Redigerer Alna (avsnitt)

=== Industrialiseringa på 1800-tallet ===
Flere branner og [[flom]]mer førte til at møllevirksomheten ved Kværner gård ble nedlagt i [[1852]]. Nedleggelsen bidro til at [[Oluf Adelsten Onsum]] i 1853 grunnla det mekaniske verkstedet [[Kværner Brug]] på Kværners gamle tomt øst i Lodalen. Kværner Brug (eller [[Kværner ASA]] som bedriften het i seinere år) holdt stand i Lodalen til [[1999]]. I [[Svartdalsparken]] nederst i [[Svartdalen]] – like sørøst for krysset Enebakkveien / [[Arnljot Gellines vei]] der Alna i dag føres ned i et stort avløp – står et minnesmerke over Kværner Brug. Minnesmerket er en [[vannkraftturbin]]. Den gamle industribyen er [[OBOS]] i full gang med å forvandle til boligby, [[Kværnerbyen]].

I 1862 anla Onsum [[Svendengen teglverk]] noe vest for Kværner Brug, det vil si ved dagens [[NSB]]-haller i Lodalen. På samme tid ble [[Nygård teglverk]] anlagt øst for Kværnerfossene – nærmere bestemt på [[Etterstad]].

Ved gangbrua tilknytta [[Bryn stasjon]] som ble åpnet i 1854, renner [[Østensjøbekken]] ut i Alna. Her går Alna i [[Brynsfossen]]. I andre halvdel av 1800-tallet vokste det fram en rekke virksomheter i området rundt [[Bryn]] og Brynsfossen. [[Edanger bryggeri]], seinere [[Akers Bryggeri]], ble anlagt i [[1880-årene]]. En mursteinsbygning med fabrikkpipe står fremdeles. I 1889 ble [[Johan Petersens lin og bomullsvarefabrikk]] etablert.<ref>https://www.oslobyleksikon.no/side/Joh._Petersen_A/S</ref> Bedriften produserte blant annet senge- og dekketøy, blåtøysstoffer og skjortestoffer, og den mottok flere priser for sine produkter. Med utgangspunkt i [[Statens vegvesen]]s nye bygg ved Brynsfossen renner Alna under den gamle fabrikken og viser elvas betydning som energikilde. Det ble også anlagt tre teglverk i området på denne tida. Ettersom industrien ved Alnas fossefall på Bryn vokste, spredte småhusbebyggelse seg fra Bryn stasjon og opp mot [[Skøyen]] (nord) og [[Høyenhall]].