Redigerer Amerikanske urfolk (avsnitt)

== Jordbruk ==
[[Fil:Buffalo Hunt.jpg|thumb|Prærieindianer til hest på bisonjakt, maleri av George Catlin, 1844]]
I løpet av tusenvis av år, [[Domestisering|domestiserte]], avlet og kultiverte urbefolkningen i Amerika en stor rekke av plantearter. Disse artene utgjør i dag 50–60 prosent av alle avlinger i verden.<ref>[http://www.allbusiness.com/agriculture-forestry-fishing-hunting/331083-1.html «Native Americans: The First Farmers»], ''AgExporter'' 1. oktober 1999. Allbusiness.com.</ref> I bestemte tilfeller utviklet urfolket fullstendig nye arter og stammer gjennom [[Avl|kunstig utvelgelse]], noe som var tilfellet med domestisering og kultiveringen av [[mais]] fra [[Grasfamilien|en gressart]] i dalene i sørlige Mexico. Tallrike slike landsbruksprodukter har beholdt sine opprinnelige navn på andre språk.

Høylandene i Sør-Amerika var et senter for tidlig jordbruk. Genetisk undersøkelser av stort mangfold av oppdyrkelige og ville arter antyder at [[potet]]en har en enkelt opprinnelse i området av sørlige [[Peru]],<ref>Spooner, D.M. et al. (2005): [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1253605 «A single domestication for potato based on multilocus amplified fragment length polymorphism genotyping»] i: ''PNAS'' '''102''' (41): 14694–14699. doi:[https://dx.doi.org/10.1073%2Fpnas.0507400102 10.1073/pnas.0507400102]. PMC [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1253605 1253605]. PMID [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1253605 16203994]. [http://www.cipotato.org/pressroom/press_releases_detail.asp?cod=17&lang=en Populærvitenskapelig sammendrag]   {{Wayback|url=http://www.cipotato.org/pressroom/press_releases_detail.asp?cod=17&lang=en |date=20110426183520 }}</ref> fra en art i ''Solanum tuberosum ssp. tuberosum''. Over 99 prosent av alle moderne kultiverte poteter verden over er etterkommere av en underart stedegen til sørlige og sentrale [[Chile]],<ref>Miller, N (29. januar 2008): [http://www.eurekalert.org/pub_releases/2008-01/uow-uds012908.php «Using DNA, scientists hunt for the roots of the modern potato»] i: ''American Association for the Advancement of Science''.</ref> ''Solanum tuberosum ssp. tuberosum'', hvor den ble kultivert så lenge siden som 10 000 år siden.<ref>Solis, J.S.; Anabalón Rodríguez, Leonardo et al. (2007): [http://www.scielo.cl/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0717-34582007000300011&lng=en&nrm= «Molecular description and similarity relationships among native germplasm potatoes (Solanum tuberosum ssp. tuberosum L.) using morphological data and AFLP markers»] i: ''Electronic Journal of Biotechnology'' '''10''' (3): 0. doi:[https://dx.doi.org/10.2225%2Fvol10-issue3-fulltext-14 10.2225/vol10-issue3-fulltext-14].</ref><ref>Francis, John Michael (2005): [http://books.google.com/?id=OMNoS-g1h8cC&pg=PA867&dq=artistic+potato ''Iberia and the Americas'']. ABC-CLIO. ISBN 978-1-85109-421-9.</ref> I henhold til George Raudzens, «Det er åpenbart at i førkolumbiske tider strevde en del grupper med å overleve og ofte led under matmangel og sult mens andre hadde en variert og vesentlig diet.»<ref>Raudzens, George (2003): [http://books.google.com/books?id=_PFSc4kCyxcC&pg=PA190&dq#v=onepage&q=&f=false ''Technology, disease, and colonial conquests, sixteenth to eighteenth centuries: essays reappraising the guns and germs theories'']. BRILL. ISBN 0-391-04206-8, s. 190</ref> Den vedholdende tørken i tiden rundt [[850]] e.Kr. som sammenfalt med sammenbruddet til den klassiske [[Mayakulturen|mayasivilisasjonen]], og «sulten i En Hare», det vil si år [[1454]] e.Kr.<ref>Hassig, Ross (Sommer 1981): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/3629708?sid=21105936173441&uid=2&uid=3738744&uid=2129&uid=70&uid=4 «The Famine of One Rabbit: Ecological Causes and Social Consequences of a Pre-Columbian Calamity»] i: ''Journal of Anthropological Research'' '''37''' (2), s. 172-182</ref> var en betydelig katastrofe i Mexico.<ref>Gill, Richardson Benedict (2000): [http://books.google.com/books?id=DRt5RnlBTq0C&pg=PA123&dq#v=onepage&q=&f=false ''The great Maya droughts: water, life, and death'']. UNM Press. ISBN 0-8263-2774-5, s. 123</ref> «En Hare» er det første året av 52-årige aztekiske kalendersyklus.<ref>Therrell, Matthew D.; Stahle, David W. (September 2004): [http://journals.ametsoc.org/doi/pdf/10.1175/BAMS-85-9-1263 «Aztec Drought and the 'Curse of One Rabbit'»] (PDF) i: ''Bulletin of the American Meteorological Society'' '''85''' (9), s. 1263–1272. doi:[http://dx.doi.org/10.1175/BAMS-85-9-1263 85-9-1263], [http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/BAMS-85-9-1263 sammendrag]</ref>

