Redigerer Alger (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Rundt år 1200 [[Kristi fødsel|f.Kr.]] bosatte [[fønikerne]] seg i områdene ved dagens by, og opprettet en handelsbosetning under navnet ''Ikosim''. Etter [[punerkrigene]] falt området til den mauritanske kongen. Siden år 42 hørte byen til den [[Romerriket|romerske]] provinsen [[Mauretania Cæsariensis]] under navnet ''Icosium'' langs det som i dag er kysten av Alger. «''Rue de la Marine''» følger det som var en romersk gate. Romerske [[gravlund]]er fantes nær ''[[Bab-el-Oued]]'' og ''[[Bab Azoun]]''. Byen ble gitt latinske rettigheter av [[Vespasian]]. Biskopene av Icosium blir nevnt i kilder fra så sent som [[5. århundre|det 5. århundret]].


I år 429 erobret [[vandal]]ene under kong [[Geiserik]] bosetningen. I år 533 ble byen del av [[Østromerriket]], og forble østromersk fram til arabiske styrker ødela byen i 681. I år 944 grunnla [[Buluggin ibn Ziri]], herskeren over og grunnleggeren av det berberske dynastiet [[ziridene]], en ny by ved kysten.<ref>
{{Kilde www
  |url = http://www.vokrugsveta.ru/encyclopedia/index.php?title=%D0%90%D0%BB%D0%B6%D0%B8%D1%80,_%D0%B3%D0%BE%D1%80%D0%BE%D0%B4
  |tittel = Алжир, город
  |besøksdato = 2013-02-06
  |utgiver = Вокруг света
  |dato = 2011-03-03
  |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20130521075930/http://vokrugsveta.ru/encyclopedia/index.php?title=%D0%90%D0%BB%D0%B6%D0%B8%D1%80%2C_%D0%B3%D0%BE%D1%80%D0%BE%D0%B4
  |arkivdato = 2013-05-21
  |url-status=død
  }}
</ref> Faren [[Ziri ibn Manad]] hadde tidligere, i 935, bygd et eget hus og opprettet en sanhajisk bosetning i Ashir like sør for Alger.<ref>{{Kilde www
  |url = http://www.qantara-med.org/qantara4/public/show_document.php?do_id=596&lang=en
  |tittel = The Zirids and the Hammadids (972-1152)
  |besøksdato = 2013-02-06
  |utgiver = Qantara
  |url-status=død
  |arkivurl = https://web.archive.org/web/20130922005940/http://www.qantara-med.org/qantara4/public/show_document.php?do_id=596&lang=en
  |arkivdato = 2013-09-22
  }}</ref> Selv om mye av Zirid-dynastiet hadde falt til den sicilianske kongen [[Roger II av Sicilia]] i 1148, hadde ziridene allerede i 1014 mistet Alger til utbryterdynastiet [[Ḥammādidene|hammadidene]].<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Ruedy, John Douglas
  | utgivelsesår= 2005
  | artikkel=
  | tittel= Modern Algeria: The origins and development of a nation
  | utgivelsessted=Bloomington, Indiana
  | forlag=Indiana University Press
  | side=13
  | isbn=978-0-253-21782-0
  | url=http://books.google.com/books?id=WIRWgrbE_fEC&pg=PA13
 }}</ref> I 1159 mistet hamadidene byen til [[almohadene]], og i [[13. århundre|det 13. århundre]]t ble den delen av [[Zayyanid]]-dynastiet, styrt av [[sultan]]ene fra [[Tlemcen]]. Selv om den formelt sett var en del av sultanatet, nøt [[emir]]ene av Alger en stor grad av selvstendighet da [[Oran]] var hovedhavnen til zayyanidene.

