Redigerer Ambient (avsnitt)

== Norsk ambient ==
Det finnes en rekke dyktige norske komponister og musiker innen ambient sjangeren. Den mest kjente er kanskje [[Biosphere (musiker)|Biosphere]] (Geir Jenssen) som har gitt ut en rekke internasjonalt anerkjente album på 1990-tallet og senere. Hans album fra 1997, ''[[Substrata]]'', ble i 2016 rangerte av Pitchfork som nummer 38 på listen over de 50 beste ambientalbumene gjennom tidene. Pitchfork fremhever albumets reise i planetsystemet, der lysende abstraksjoner danser mot illusjonen av et uendelig rom, og isolasjonstanken, der det vektløse mørket sender lytterne på reiser dypt inn i sinnet, med langsomme basspulser og enkelte ganger sprudlende gitartone. På ''Substrata'' finer man spor som «Uva-Ursi» og på ''Cirque'' (2000) «Nook & Cranny» og på ''Inland Delta'' (2023) spor som «Delta Function».<ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/lists/Norwegian-Ambient-Artists/360450|tittel=Norwegian-Ambient-Artists}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/artist/3956-Biosphere|tittel=Discogs}}</ref>

En annen kjent norsk komponist og musiker er [[Erik Wøllo]]. Wøllo spiller gitarer og synthesizere og har bakgrunn i ulike sjangre. Han har gitt ut over 30 album, blant annet ''[[Traces (Erik Wøllo-album)|Traces]]'' (1985) med spor som «The Boat 2» og ''[[Recurrence]]'' (2021) med «The Presence of Future». Han har samarbeidet med er rekke respekterte ambient musikere som Steve Roach på albumene ''Stream of Thought'' (2009) og ''The Road Eternal'' (2011), [[Bernhard Wöstheinrich]] på ''Arcadia Borealis'' (2009) og ''Weltenuhr'' (2014), [[Byron Metcalf]] ''Earth Luminous'' (2016), [[Michael Stearns]] ''Convergence'' (2020), [[Ian Boddy]] ''Frontiers'' (2012), ''EC12'' (2014), ''Meridian'' (2018) og ''Revolve'' (2023) og flere andre. ''Revolve'' ble kåret til årets beste Ambient album i 2023 og mottok den Tyske musikk prisen [[Schallwelle Award]].

[[Jan Bang]] er en norsk musiker, plateprodusent og professor i elektronisk musikk ved [[Universitetet i Agder]]. Bang skapte begrepet Live Sampling i 1996. Han er en av Norges mest dyktige og innflytelsesrike produsenter, kjent for å skape musikk i skjæringspunkter mellom sjangere og stemninger. Hans musikk inneholder ofte inspirasjon fra [[jazz]] og [[Popmusikk|pop]]. Han har samarbeidet med en rekke musikere og i 2024 ga han ut albumet ''Reading the Air'' hvor [[Anneli Drecker]], [[Simin Tander]] og [[Benedikte Kløw Askedalen]] bidrar med sang.

Også den norske jazzgruppen [[Veslefrekk]] begir seg på flere album inn i ambient sjangeren, som på spor som «Flate» fra 1994 albumet ''Veslefrekk''. Trompetisten [[Arve Henriksen]] spiller i gruppen, men har også gitt ut flere soloalbum, det første var ''Sakuteiki'' i 2001 med spor som «Shrine». Arve Henriksen spiller også sammen med [[Christian Wallumrød]], Jan Bang og [[Erik Honoré]] på albumet ''Birth Wish'' fra 2000. Her finner man foruten tittelsporet også «Zero Visibility». Også [[Tromsø]] duoen [[Information (duo)|Information]] har et ben i jazz, og det andre enkelte ganger i [[glitch]] og andre ganger i ambient, som i «Plot Ratio (Replug)» fra albumet ''Biomekano'' (2002). Det er flere andre jazzmusikere som også har gitt ut ambient låter, for eksempel på det flotte albumet ''[[Duplex Ride]]'' fra 1998, med spor som «Pennywhistle Poem», av [[Sidsel Endresen]] og [[Bugge Wesseltoft]].

Et av de prosjektene som ligger et sted mellom new-age og ambient er [[Amethystium]] (Øystein Ramfjord). Albumutgivelsene er ''[[Odonata (album)|Odonata]]'' (1999), ''[[Aphelion (album)|Aphelion]]'' (2003), ''[[Evermind]]'' (2004), ''[[Isabliss]]'' (2008) og ''[[Transience]]'' (2014), alle kom inn topp 10 på [[Billboard]] New Age Albums-listen. [[Discogs]] beskriver Amethystium som "lydsporet til en reise – mellom lys og mørke, menneskelighet og fantasi. En drømmende blanding av ambient electronica, verdensmusikk og neoklassisk darkwave, musikken går i et stramt tau mellom lykkefølelse og melankoli, og tar lytterne med på en følelsesladet flukt fra det ordinære".<ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/artist/178886-Amethystium|tittel=Discogs}}</ref>