[[Fil:Pisac Terrassen medium.jpg|thumb|left|[[Andes]]fjellene i inkaenes hellige dal i dagens Peru. Inkaenes jordbruksterrasser er fortsatt i bruk av deres etterkommere, [[quechua]]talende høyfjellsbønder.]]
Innfødte i Nord-Amerika begynte å praktisere jordbruk for omtrentlig 4 000 år siden, sent i den arkaiske perioden i de nordamerikanske kulturer. Teknologien hadde hatt framgang til det punkt hvor keramikk var blitt vanlig og skogrydding i liten skala var blitt mulig. Samtidig hadde arkaiske indianere begynt å kontrollere [[ild]]. Det ble utført bevisst nedbrenning av vegetasjonen, [[svedjebruk]], men kanskje også for å begrense konsekvensene av naturlige branner. Med skogrydding var det lettere å reise og gjorde det mulig å dyrke urter og bærplanter som var viktige både som [[medisin]], smakstilsetning og mat.<ref>Owen, Wayne (2002): [http://www.srs.fs.usda.gov/sustain/report/terra2/terra2.htm «Chapter 2 (TERRA–2): The History of Native Plant Communities in the South»]. ''Southern Forest Resource Assessment Final Report''. U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Southern Research Station.</ref>

I de store elvedalen til elven [[Mississippi (elv)|Mississippi]] merket europeerne at urbefolkningen administrerte skogslunder med nøtte- og frukttrær ikke langt fra byene og landsbyene, og deres hageanlegg og oppdyrkede marker. Lengre unna ble bevisst brenning benyttet i skog- og prærieområder for menneskeskapt landskapsendring.<ref>Lentz, David L. red. (2000): ''Imperfect balance: landscape transformations in the Precolumbian Americas''. New York: Columbia University Press. ISBN 0-231-11157-6. s. 241–242</ref>

Mange av avlinger ble først domestisert av urbefolkningen i Amerika er i dag framstilt og benyttet globalt. Det fremste blant disse landbruksproduktene er mais. Andre viktige landbruksprodukter som er blitt vanlige og som har opphav i opprinnelige kulturen i Amerika er [[maniok]] (kassava), [[chiafrø]], [[gresskar]], pintobønner, [[hagebønne]]r, limabønner, [[tomat]], [[potet]], [[avokado]], [[peanøtt]]er, [[kakao]], [[vanilje]], [[hagejordbær]] (først dyrket i Bretagne etter å ha blitt krysset fram av to planter fra Amerika på 1750-tallet)<ref>Hagejordbær ble først dyrket i [[Bretagne]] etter å ha blitt krysset fram ved ''Fragaria virginiana'' fra østlige Nord-Amerika og ''Fragaria chiloensis'', som ble fraktet fra Chile av [[Amédée-François Frézier]] i 1714.</ref> [[paprika]] (inkludert ulike varianter av [[pepperfrukt]]er, [[jalapeño]], [[Paprikaslekta|chilipepper]]), solsikkefrø, [[gummi]], [[brasiltre]], [[chicle]] (benyttet for lage [[tyggegummi]]), [[tobakk]], [[koka]] (som har gitt både [[Coca-Cola]] og [[kokain]]) og en del arter av [[bomull]].

