Redigerer Andorra (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Andorras historie}}
[[Fil:Andorralavella03.jpg|thumb|[[Casa de la Vall]] i [[Andorra la Vella]], opprinnelig reist i 1580, var det tradisjonelle møtestedet for [[Consell General]] inntil en ny parlamentsbygning ble tatt i bruk i 2011]]
Arkeologiske utgravninger ved [[La Margineda]] har avdekket funn datert til [[epipaleolitisk tid]], omkring {{Formatnum:11000}} år [[f.Kr.]]<ref>[http://www.santjulia.ad/index.php?option=com_content&view=article&id=500:zona-3-vall-del-gran-valira&catid=98:toponimia&Itemid=234&lang=en Zona 3: Vall del Gran Valira] {{Wayback|url=http://www.santjulia.ad/index.php?option=com_content&view=article&id=500:zona-3-vall-del-gran-valira&catid=98:toponimia&Itemid=234&lang=en |date=20151008042813 }}, Comú de Sant Julià de Lòria. Besøkt 19. juli 2011.</ref> Dette er de eldste spor etter menneskelig bosetning i Andorra. Lite er imidlertid kjent om landets historie inntil de første bevarte skrevne kilder fra 800-tallet.<ref name="Cavero" />

Andorra er den siste selvstendige staten i [[Marca Hispanica]], og det fortelles at Andorra fikk sin frihet av [[Karl den store]] i bytte mot deres innsats i krigen imot [[maurerne]]. [[Karl I av Burgund]] ga i 843 [[Greve av Urgell|greven av Urgell]] overherredømme over området. I 1133 tilfalt det biskopen av [[bispedømmet Urgell]]. Biskopen av Urgell søkte beskyttelse av herren av Cabó. Ved ekteskap gikk denne adelsfamiliens rettigheter i 1208 over til [[Greve av Foix|greven av Foix]], som holdt til på nordsiden av Pyreneene. Dette skapte en konflikt om hvem som hadde overhøyhet over Andorra. 

I 1278 ble konflikten løst ved en ''paretage'' (traktat) der man delte overherredømmet av Andorra mellom greven av Foix og biskopen av Urgell. Traktaten ble bekreftet i 1288 og herfra finnes opphavet til den delte overhøyheten over Andorra, med like rettigheter for de to samfyrstene, en ordning som har vart fram til vår tid. I 1589 ble [[Henrik IV av Frankrike|Henrik av Navarra]] konge av Frankrike. Han var også greve av Foix og i 1606 overførte han sine suverene rettigheter til Andorra til den franske krone. Etter [[den franske revolusjon]] erklærte [[Napoléon Bonaparte|Napoléon]] i 1806 at Frankrike overtok kongens tidligere rolle. Republikken Frankrikes president er nå samfyrste av Andorra. 

{{Sitat|'''3. Andorra,''' af Fladeindhold 452 km² og med {{formatnum:6000}} Indbyggere, Spaniere, er beliggende i Pyrenæerne paa Grænsen mellem Frankrige og Spanien. Andorra er Fristat, men staar under Frankriges (og den spanske Biskop af Urgels) Lensoverhøihed. Et Generalraad fører Regjeringen. Det bestaar af 24 Medlemmer, nemlig 12 Konsuler valgte for Aaret af de over 25 Aar gamle Familiefedre i Andorras 6 Kommuner, og de 12 for det foregaaende Aar valgte Konsuler. Der vælges 2 aarlig for hver Kommune, og de maa være over 30 Aar gamle. Generalraadet vælger en Syndikus paa Livstid og en Vicesyndikus. Disse er tillagt den udøvende Magt. Frankrige og den spanske Biskop i Urgel udnævner hver en ''Viguier'' (Statholder), som har med Strafferetspleien, og vexelvis en Civil dommer.<br />
Til Frankrige betaler Andorra 960 Frcs. aarlig i Skat og til den spanske Biskop i Urgel 460 Frcs.<br />
Fristatens Fremkomst skriver sig fra Karl den stores Tid, omkring Aar 800. Folket er endnu paa Hyrdelivets patriarkalske Standpunkt.|''Almenfattelig Udsigt over fremmede <br />Landes Statsforfatning'',<br />(Hvad enhver bør vide, bd. 2),<br />Kristiania: Cammermeyer, 1894, s. 4|left}}

Grunnet Andorras isolerte beliggenhet har landet befunnet seg utenfor de viktige begivenhetene i europeisk historie. Andorras internasjonale status forble uavklart og på 1950-tallet utviklet det seg uenighet mellom de to samfyrstene om hvem som hadde rett til å representere Andorra internasjonalt.<ref name="Emerson" /> Frankrike hevdet enerett til dette, noe som ble bestridt av biskopen av Urgell. Først i 1993 ble landets status avklart ved Traktaten om godt naboskap, vennskap og samarbeid mellom Andorra og de to nabolandene.<ref name="traktat" /> I traktaten anerkjenner Frankrike og Spania Andorras [[suverenitet]], noe som ryddet av veien uklarheter om landets internasjonale status. 

Anerkjennelse fra flere andre stater fulgte og Andorra kunne bli medlem av internasjonale mellomstatlige organisasjoner. Andorra ble medlem av [[FN]] i 1993. Medlemskap i [[Europarådet]] fulgte i 1994 og i [[OSSE]] i 1996. Ordningen med to samfyrster er fremdeles der, men fra 1993 er de to samfyrstene symbolske statsoverhoder. Suvereniteten utgår fra det andorranske folk. I tillegg til medlemskapet i FN og mange av særorganisasjonene i FN-systemet, er Andorra medlem av en rekke andre internasjonale organisasjoner, som eksempelvis [[La Francophonie]]. Landet er ikke medlem av [[EU]], men er en del av EUs tollunion.

Andorra har hatt representative institusjoner siden [[middelalderen]]. I 1419 ble Consell de la Terra opprettet, der de mektigste familiene valgte representanter rådet. Mellom 1866 og 1868 ble landets politiske system reformert og demokratisert gjennom ''Nova Reforma''. Overhodene i hver husholdning fikk stemmerett, rådet skiftet navn til [[Consell General]] og med en valgperiode på fire år. I 1933 ble det innført [[stemmerett]] for menn. [[Kvinnelig stemmerett|Kvinner]] fikk stemmerett i 1970.<ref name="Emerson" />

I 1981 kom det til enighet om reform av landets politiske system og fra 1982 av fikk Andorra en regjering valgt av det folkevalgte generalrådet. Selv om det da ble innført parlamentarisme, forble maktfordelingen mellom samfyrstene og de valgte organene uavklart. En grunnlovsprosess ble igangsatt i 1990 og en ny grunnlov ble i 1994 godkjent i folkeavstemning. Folket er etter denne representert ved en folkevalgt forsamling og den utøvende makt ligger i regjeringen valgt av parlamentet. Samfyrstenes makt som statsoverhoder er i stor grad symbolsk.