Redigerer Anders Lange (avsnitt)

==== Anders Langes Parti ====

Lange hadde på [[1960-tallet]] uten å lykkes, forsøkt å etablere et nytt politisk parti. At han lyktes da han forsøkte igjen i 1973, forklares med flere forhold.<ref name="Bjørklund_2000" /> Tiden var inne i 1973 for et skattenekter- og anti-establishment-parti, og forklares blant annet av følgende:
* Den borgerlige regjeringen hadde skuffet sine velgere. Under [[Per Bortens regjering|Borten-regjeringen]] kom en kraftig stigning i skattenivået. Den hadde blant annet innført [[moms]]. Mange følte at den borgerlige regjeringen ikke innfridde det borgerlige velgere forventet etter et mangeårig sosialdemokratisk styre. Skattetrykket var blitt mer plagsomt enn før.
* Dette og andre forhold skapte et inntrykk av at Borten-regjeringen ikke var et alternativ til høyre for [[Arbeiderpartiet]]. «Gammelpartiene» var blitt for like. 
* [[Den europeiske union|EF]]-striden og folkeavstemningen om EF i 1972 hadde bidratt til at de tradisjonelt sterke bindingene og autoritetsbåndene mellom parti og velgere hadde begynt å løsne, slik at velgermobiliteten var økt. Dette beredte grunnen for et nytt alternativ på borgerlig side.
* [[Stortingsvalget]] i 1973 var blant de første stortingsvalgene der fjernsynet spilte en rolle. Det nye partiet med sin alt annet enn puritanske partiformann, fikk godt gjennomslag i det nye og kraftfulle mediet.
Anders Langes Parti fikk 5,0 % av stemmene i stortingsvalget i 1973 ({{formatnum:107784}} stemmer) og fire mandater.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/25-3.html|tittel=Tabell 25.3 Stortingsvalg. Godkjente stemmer etter parti1. Prosent|besøksdato=2020-05-28|verk=www.ssb.no}}</ref> Fra Oslo ble Anders Lange selv valgt inn. En av de andre fire representantene som fikk plass var [[Erik Gjems-Onstad]], som senere ble ekskludert fra Frp og gjorde seg bemerket som innvandringsmotstander.

Da Lange gikk bort året etter, høsten 1974, kom [[Carl I. Hagen]], som var 1. vararepresentant på Anders Langes partiliste, inn på Stortinget, men da som representant og leder for [[Reformpartiet (1974-1975)|Reformpartiet]]. Hagen var da han tok sete i Stortinget utmeldt av ALP. ALP og Reformpartiet ble senere forent igjen, og ble i 1977 omdøpt til [[Fremskrittspartiet]].