Redigerer Angelina Grimké Weld (avsnitt)

=== En appell til kristne kvinner i Sørstatene ===

''An Appeal to the Christian Women of the South'' blei utgitt og publisert vidt av American Anti-Slavery Society.<ref>Originalteksten til «An Appeal ...» finnes på http://utc.iath.virginia.edu/abolitn/abesaegat.html. Når det oppgis sidetall i notene for øvrig her, vises det til denne kilden.</ref> Brevet er skrevet fra ei sørstatskvinne til hennes medsøstre i håp om at de bedre ville godta argumentasjonen når den kom fra en av deres egne.<ref>«As a Southerner, I have felt it was my duty to address you.» (Side 35.)</ref> Stilen er personlig og språket enkelt. Det blei svært godt mottatt av radikale slaverimotstandere, men det fikk også mye kritikk, blant annet fra Grimkés tidligere kvekermenighet. Enkelte steder i Sør-Carolina blei brevet brent offentlig.

Brevet har sju hovedargumenter:<ref>Denne oppsummeringa finnes i tekstavsnittet som begynner med «I have thus, I think, clearly proved to you seven propositions ...», side 16.</ref>
* Slaveriet står i motsetning til Uavhengighetserklæringa.
* Slaveriet er i motsetning til menneskerettighetene slik disse utgår fra Bibelen.<ref>«... the first charter of human rights given to Adam, and renewed to Noah.»</ref>
* At det finnes profetier som omtaler slaveriet, er inga unnskyldning for slavehandel.<ref>Grimké viser til historia i [[Første mosebok]], kapittel 9 der Noah sier  «Forbannet er Kanaan! For sine brødre skal han være den laveste blant slaver!» Og han sa: «Velsignet er Herren, Sems Gud! Kanaan skal være hans slave! Måtte Gud gjøre plass for Jafet. Han skal bo i Sems telt, og Kanaan skal være hans slave.»</ref>
* Slaveriet fantes ikke under den patriarkalske verdensordninga (altå på [[Abraham (bibelsk person)|Abrahams]] tid).
* Slaveriet fantes ikke under den jødiske verdensordninga. (Dette refererer også til historiene i [[Det gamle testamentet]].)
* Slaveriet reduserer mennesket til et objekt.
* Slaveriet står i motsetning til det Kristus og apostlene lærer.

Som en streng troende bruker altså Grimké kristendommen til å angripe grunnlaget for slaveriet:

::«Fordømte ikke Jesus slaveriet? La oss undersøke noen av hans bud. "Gjør mot andre som dere ønsker at andre skal gjøre mot dere." La nå hver slaveeier stille sitt eget hjerte disse spørsmåla: - Er jeg villig til å være en slave? Er jeg villig til å se kona mi være en annens slave? Er jeg villig til å se mor mi som slave, eller far min, søster mi, bror min? Om svaret er nei, så vil det si at å holde slaver er å gjøre mot andre noe en ikke ønsker at andre skal gjøre mot en sjøl eller ens nærmeste. Det er da et brudd på denne gylne regelen som blei gitt oss til å følge.»<ref>«Did not Jesus condemn slavery? Let us examine some of his precepts. "''Whatsoever'' ye would that men should do to you, do ''ye even so to them''," Let every slaveholder apply these queries to his own heart; Am I willing to be a slave – Am I willing to see my wife the slave of another – Am I willing to see my mother a slave, or my father, my sister or my brother? If ''not'', then in holding others as slaves, I am doing what I would ''not'' wish to be done to me or any relative I have; and thus have I broken this golden rule which was given me to walk by.» (Side 13.)</ref>

I brevet tar Grimké også opp sitt stadige krav om utdannelse for kvinnene og for slavene. Hun påpeker at om slavene skulle bli å fortsette som arbeidere på plantasjen, så måtte de få utdanning der.<ref>«If they wish to remain with you, pay them wages, if not let them leave you. Should they remain teach them, and have them taught the common branches of an English education; they have minds and those minds ought to be improved.» (Side 18.)</ref>