Redigerer Aleksandra Kollontaj (avsnitt)

== De siste årene ==
Etter sin tid som diplomat i Sverige vendte Kollontaj tilbake til Sovjetunionen i 1945. Sine siste leveår viet Kollontaj seg intensivt til skrivingen av sine memoarer. Trass i sviktende helse og søvnproblemer arbeidet Kollontaj hardt for å forsøke å fullføre memoarene.<ref name="Pleijel311">{{bokref|efternamn=Pleijel|förnamn=Agneta|författarlänk=Agneta Pleijel|titel="Alexandra Kollontay, kvinnofrigörelsen och realpolitiken i Sovjet". I Kollontay, Alexandra (1981), "Arbetsbiens kärlek" (s. 281-313)|år=1976|utgivare=Stockholm: Litteraturfrämjandet|isbn=91-7448-131-2|sid=311}}</ref> Våren 1949 skriver Kollontaj i et brev til den svenske venninnen [[Ada Nilsson]] at hennes memoarer omfatter hele 10 bind, hvert av dem på 320 sider.<ref>{{bokref|efternamn=Pleijel|förnamn=Agneta|författarlänk=Agneta Pleijel|titel="Alexandra Kollontay, kvinnofrigörelsen och realpolitiken i Sovjet". I Kollontay, Alexandra (1981), "Arbetsbiens kärlek" (s. 281-313)|år=1976|utgivare=Stockholm: Litteraturfrämjandet|isbn=91-7448-131-2|sid=312}}</ref> Memoarene ble aldri publisert i sin fullstendighet (men en første del utkom på svensk 1945 og på norsk i 1947), men ble arkivert på Marx-Engels-instituttet.<ref name="Pleijel311" /> Trass i Sovjetunionens fall har memoarene ikke blitt publisert; de befinner seg i [[den russiske føderasjons kommunistiske parti]] lukkede arkiv i Moskva.<ref>{{bokref|efternamn=Boynton|förnamn=Victoria|titel=Encyclopedia of Women's Autobiography: K-Z|år=2005|utgivare=Greenwood Publishing Group|sid=327|url=http://books.google.se/books?id=W0pRCki6Jn8C}}</ref>