Redigerer Alexander Severus (avsnitt)

== Ettermæle ==
Alexander Severus var den siste av de syriske keiserne og den første keiseren som ble styrtet etter bred militær misnøye.<ref>Campbell (1984), s. 55</ref> Hans død markerte slutten på [[det severanske dynasti]] og begynnelsen på en kaotisk og urolig tid som er kjent som [[krisen i det tredje århundret]] som nær førte til Romerrikets undergang.<ref name="Canduci61" /><ref name="Saylor" />

At Alexander ble drept av sine egne soldater kan også bli vurdert som en ny rolle for romerske keisere. Selv om de ikke var forventet å personlig å kjempe i krigen på Alexanders tid, var keiserne i økende grad forventet å vise en generals kompetanse i militære affærer.<ref name=" Campbell69">Campbell (1984), s. 69</ref> Samtidig som soldatene kunne styrte en keiser ved å slå ham i hjel, åpnet de ikke bare opp muligheten for å fjerne en upopulær keiser, men også for et halvt århundre med utstrakt kaos og uro. Alexanders styre var preget av betydelig mangel på disiplin i hæren.<ref name="Campbell196">Campbell (1984), s. 196</ref> I 223 hadde [[pretorianergarden]] myrdet sin prefekt Ulpianus,<ref name="Campbell196" /> og gjorde det i Alexanders nærvær og til tross for at keiseren tryglet dem om ikke å gjøre det.<ref name="Canduci61" /> Soldatene kjempet deretter et tre dager langt slag mot befolkningen i Roma og denne krigen endte med at flere deler av byen ble satt i brann.<ref name="Campbell197">Campbell (1984), s. 197</ref> [[Dio Cassius]] har gitt en meget kritisk redegjørelse av den militære disiplinen i løpet av denne tiden; soldatene ville heller overgi seg til fienden enn å kjempe.<ref name="Campbell197" /> Det var gitt ulike årsaker til denne mangelen på disiplin. I henhold til en moderne historiker: «...tilbakegangen i prestisje for det severanske dynasti, den hjelpeløse vesen hos Alexander selv som ikke opptrådte som en soldat og som var fullstendig dominert av sin mors råd, og mangelen på virkelig militær suksess i en tid hvor riket var kommet under økende press.»<ref name="Campbell197" />

Den samtidige historikeren [[Herodianus]] var overbevist om at «keiserens gjerrighet (delvis resultatet av hans mors grådighet) og treghet å gi bevilgninger» var medvirkende til tilbakegangen for den militære disiplinen.<ref name="Campbell197" /> Selv om keiseren og hans styre ble fordømt av senatet ved nyheten om hans død og den nye keiseren i hans sted, ble han likevel beæret med guddommeliggjøring av Maximinus Thrax i [[238]].

Alexander Severus var gift tre ganger. Hans mest berømte hustru var [[Sallustia Orbiana]] som han giftet seg med i 225. Hun var 16 år da hun ble gift med Alexander og det var et arrangert ekteskap ved Alexanders mor Julia Mamaea. Imidlertid så snart Orbiana fikk tittelen ''augusta'' ble Mamaea stadig mer sjalu og krenket over at svigerdatteren stadig skaffet seg flere kongelige titler.<ref name="Benario" /> Han skilte seg fra henne og forviste henne i 227 etter at hennes far, Seius Sallustius, ble henrettet etter anklagen at han planla å myrde keiseren.<ref name="Canduci59" /> En annen hustru var Sulpicia Memmia, et medlem av en av de eldste [[patriser]]familier i Roma. Hennes far konsul og hennes bestefar var Catulus.<ref>''Historia Augusta'', Life of Severus Alexander, 20:3</ref> Identiteten til hans tredje hustru er ukjent. Han fikk ingen barn med noen av sine hustruer.

Angående religiøse liv, skal Alexander ha bedt hver eneste morgen i sitt private kapell og hadde mottoet, «gjør ikke mot andre hva du ikke vil de skal gjøre mot deg», skrevet på veggen i sitt palass og på ulike offentlige bygninger. Han var meget tolerant mot ikke bare kristne, men også mot jøder, og lot de beholde sine privilegier.<ref>[http://jewishencyclopedia.com/articles/1153-alexander-severus «Alexander Severus»]. ''Jewish Encyclopedia''.</ref> Alexander skal også, ble det hevdet, ha plassert bilder av [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] og [[Jesus]] i sitt bedekammer, sammen med andre romerske guddommer og klassiske figurer.<ref>[http://www.newadvent.org/cathen/13743a.htm «Alexander Severus»]. ''Catholic Encyclopedia''.</ref>