Allerede i 1302 ble holmen Peñón like utenfor havnen til Alger, okkupert av spanjolene. Siden dette økte handelen betydelig mellom Alger og [[Spania]]. Byen fortsatte likevel å være av forholdsvis liten betydning fram til [[maurere|maurerne]] ble fordrevet fra Spania, da flere av disse valgte å søke tilflukt i Alger. Etter at Oran og en rekke andre byer langs kysten av Afrika hadde falt under spansk okkupasjon, styrket spanjolene tilstedeværelsen på Peñón, og innførte en avgift for å slå ned på virksomheten til [[barbareskpirater]].<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Celik, Zeynep
  | utgivelsesår= 1997
  | artikkel=
  | tittel= Urban Forms and Colonial Confrontations: Algiers Under French Rule
  | utgivelsessted=Bloomington, Indiana
  | forlag=University of California Press
  | side=13
 }}</ref>

=== Osmansk styre ===
[[Fil:Duquesne fait liberer des captifs chretiens apres le bombardement d Alger en 1683.jpg|thumb|[[Abraham Duquesne]] befrir kristne fanger i Alger etter å ha bombet byen 1682–1683.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Henri Martin
  | utgivelsesår= 1865
  | artikkel=
  | tittel= Martin's history of France: the age of Louis XIV, Volume 1
  | utgivelsessted=Boston
  | forlag=Walker, Wise and Company
  | side=522
  | url=http://books.google.com/books?id=nW0PAAAAYAAJ&pg=PA522
 }}</ref>]]
I 1516 ba emiren av Alger, Selim b. Teumi, barbareskpiratene og brødrene [[Aruj]] og [[Khair ed-Din]] Barbarossa om hjelp til å fordrive spanjolene. Aruj dro til Alger, beordret attentatet på Selim, overtok byen og drev bort spanjolene i erobringen av Alger i 1516. Khair ed-Din, som overtok da broren ble drept under et slag mot spanjolene om Tlemcen i 1517, ble grunnleggeren av ''[[pasja]]liket'', og seinere ''[[bey]]liket'', Algerie. Barbarossa tapte Alger i 1524, men tok det tilbake igjen under erobringen av Alger i 1529, for så formelt å be sultan [[Suleiman I den store]] overta og annektere Alger til [[Det osmanske riket]].<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Naylor, Phillip C.
  | utgivelsesår= 2009
  | artikkel=
  | tittel= North Africa: A History from Antiquity to the Present
  | utgivelsessted=Austin, Texas
  | forlag=University of Texas Press
  | side=117
  | url=http://books.google.no/books?id=a1jfzkJTAZgC&lpg=PA117&ots=3xmv65w8Oh&dq=Pe%C3%B1%C3%B3n%201510%20algiers&pg=PA117#v=onepage&q&f=false
 }}</ref>

[[File:Algiers and Bejaia by Piri Reis.jpg|thumb|left|Historisk kart av Alger og [[Béjaïa]] av Piri Reis.]]
Alger ble den viktigste byen til barbareskpiratene. Oktober 1541 gjorde kongen av Spania og den tysk-romerske keiseren [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl V]] et forsøk på å erobre byen, men flere av skipene hans ble ødelagt under en storm, og hæren på 30 000 mann, først og fremst spanjoler, ble overvunnet av algerierne ledet av pasja Hassan.
[[Fil:Sm Bombardment of Algiers, August 1816-Luny.jpg|thumb|left|Maleri av Thomas Luny fra 1820 som viser bombingen av Alger av [[Lord Exmouth]] august fire år tidligere.]]
[[Fil:Ottoman cannon end of 16th century length 385cm cal 178mm weight 2910 stone projectile founded 8 October 1581 Alger seized 1830.jpg|right|thumb|Dekorert osmansk kanon funnet i Alger den 8. oktober 1581 av Ca'fer el-Mu'allim. Lengde: 385&nbsp;cm, kaliber: 178&nbsp;mm, vekt: 2910&nbsp;kg. Kanonen brukte prosjektiler av stein. Beslaglagt av Frankrike under invasjonen av Alger i 1830, og står i dag på [[Musée de l'Armée]], [[Paris]].]]

Da Alger i praksis var selvstyrt under Det osmanske riket, ble plyndring saktens utbredt blant algerierne utover 1600-tallet. Ettersom byen hvilte på grensen mellom både den osmanske og europeiske økonomiske sfæren, og var avhengig av Middelhavet som i stadig større grad kom under europeisk kontroll, utviklet [[pirat]]virksomheten seg til å bli den mest utbredte inntektskilden for algerierne. Mange nasjoner forsøkte gjentatte ganger å få bukt med piratene, som ikke bare forstyrret skipsfarten i det vestlige Middelhavet, men som også deltok i slavetokter så langt nord som til [[Island]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.heimaslod.is/index.php/Tyrkjar%C3%A1ni%C3%B0 |tittel=Tyrkjaránið – Heimaslóð |språk=Islandsk |utgiver=Heimaslod.is |dato= |besøksdato=2010-06-27}}</ref> [[USA]] deltok i to kriger mot algeriernes angrep på skipsfarten: [[Den tripolitanske krig|den tripolitanske]] og [[den algeriske krig]]en.

