Redigerer Andes (avsnitt)

== Befolkning == 
Andes har en stor [[Amerikanske urfolk og stammefolk|urbefolkningsbosetning]] i {{nowrap|2 000 –}} {{nowrap|3 000 m}} høyde. Menneskene som lever der har tilpasset seg både den tynne luften og temperaturutvekslingen mellom dag og natt.

=== Historie === 
 
Andesfjellene danner en nord-sør-akse med kulturelle påvirkninger. Kulturutvikling over lang tid kulminerte i utvidelsen av [[Inkariket]] i det sentrale Andes i løpet av det 15. århundre. Inkaene dannet denne sivilisasjonen gjennom [[Imperialisme|imperialistisk]] [[militarisme]], så vel som et forsiktig og nøye kontrollert styre.<ref>{{Kilde bok | etternavn = D'Altroy | fornavn = Terence N. | tittel = The Incas | forlag =  Blackwell Publishing | år =  2003 | isbn = 9780631176770 | språk = engelsk}}</ref> Styresmaktene sponset bygging av [[akvedukt]]er og [[vei]]er i tillegg til den eksisterende infrastrukturen. Noen av disse konstruksjonene eksisterer fortsatt i dag. 
 
Svekket av europeiske sykdommer som de ikke hadde [[immunitet]] mot og sivile kriger, ble inkaene beseiret i 1532 av en allianse bestående av titusener av allierte fra nasjoner de hadde underkastet (f.eks. [[Huancafolket|huanacaene]], [[Chachapoyafolket|chachapoyaene]] og [[Cañarifolket|cañariene]]) og en liten hær på 180 spanjoler ledet av [[Francisco Pizarro]]. En av de få inkabyene spanjolene aldri fant i løpet av sin erobring var [[Machu Picchu]], som lå skjult på en topp på østsiden av Andes hvor fjellkjeden heller ned mot [[Amazonas]]. Noen av de overlevende språkene til de andinske folkene er i språkfamiliene [[quechua]] og [[Aymaranske språk|aymara]]. [[Woodbine Parish]] og [[Joseph Barclay Pentland]] undersøkte en stor del av det bolivianske Andes fra 1826 til 1827.
 
=== Byer === 
[[Fil:La Paz Skyline.jpg|thumb|La Paz i Bolivia er verdens høyestliggende hovedstad.]] 
I moderne tid er de største byene i Andes [[Bogotá]] i Colombia, med en befolkning på rundt åtte millioner, [[Santiago de Chile|Santiago]] i Chile og [[Medellin]] i Colombia. [[Lima]] i Peru er en kystby ved foten av Andes, og er den største byen i alle Andeslandene. Det er hovedsetet til [[Det andiske fellesskap]]. 
 
[[La Paz]] huser den bolivianske regjeringen og er den høyestliggende hovedstaden i verden, i en høyde på omtrent {{convert|3650|m|0|abbr=on}}. Byen [[El Alto]], som tidligere ble regnet som en forstad til La Paz, men fikk status som egen by i 1987, strekker seg opp til {{convert|4200|m|0|abbr=on}}.

Andre byer i eller nær Andesene inkluderer [[Arequipa]], [[Cusco]] og [[Huancayo]] i Peru, [[Quito]] og [[Cuenca (Ecuador)|Cuenca]] i Ecuador, [[Cochabamba]], [[Oruro]] og [[Sucre (Bolivia)|Sucre]] i Bolivia, [[Mendoza]], [[San Miguel de Tucumán|Tucumán]], [[Salta (Argentina)|Salta]], og [[San Juan (Argentina)|San Juan]] i Argentina, [[Rancagua]] i Chile, [[Cali]], [[Cucuta]], [[Bucaramanga]], [[Pereira (Colombia)|Pereira]], [[Pasto]], [[Villavicencio]] og [[Manizales]] i Colombia, og [[Barquisimeto]], [[San Cristóbal (Venezuela)|San Cristóbal]], [[Mérida (Venezuela)|Mérida]], og [[Valera]] i Venezuela. Byene [[Caracas]], [[Valencia (Venezuela)|Valencia]] og [[Maracay]] er i [[Cordillera de la Costa]], som er en omdiskutert utvidelse av Andes helt nord i Sør Amerika.

=== Transport ===

De største byene er knyttet sammen med [[asfalt]]erte veier, mens mindre byer ofte er bundet sammen av grusveier, noe som kan kreve kjøretøy med [[firehjulstrekk]].<ref name="andesmap">{{Kilde www | url = http://andes.zoom-maps.com/ | tittel = Travel map of Western South America and the Andes | utgiver = zoom-maps.com | besøksdato = 8. april 2018 | språk = engelsk | arkiv-dato = 2010-09-24 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20100924154519/http://andes.zoom-maps.com/ | url-status=død }}</ref> 
 
[[Fil:Pico Humboldt y su glaciar.jpg|thumb|right|300px|Andes i [[Mérida (delstat)|Mérida]], Venezuela]] 
 
Det grove terrenget har historisk sett gjort det for dyrt for de fleste naboland å bygge gode veier og [[jernbane]]r som krysser Andes for å knytte landene sammen, selv med moderne [[bygningsingeniør]]kunst. Det var ikke før ganske nylig at endene på noen hovedveier som lå ganske nær hverandre fra øst og vest ble koblet sammen.<ref>{{Kilde www | url = http://www.lanacion.com.ar/1159492-jujuy-apuesta-a-captar-las-cargas-de-brasil-en-transito-hacia-chile | tittel = ''Jujuy apuesta a captar las cargas de Brasil en tránsito hacia Chile'' | fornavn = Emiliano | etternavn = Galli | utgiver = La Nación | dato = 7. august 2009 | besøksdato = 22. juli 2011 | språk = spansk}}</ref> Mye av transporten av passasjerer skjer via fly. 
 
