Redigerer Allmenningens tragedie (avsnitt)

== Veier ut av allmenningens tragedie ==
Allmenningens tragedier er ikke uunngåelige. Ved å innføre lovmessige begrensninger, avgifter, skatter eller kvoter, kan bruken av allmenninger reguleres. De kan i så fall miste sin egenskap å være allmenning (dvs. fritt tilgjengelige), men med den fordelen at ressursene bevares langsiktig.

Det fins også historiske eksempler på allmenninger som har blitt forvaltet på en [[bærekraft]]ig måte over tidsrom på flere århundrer. To eksempler er:

* I [[Alpene]] har [[seter|setre]] i de fleste tilfeller vært bygdeallmenninger. Alle bønder fra en landsby i dalen eier landsbyens seter i fellesskap. Dermed er setrene i prinsippet utsatt for allmenningens tragedie. Når så ikke eller i veldig liten grad har skjedd, er det fordi rettighetene på setrene har blitt regulert gjennom strenge avtaler helt siden den tidlige [[middelalderen]]. Brudd på reglene ble straffet med store bøter eller utestengelse. Reglene fastsatte blant annet et tak på antall dyr som kunne være på en seter, en nøkkel for hvordan dette antallet ble fordelt mellom bøndene (ofte i forhold til gårdenes størrelse), og dugnadsarbeidet som ble forventet som motytelse.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Grass, N.
| utgivelsesår=1948
| tittel=Beiträge zur Rechtsgeschichte der Alpwirtschaft vornehmlich nach Tiroler Quellen
| publikasjon=Schlern-Schriften
| bind=56
| side=1&ndash;285}}</ref>
* I [[Himalaya]] fins flere kulturer med avanserte vanningssystemer. Åkrene ligger i bratte fjellsider og er anlagt i [[terrassejordbruk|terrasser]]. Uten vanning ville åkrene være lite fruktbare, vannet kommer imidlertid langveisfra. Vanningssystemet består av demninger, lange ledninger (delvis hugget gjennom bratte fjellvegger) og «fordelingsstasjoner». Systemet krever vedlikeholdsarbeid og et oversyn over hvordan vannet fordeles over de ulike åkrene. Også dette systemet har fungert siden middelalderen grunnet strenge regler.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Ostrom, E., og Gardner, R.
| utgivelsesår=1993
| tittel=Coping with asymmetries in the commons: self-governing irrigation systems can work
| publikasjon=Journal of Economic Perspectives
| bind=7
| nummer=4
| side=93&ndash;112}}</ref>

Det er sannsynligvis ingen tilfeldighet at mange slike eksempler kommer fra [[fjell]]strøk. [[Erosjon]]sfaren er mye større i fjell, slik at overbruk av ressurser ofte får konsekvenser i løpet av få generasjoner. Konsekvensenes [[risiko]] og umiddelbarhet gjør det enklere å enes om strenge regler.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Bätzing, W.
| utgivelsesår=1991
| tittel=Die Alpen. Entstehung und Gefährdung einer europäischen Kulturlandschaft
| utgivelsessted=München
| forlag=Beck}}</ref>

Det er også interessant at slike samfunn hadde et fungerende [[lokaldemokrati]] (om enn ikke nødvendigvis etter dagens målestokk). I [[Alpene]] var f.eks. store områder (bl.a. det [[Sveits|sveitsiske edsforbundet]] og [[Tirol]]) forholdsvis uavhengige fra [[Europa]]s stormakter. I flere tilfeller (f.eks. Himalaya) brøt derimot den bærekraftige forvaltningen av allmenninger sammen etter at [[lovgivning]] og [[rettsvesen]] gikk over til en [[sentralisering|sentralisert]] forvaltning i en fjern hovedstad. Utformingen av lover tok i slike tilfeller ikke lenger hensyn til de lokale erfaringene, og forskjøv ansvaret til byråkrater som ikke ble selv berørt av eventuelle feilvurderinger.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Ostrom, E.
| utgivelsesår=1990
| tittel=Governing the commons: the evolution of institutions for collective action
| forlag=Cambridge University Press}}</ref>