Redigerer Anselm av Canterbury (avsnitt)

=== Forsoningslære ===
Av stor betydning for vesterlandsk [[teologi]] var hans [[forsoningslære]] som han utlag i ''Cur Deus Homo'' (latin: «Hvorfor ble Gud menneske?»). Det var kun Gud som var i stand til å forsone [[Adam (bibelsk person)|Adam]]s eller menneskenes synd, men soningsofferet måtte bæres frem av et menneske, og det var derfor Gud ble menneske i [[Jesus Kristus]]. Synden bestod i at menneskene hadde vendt seg bort fra Gud, og denne krenkelse kunne  godtgjøres ved ''satisfaksjon''.

Det er den såkalte ''satisfaksjonsteori'', hvor [[inkarnasjon]]en er nødvendig for å redde Guds ære.<ref>; Ifølge Johannes Sløk i ''De europæiske ideers historie'' i afsnittet om forsoningen betragtes Gud af Anselm her i billedet af den middelalderlige lensherre i hans forhold til sine lensmænd. Sløk mener, at netop ''udformningen'' af soningen er typisk for perioden – selve soningen er israelitisk og har sin rod i den jødiske offerkult.</ref>