Hva som skilte matproduksjonen i [[Den nye verden]] og [[Den gamle verden]] var Amerikas mangel på trekkdyr (og ridedyr) som kunne domestiseres. Sør-Amerika hadde [[lama]] og [[alpakka]] som egnet seg, og manglet helt et dyr som [[hest]], som først ble importert med europeerne. Da noen hester stakk fra de europeiske bosetningene, overtok urfolkene arten begjærlig før det hadde gått en generasjon på slutten av [[1600-tallet]]. I begynnelsen av [[1800-tallet]] var prærieindianerne berømte for sin dyktighet som ridende krigere og [[bison]]jegere til hest. [[Sau]]en kom med spanjolene og omformet [[navajo]]samfunnet på lignende vis. De vevde ullteppene som navajoene i dag er kjent for er et resultat av dette kulturbidraget.<ref>Diamond, Jared (2011): ''Våpen, pest & stål'', Oslo: Spartacus, s. 173</ref> [[Mesoamerika]] var en flaskehals som bremset spredningen av kulturplanter og domestiserte dyr mellom Nord- og Sør-Amerika. «Fem tusen år etter at lamaen var blitt domestisert i [[Andes]]fjellene, var olmekerne, mayaene, aztekerne og alle andre urfolkene i Mexico fremdeles uten pakkdyr og uten noen spiselige husdyr unntatt hunder.»<ref>Diamond, Jared (2011): ''Våpen, pest & stål'', Oslo: Spartacus, s. 196</ref>

;Omtrentlig historisk løpetid for sivilisasjonsutvikling

Følgende tabell fra [[Jared Diamond]]<ref name="Diamond">Diamond, Jared (2011): ''Våpen, pest & stål'', Oslo: Spartacus, s. 368-369</ref> gir en sammenstilning av utviklingen for de ulike deler av Amerika (sammenlignet med [[England]] i Den gamle verden). Under punktet for dyrehold er hunden utelatt da den ble domestisert tidligere enn andre til matproduksjon i både [[Eurasia]] og Amerika. Høvdingdømmer er utledet fra arkeologiske funn fra gravfunn, arkitektur og bosetningsmønstre. Tabellen er svært forenklet fra komplekse mengder av historiske data. Et forbehold er tidsforløpet at det er akademisk diskusjon om hvor gammel matproduksjonen for Amrika, og er stadig under revurdering.<ref name="Diamond" />
{| class="wikitable"
|-
!  !! Andesfjellene !! Amazonas !! Mesoamerika !! Østlige Nord-Amerika !! ''England''
|-
| '''Planteforedling''' || senest 3000 f.Kr. || 3000 f.Kr. || senest 3000 f.Kr. || 2500 f.Kr. || 3500 f.Kr.
|-
| '''Dyrehold''' || 3500 f.Kr. || ? || 500 f.K.r || --- || 3500 f.Kr.
|-
| '''Keramikk''' || 3100-1800 f.Kr. || 6000 f.Kr. || 1500 f.Kr. || 2500 f.Kr. || 3500 f.Kr.
|-
| '''Landsbyer''' || 3100-1800 f.Kr. || 6000 f.Kr. || 1500 f.Kr. || 500 f.Kr. || 3000 f.Kr.
|-
| '''Høvdingdømmer''' || senest 1500 f.Kr. || 1 e.Kr. || 1500 f.Kr. || 200 f.Kr. || 2500 f.Kr.
|-
| '''Metallredskaper'''<br /> (kobber/bronse) || 1000 f.Kr. || --- || --- || --- || 2000 f.Kr.
|-
| '''Stater''' || 1 e.Kr. || --- || 300 f.Kr. || --- || 500 e.Kr.
|-
| '''Skriftspråk''' || --- || --- || 600 f.Kr. || --- || 43. e.Kr.
|-
| '''Jernredskaper''' || --- || --- || --- || --- || 650 f.Kr.
|}