Redigerer Alpene (avsnitt)

=== Elver, innsjøer og vannskiller ===
Flere av de store sentraleuropeiske elvene får vann fra Alpene. Avløpet fra Alpene summerer seg til rundt 216&nbsp;km³ per år.<ref>Et avløp på 216&nbsp;km³ per år tilsvarer i gjennomsnitt 6850&nbsp;m³ per sekund (1&nbsp;km³/a ≈ 31,7&nbsp;m³/s).</ref> Dette vannet fordeler seg på de følgende [[tilsigsfelt]]ene:
* [[Donau]] (og dermed [[Svartehavet]]) mottar 73&nbsp;km³ per år fra Alpene. De viktigste bielvene er [[Inn]], [[Drau]] (Drava), [[Mur (elv)|Mur]], [[Salzach]] og [[Enns (elv)|Enns]].
* [[Rhône]] ([[Middelhavet]]) mottar 49&nbsp;km³ per år.<ref>I dette tallet er noen mindre elver, som drenerer rett i Middelhavet, tatt med; bl.a. [[Var]] og [[Roya]].</ref> Viktigste bielver: [[Isère]] og [[Durance]].
* [[Po]] ([[Adriaterhavet]]) mottar 39&nbsp;km³ per år. Viktigste bielver: [[Adda]], [[Ticino (elv)|Ticino]] og [[Dora Baltea]].
* Flere mindre elver som drenerer til Adriaterhavet, mottar til sammen 31&nbsp;km³ per år. De viktigste er [[Adige]] (Etsch) og [[Piave]].
* [[Rhinen]] ([[Nordsjøen]]) mottar 24&nbsp;km³ per år. Viktigste bielver: [[Reuss (elv)|Reuss]] og [[Aare]].
De viktige vannskillene følger i store trekk [[Alpenes hovedkam]], nemlig i vest mellom Rhône og Po; fra [[Witenwasserenstock]] til [[Piz Lunghin]] mellom Rhinen og Po ([[Det europeiske hovedvannskillet]]); så mellom Inn og Adige. I&nbsp;de østlige Øst-Alpene blir vannskillene mer kompliserte og følger ikke alltid hovedkammene.

Felles for elvene i Alpene er at de har store årstidsforskjeller i vannføringen med et vinterminimum. Maksimumet ligger på våren (snøsmelting) og/eller sommeren (smeltevann fra isbreer). På grunn av brattheten og hastigheten er vannet rikt på [[oksygen]] og [[leire]] eller [[sand]], men fattig på næring. De fleste elvene har blitt påvirket gjennom [[vassdragsregulering|reguleringer]] eller [[vannkraftverk|kraftverk]], slik at under 10&nbsp;% av vassdragene kan betegnes som naturlige – derav en eneste på Alpenes nordside ([[Lech]]).