Norsk [[black metal]] og [[heavy metal]] har gjort seg bemerket langt utenfor landegrensene og også innen [[dark ambient]] finnes det flere kjente norske band. [[Deathprod]] (Helge Sten) er kjent fra samarbeidet med band som [[Supersilent]] og [[Motorpsycho]]. Sammen med Motorpsycho og [[The Source]] ga han i 1999 ut ''[[Roadwork vol 2 – The MotorSourceMassacre|Roadwork, Vol. 2]]'', med «Dreams», men han har også utgitt flere egne album som Deathprod. ''Morals and Dogma'' som kom i 2004 inneholdt «Dead People’s Things», albumet ble i 2016 rangerte av Pitchfork som nummer 50 på listen over de 50 beste ambientalbumene gjennom tidene. Av andre album kan nevnes ''Compositions'' (2023) med spor som «Composition 1», «Composition 2» og «Composition 4» for å nevne noen. I 1998 samarbeidet han med Biosphere på albumet ''Nordheim Transformed'' hvor de tok for seg og manipulert originale opptak av den norske elektroniske musikkpioneren [[Arne Nordheim]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/artist/48347-Deathprod|tittel=Discogs}}</ref>

[[Svartsinn]] (Jan Roger Pettersen) fra [[Trondheim]] har på 2000-tallet laget mye bra innen dark ambient sjangeren, albumet ''Elegies for the End'' kom i 2012 og inneholdt spor som «September Dirge». [[Mortiis]] fra [[Notodden]] startet som et soloprosjekt av Håvard Ellefsen. De har gitt ut over 20 album og på albumet de ga ut i 2020, ''Throe'', er sporet «Psychoshere». Trondheims bandet [[Northaunt]] har gitt ut flere album, de er kjent for å bruke mye naturlyder i musikken og er ofte ikke så «mørke» som de overnevnte bandene, mer flytende og rolige. Dette hører man tydelig på «Istid» fra albumet ''Istid I-II'' (2015).<ref>{{Kilde www|url=https://svartsinn.bandcamp.com/|tittel=Svartsinn|besøksdato=2024-06-19|språk=en|verk=Svartsinn}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/artist/100101-Svartsinn|tittel=Discgs}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/artist/152237-Northaunt|tittel=Discogs}}</ref> Northaunt startet med to medlemmer, Hærleif Langås og Ketil Søraker. Ketil Søraker forlot bandet i 2004 og startet opp dark/drone ambient prosjektet [[Taphephobia]]. <ref>{{Kilde www|url=http://www.tokafi.com/15questions/interview-taphephobia/|tittel=Interview: Taphephobia {{!}} Taphephobia Experimental interviews|besøksdato=2024-06-29|verk=www.tokafi.com}}</ref>

[[Ildjarn]] (Vidar Våer) ga ut et black metal album i 1995 og året etter ga han ut albumet ''Landscapes'' hvor sjangeren er ambient og new age. Her er sporene monotone men melodiøse som sporet «III». Samme år ga han også ut albumet ''Forest Poetry'' hvor sjangeren er dark ambient, på grensen til minimalistisk [[hardcore punk]], som på «Dark Clashing of Swords». Han fortsatte å gi ut black metal men i 2002 samarbeidet han med black metal bandet [[Nidhogg (band)|Nidhogg]] på albumet ''Hardangervidda'' hvor sjangeren igjen er en mellomting mellom ambient og new age. Albumet inneholder mange svevende, flytende, vakre melodiøse spor som «Amber Lake», «Sunrise», «Daybreak» og «Sunset» og har fått stor anerkjennelse fra fans og kritikere. Etter dette har flere black metal album kommet, men også et dark ambient album i 2004, ''Nocturnal Vision,'' med kraftfulle mørke spor som «Nocturnal Vision I». Variasjonene i musikkstilen mellom de forskjellige albumene er enormt stor, fra det dystre, mørke og monotone til det lette, lyse og melodiøse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/artist/220908-Ildjarn|tittel=Discogs}}</ref>

[[Wardruna]] er en norsk musikkgruppe som skaper musikalske tolkninger av gamle nordiske kulturelle og esoteriske tradisjoner. De bruker også nordiske [[Blåseinstrument|blåse]] og [[Strengeinstrument|strenginstrument]] med historie som går tilbake til [[middelalderen]], [[Tromme|trommer]], [[Fløyte|fløyter]], [[bukkehorn]], [[lur]], [[Moraharpan|moraharpe]], [[Tagelharpe|taglharpe]] og [[kravik-lyre]]. Også vokalt blir man tatt med tilbake i tid, til noe man forbinder med nordisk middelalder sangen, gammel folkemusikk og enkelte ganger noe som minner om [[stev]]. I 2009 ble debutalbumet, det første albumet i Runaljod [[Trilogi|trilogien]] hvor hver av de tre albumene er basert på åtte [[runer]], ''Runaljod – Gap Var Ginnunga'', lansert med spor som «Heimta Thurs». Andre album, ''Runaljod - Yggdrasil'', kom i 2013 og har spor som «Helvegen», siste album i trilogien kom i 2016 og fikk navnet ''Runaljod - Ragnarok''. Senere fulgte albumene ''Skald'' i 2018 og ''Kvitravn'' i i 2021, på ''Kvitravn'' er et av sporene «Grå». Et konsertalbum ble gitt ut i 2022, ''Kvitravn – First Flight of the White Raven.'' Flere låtene deres er brukt i den kanadiske-irske tv-serien [[Vikings (TV-serie)|''Vikings'']]. <ref>{{Kilde www|url=https://www.wardruna.com/|tittel=Wardruna.com - Official Wardruna Website|besøksdato=2024-06-20|verk=www.wardruna.com}}</ref>

Andre artister som også har utforsket ambient sjangeren er [[Kaada]], [[Alog]] og [[Deaf Center]].