Under osmanerne var byen omsluttet av en mur, også langs kystlinjen. Muren hadde fem porter med fem tilhørende veger som møttes foran Ketchaoua-moskeen. I 1556 ble det reist et [[citadell]] på den høyeste delen av muren. En større gate fra nord til sør delte byen i to: Den øvre delen al-Gabal, «fjellet», som bestod av femti mindre [[Andalucía|andalusiske]], [[jøder|jødiske]], [[maurer]]ske og [[Kabylia|kabylske]] strøk, og den nedre delen al-Wata, «slettene», som var det administrative, militære og kommersielle senteret av byen, der det hovedsakelig bodde tyrkiske embetsmenn og annen overklasse.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Celik, Zeynep
  | utgivelsesår= 1997
  | artikkel=
  | tittel= Urban Forms and Colonial Confrontations: Algiers Under French Rule
  | utgivelsessted=Bloomington, Indiana
  | forlag=University of California Press
  | side=13–14
 }}</ref>

Piratflåten i Alger ble utslettet da en britisk skvadron under [[Edward Pellew, 1. vicomte av Exmouth|lord Exmouth]], med hjelp fra nederlandske krigsskip, bombarderte byen august 1816.

=== Fransk styre ===
{{Se også|Fransk Algerie}}
I perioden 1830–1962 var Alger under fransk kolonistyre. Etter et møte med den franske konsulen, som [[dei]]en av Alger hadde smekket til med en fluepisk<!--se enwiki fly-whisk--> etter å ha sagt at den franske regjeringen ikke var klar til å betale tilbake gjelden til to algeriske handelsmenn, invaderte franske styrker under general [[Louis-Auguste-Victor de Ghaisnes de Bourmont|de Bourmont]] byen den 4. juli 1830. Alger kapitulerte dagen etter angrepet, og ble hovedstaden i [[fransk Algerie]].

Mange europeere bosatte seg i Alger, og ved begynnelsen av 1900-tallet utgjorde disse brorparten av befolkningen.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Albert Habib Hourani, Malise Ruthven
  | utgivelsesår= 2002
  | artikkel=
  | tittel= A history of the Arab peoples
  | forlag=Harvard University Press
  | url=http://books.google.com/books?id=egbOb0mewz4C&pg=PA323&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false
  | side=323
  | isbn=0-674-01017-5
 }}</ref> I [[1930-åra]] tegnet arkitekten [[Le Corbusier]] planene sine for en fullstendig ombygging av kolonibyen. Le Corbusier var høyst kritisk til den urbane stilen i Alger, og beskrev de europeiske strøkene som «intet annet enn falleferdige murer og ødelagt natur; alt er en skitten flekk». Han kritiserte også forskjellene i levekårene han opplevde mellom europeerne og afrikanerne i byen. «De 'siviliserte' lever som rotter i hull», mens «'barbarene' lever i ensomhet, i velvære».<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Celik, Zeynep
  | utgivelsesår= 1997
  | artikkel=
  | tittel= Urban Forms and Colonial Confrontations: Algiers Under French Rule
  | utgivelsessted=Bloomington, Indiana
  | forlag=University of California Press
  | side=5
 }}</ref> Planene hans ble imidlertid avvist av den franske administrasjonen.

Under [[andre verdenskrig]] var Alger den siste byen tyskerne tapte til de allierte under [[Operasjon Torch]] under det nordafrikanske felttoget.
[[Fil:Algiers CNE-v1-p58-J.jpg|thumb|left|Havnen i Alger kring 1921.]]

Etter en svært blodig krig løsrev Algerie seg fra Frankrike og erklærte seg selvstendig i 1962, med Alger som hovedstad. Krigen krevde anslagsvis mellom 500 000 og 1 500 000 liv, hovedsakelig algeriere, men også franskmenn og [[Pied-noir|pieds-noirs]], som følge av sammenstøtetene mellom den franske hæren og den algeriske [[Front de libération nationale]] (FLN). Byen har siden da opplevd en voldsom vekst, trass i at den har mistet alle sine pieds-noirs. Byen er hjem til omtrent en tidel av Algeries befolkning, og forstedene dekker det meste av [[Mitidja]]-sletta rundt byen.