Det er imidlertid en jernbane som forbinder Chile med Argentina via Andes, og det er andre som gjør den samme forbindelsen via Sør-Bolivia. Se jernbanekart over regionen. 
 
Det er en eller flere motorveier i Bolivia som krysser Andes. Noen av disse ble bygget under en krig mellom Bolivia og [[Paraguay]] for å transportere bolivianske tropper og forsyninger til krigsfronten i lavlandet i sørøstlige Bolivia og vestlige Paraguay. 
 
I flere tiår hevdet Chile eierskap av land på den østlige delen av Andesfjellene. Disse kravene ble imidlertid forlatt i 1870 under [[Salpeterkrigen]] mellom Chile, det allierte Bolivia og Peru, i en diplomatisk avtale for å holde Argentina ute av krigen. Den chilenske hæren og marinen beseiret de allierte styrkene fra Bolivia og Peru, og Chile overtok Bolivias eneste provins på Stillehavskysten. Bolivia har vært helt [[Liste over verdens innlandsstater|uten kystlinje]] siden dette. De bruker nå for det meste [[havn]]er i Øst-Argentina og [[Uruguay]] til sin internasjonale handel fordi landets diplomatiske forbindelser med Chile har vært suspendert siden 1978. 
 
[[Fil:Peruvianterracefarmers.jpg|thumb|Peruanske bønder sår mais og bønner.]] 
=== Landbruk === 
 
På grunn av fjellskråningene har [[terrasse]]jordbruk vært en vanlig praksis. Dette ble imidlertid ikke veldig vanlig før inkaenes imperialisme var på det sterkeste, da et stadig voksende rike krevde større tilgang på ressurser. [[Potet]] har lenge hatt en svært viktig rolle som mat for befolkningen. [[Mais]] var også en viktig avling for disse menneskene, og ble brukt til produksjon av [[chicha]], viktig for indianere fra Andes. For tiden er [[tobakk]], [[bomull]] og [[kaffe]] de viktigste eksportavlingene. [[Coca]], til tross for utryddelsesprogrammer i enkelte land, forblir en viktig avling for lovlig lokal bruk i mildt stimulerende [[urtete]], og er både kontroversielt og ulovlig for produksjon av [[kokain]].

I områder uten kunstig vanning er [[beite]] den vanligste typen arealbruk. I regntiden (som sommeren) blir en del av beiteområdene brukt til dyrking (hovedsakelig poteter, bygg, bønner og hvete). 
 
==== Irrigasjon ==== 
[[Fil:Women_irrigators_in_the_Andes.jpg|thumb|left|Vanning av land i peruansk Andes.]] 
Teknikker for kunstig vanning har eksister i Andesfjellene i så mye som 6000 år, og særlig inkaene hadde avanserte systemer for å vanne avlingene. 
 
Vanning er nyttig i å framskynde veksten til sommeravlingen, noe som garanterer et tidlig utbytte i perioder med matmangel. I tillegg kan mais dyrkes høyere opp i fjellet (til 3800 m) dersom man kan så tidligere. I tillegg muliggjør irrigasjon dyrking i frostsesongen (vinter) og tillater dyrking av frostresistente vegetabilske avlinger som [[løk]] og [[gulrot]].<ref>{{Kilde artikkel | forfatter = W. van Immerzeel | tittel = ''Irrigation and erosion/flood control at high altitudes in the Andes.'' | publikasjon = Annual Report 1989 | side = s. 8 – 24 | utgiver = International Institute for Land Reclamation and Improvement, Wageningen, Nederland | url = 
 https://www.waterlog.info/pdf/andes.pdf | språk = engelsk}}</ref>

=== Gruvedrift === 
Andesfjellene ble berømt for sin mineralske rikdom i løpet av den spanske koloniseringen av Sør-Amerika. Selv om urbefolkningen i Andes laget seremonielle smykker av gull og andre metaller, ble mineralforekomstene i Andes først utvunnet i stor skala etter den spanske ankomsten. [[Potosí]] i dagens [[Bolivia]] og [[Cerro de Pasco]] i Peru var blant de viktigste gruvene i det spanske imperiet i den nye verden. [[Río de la Plata]] og [[Argentina]]<ref>{{Kilde www | url = http://www.argentine-embassy-uk.org/docs_eng/links/links_information_argentina.shtml | tittel = Information on Argentina | utgiver = Argentinas ambassade i London | besøksdato = 8. april 2018 | språk = engelsk}}</ref> har fått sine navn etter sølvet av Potosí.

[[Chile]]s og [[Peru]]s gruvedrift i Andes plasserer dem som henholdsvis største og tredje største produsent av [[kobber]] i verden. I Peru befinner også den fjerde største gullgruven i verden seg, [[Yanacocha]] i [[Cajamarca (region)|Cajamarca-regionen]]. I boliviansk Andes produseres hovedsakelig [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], men historisk hadde sølvgruvedrift en stor innvirkning på [[den spanske prisrevolusjonen]] i 1700-tallets Europa.