Redigerer Analogi (språkvitenskap) (avsnitt)

=== Fra fonologien ===
Endringene i [[kvantitet]]ssystemet fra [[Norrønt (språk)|norrønt]] til moderne norsk kan fremstilles som en fonologisk analogi.<ref group="note">Fremstillingen her er litt forenklet i forhold til Garmann.</ref> Norrønt hadde fire kvantitetsmønster i [[trykksterk]] [[stavelse]] (V = [[vokal]]; C = [[konsonant]])
# VC – td ''dag'' [ˈdaɣ]
# VːC – td ''hús'' [ˈhuːs]
# VCː – td ''mann'' [ˈ#enː]
# VːCː – td ''rétt'' [ˈreːtː]
Mønsteret (1) og (4) var mindre vanlige enn (2) og (3), og det første som skjedde fra overgangen fra norrønt til [[mellomnorsk]], var:
* a. (1) ble til (2) eller (3)
* b. (4) ble til (3)
I Nord-Gud''b''randsdalen har ennå bare endring ''b'' skjedd, i deler av [[Setesdal]]en bare endring ''a''. I resten ''a''v landet har både ''a'' og ''b'' skjedd, med mindre unntak.

Visse typer endringer som ofte blir sett på som "folkeetymologiske" (sjå avsnittet "Fra leksikon" over), kan kanskje tolkes som fonologisk analogi. Det er relativt vanlig at ordet legitimasjon blir uttalt som om det var skrevet ''legimitasjon'', trolig fordi …mitasjon er en vanligere fonemsekvens enn ''…timasjon''.<ref group="note">Jf. Gundersen (1995).</ref>