Alpenes største innsjøer ligger ved eller i Alperanden:
{| class="wikitable sortable"
! Navn
! class="unsortable" | Land
! class="unsortable" | Region
! Areal (km²)
! Høyde (moh.)
! Maksimale dybde (m)
|-
| {{Sorter|GE|[[Genèvesjøen]]}} || Sveits/Frankrike || [[Vaud]] / [[Rhône-Alpes]] / [[Genève (kanton)|Genève]] / [[Valais]] || align="right" | {{Sorterbar|580}} || align="right" | {{Sorterbar|372}} || align="right" | {{Sorterbar|310}}
|-
| {{Sorter|BD|[[Bodensjøen]]}} || Tyskland/Sveits/Østerrike || [[Baden-Württemberg]] / [[Thurgau]] / [[Vorarlberg]] / [[St. Gallen (kanton)|St. Gallen]] / [[Bayern]] / [[Schaffhausen (kanton)|Schaffhausen]] || align="right" | {{Sorterbar|572}} || align="right" | {{Sorterbar|395}} || align="right" | {{Sorterbar|254}}
|-
| {{Sorter|GA|[[Gardasjøen]]}} || Italia || [[Lombardia]] / [[Trentino]] / [[Veneto]] || align="right" | {{Sorterbar|370}} || align="right" | {{Sorterbar|65}} || align="right" | {{Sorterbar|346}}
|-
| {{Sorter|MA|[[Maggioresjøen]]}} || Italia/Sveits || [[Piemonte]] / [[Lombardia]] / [[Ticino]] || align="right" | {{Sorterbar|212}} || align="right" | {{Sorterbar|194}} || align="right" | {{Sorterbar|372}}
|-
| {{Sorter|CO|[[Comosjøen]]}} || Italia || [[Lombardia]] || align="right" | {{Sorterbar|146}} || align="right" | {{Sorterbar|198}} || align="right" | {{Sorterbar|414}}
|-
| {{Sorter|VI|[[Vierwaldstätter See|Vierwaldstättersjøen]]}} || Sveits || [[Luzern (kanton)|Luzern]] / [[Schwyz (kanton)|Schwyz]] / [[Unterwalden]] / [[Uri]] || align="right" | {{Sorterbar|114}} || align="right" | {{Sorterbar|434}} || align="right" | {{Sorterbar|214}}
|-
| {{Sorter|ZU|[[Zürichsjøen]]}} || Sveits || [[St. Gallen (kanton)|St. Gallen]] / [[Schwyz (kanton)|Schwyz]] / [[Zürich (kanton)|Zürich]] || align="right" | {{Sorterbar|88}} || align="right" | {{Sorterbar|406}} || align="right" | {{Sorterbar|143}}
|-
| {{Sorter|IS|[[Lago d'Iseo|Iseosjøen]]}} || Italia || [[Lombardia]] || align="right" | {{Sorterbar|65}} || align="right" | {{Sorterbar|185}} || align="right" | {{Sorterbar|251}}
|-
| {{Sorter|LU|[[Luganosjøen]]}} || Italia/Sveits || [[Ticino]] / [[Lombardia]] || align="right" | {{Sorterbar|49}} || align="right" | {{Sorterbar|271}} || align="right" | {{Sorterbar|288}}
|-
| {{Sorter|TH|[[Thunersjøen]]}} || Sveits || [[Bern (kanton)|Bern]] || align="right" | {{Sorterbar|48}} || align="right" | {{Sorterbar|558}} || align="right" | {{Sorterbar|217}}
|-
| {{Sorter|AT|[[Attersee|Attersjøen]]}} || Østerrike || [[Salzburg (delstat)|Salzburg]] / [[Oberösterreich]] || align="right" | {{Sorterbar|46}} || align="right" | {{Sorterbar|469}} || align="right" | {{Sorterbar|169}}
|-
| {{Sorter|BU|[[Bourgetsjøen]]}} || Frankrike || [[Rhône-Alpes]] || align="right" | {{Sorterbar|45}} || align="right" | {{Sorterbar|232}} || align="right" | {{Sorterbar|145}}
|}

[[Fil:Malerwinkel.jpg|thumb|[[Königssee (innsjø)|Königssee]] i [[Berchtesgaden-Alpene]] regnes også til alperandsjøene]]
Alle disse sjøene er avlange og dype og ligner i formen på [[fjord]]er. Denne likheten er ikke tilfeldig, men skyldes dannelsen gjennom [[istiden]]s bretunger, som grov dype og trange daler der de forlot Alpene. Etter istiden ble dalene fylt med vann. Bortsett fra disse om lag 40 store alperandsjøene<ref>Som «alperandsjøer» betegnes også innsjøer som ble dannet gjennom Alpenes isbreer, men ligger utenfor Alpene, dvs. nord for dem. De største av disse er [[Neuchatelsjøen|Neuchâtel]]-, [[Chiemsee|Chiem]]-, [[Starnberger See|Starnberger]]- og [[Ammersee|Ammersjøen]].</ref> forekommer flere tusen høyfjellsinnsjøer, som er mye mindre, stort sett veldig grunne og ligger i større høyder. Også disse går tilbake på istiden, men i andre beliggenheter (i&nbsp;[[botn]]er, ved [[fjellpass|pass]] eller [[endemorene]]r o.l.), der isbreene hadde mindre kraft. Samtlige alpesjøene er næringsfattige og har klart og kaldt vann.

Alpesjøene har vært uten eller av marginal betydning for alpebefolkningen (til dels noe [[fiske]]). Derimot har mange av innsjøene blitt viktige for turismen. De store alperandsjøene har blitt attraktive for [[brettseiling]] og til dels [[seiling]]. Mange av de mindre høyfjellssjøene er yndete turmål for sommerturister, til dels med turisthytter.

Alpene er viktig som [[drikkevann]]sreservoar for flere europeiske storbyer (deriblant [[Wien]] og [[Torino]]). Også Alpenes største kunstige innsjø, [[Lac de Serre-Ponçon]] (46&nbsp;km²) i [[Durance]]dalen, er anlagt med tanke på å levere vannings- og drikkevann.