=== Algeriekrigen ===
[[Fil:Algiers Coat of Arms (French Algeria).svg|thumb|[[Våpen (heraldikk)|Våpenet]] til fransk Alger.]]
Alger spilte en viktig rolle under [[Algeriekrigen]] 1954–1962, spesielt under slaget om Alger som startet 7. januar 1957, da franske [[fallskjermsoldat]]er, etter ordre fra den franske justisministeren [[François Mitterrand]], angrep algeriske frigjøringsstyrker. Alger bærer ennå preg fra dette slaget, som var preget av nådeløs krigføring mellom algeriske styrker, som tydde til angrep mot franske og franskvennlige innbyggere, og den franske hæren, som drev en blodig undertrykking av motstanden, blant annet gjennom systematisk [[tortur]] av motstandere av kolonistyret. Demonstrasjonene den 13. mai 1958 førte til kollapsen av [[Den fjerde franske republikk]]en og til at [[Charles de Gaulle]] igjen kom til makten.

=== Selvstendighet ===
Algerie erklærte selvstendighet den 5. juli 1962. Under ledelse av FLN ble Algerie medlem av [[Organisasjonen av alliansefrie nasjoner]] under [[den kalde krigen]]. I oktober 1988, året før [[Berlinmuren]] falt, oppstod det demonstrasjoner i Alger mot [[ettpartistat|ettpartisystemet]] og for opprettelsen av et «ekte» [[demokrati]]. Myndighetene slo ned på demonstrasjonene, og mer enn 300 mistet livet, men bevegelsen markerte et vendepunkt i den politiske historien til det moderne Algerie. Ettpartisystemet endte da en ny [[grunnlov]] ble vedtatt i 1989, og mer enn femti nye partier oppstod. Dessuten ga den nye grunnloven formelt [[pressefrihet]].

=== Den algeriske borgerkrigen ===
Tallrike politiske demonstrasjoner fant sted i byen fram til 1992. I 1991 begynte den politiske og religiøst konservative [[Front Islamique du Salut]] å organisere motstand mot myndighetene etter hva de så på som valgfusk mot dem. Under første runde av valget i 1992 høstet islamistene en stor andel av stemmene, hjulpet av lav valgdeltagelse blant desillusjonerte algeriske velgere. Hæren fryktet at islamistene skulle vinne, og avbrøyt valget, som utløste en ti år lang borgerkrig mellom staten og væpnede islamister.

Den 11. desember 2007 exploderte to bilbomber i Alger utenfor to [[FN]]-bygninger og en [[høyesterett]]sbygning. Angrepet etterlot seg 62 døde og over 200 sårede.<ref>{{Cite web|title=Les autorités accusent al-Qaïda |publisher=RFI |url=http://www.rfi.fr/actufr/articles/096/article_60149.asp |accessdate=2007-12-11 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071213023440/http://www.rfi.fr/actufr/articles/096/article_60149.asp |archivedate=2007-12-13 |url-status=live }}</ref> Likevel forble kun 26 personer igjen på sjukehus dagen etter.<ref>{{Cite news|title=Toll in Algiers bombings rises to 31 |agency=Associated Press |url=http://news.yahoo.com/s/ap/20071212/ap_on_re_af/algeria_explosion |accessdate=2007-12-12 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071214021257/http://news.yahoo.com/s/ap/20071212/ap_on_re_af/algeria_explosion |archivedate=2007-12-14 |url-status=dead }}</ref> I 2008 ble det spekulert i om angrepet ble utført av en gruppe i byen knyttet til [[al-Qaida]].<ref>{{Cite news|title=Al Qaeda blamed for Algeria bombs |publisher=CNN |url=http://edition.cnn.com/2007/WORLD/africa/12/11/algeria.blast/index.html |accessdate=2007-12-11 |date=2007-12-12 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071212153122/http://edition.cnn.com/2007/WORLD/africa/12/11/algeria.blast/index.html |archivedate=2007-12-12 |url-status=live }}</ref> Siden 2002 har flere grupper i Algerie drevet aktiv terrorisme.