Redigerer Akershus slott og festning (avsnitt)

=== Slaveri og nedbygging fra 1820-årene til 1900 ===
[[Fil:Wergelands kontor Akershus.JPG|thumb|Wergelands kontor på festningen{{Byline|Helge Høifødt}}]]
Den nye hovedstaden fikk nye byggebehov, og festningen fikk en annen funksjon etter 1814. Som følge av at den militære verdien var borte, forfalt anlegget. De ytre delene ble frigitt til byggetomter for offentlige og private formål, blant annet til nybygg for [[Børsen]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard]]. Festningens voller og omgivelser ble tatt i bruk av byens borgere som rekreasjonsområde for promenader og rusleturer, og Akershusstranden ble et populært sted for bading og fiske om sommeren og for skøyteløp om vinteren. Bygningene på Øvre festning ble brukt til mange formål, blant annet som lager. [[Riksarkivet]] holdt til der inntil 1866, med [[Henrik Wergeland]] som første sjef. 

==== Slaveriet ====
En stor del av festningen ble brukt til [[fengsel]], omtalt som ''Slaveriet''. Den tids kriminalomsorg var en blanding av oppbevaring – for å beskytte samfunnet – og «moralsk oppbyggelse» gjennom hardt arbeid. I stedet for å [[henrettelse|henrette]] [[kriminell]]e, ble de satt i tvangsarbeid. Slavene kunne settes til alle slags offentlige arbeider eller leies ut til private. Blant de innsatte var kjente størrelser som utbryterkongen [[Gjest Baardsen]] og mestertyven [[Ole Høiland]].

Etter det [[læstadianere|læstadianske]] [[samer|samiske]] [[Kautokeino-opprøret|opprøret i Kautokeino]] i 1852 havnet alle menn unntatt lederne [[Aslak Jacobsen Hætta|Aslak Hætta]] og [[Mons Somby]] (som ble [[halshugget]] i [[Alta]]) på Akershus - kvinnene ble satt på [[Tukthuset i Trondheim]]. Både blant kvinnene og mennene døde flere i fangenskap.<ref>[http://arkivverket.no/kautokeino-opproret/no/rettsoppgjoret.html Statsarkivet i Tromsø] {{Wayback|url=http://arkivverket.no/kautokeino-opproret/no/rettsoppgjoret.html |date=20110724174225 }}</ref> Blant de som døde i fangenskap var [[Peder Olsen Kautokeino]], [[Ellen Jacobsdatter Hætta]], [[Aslak Pedersen Rist]] og [[Henrik Aslaksen Skum]]. Blant de overlevende var [[Lars Jacobsen Hætta|Lars Hætta]] (18 år ved fengsling) som ble gitt anledning under oppholdet til å skrive den første oversettelsen av [[Bibelen]] til [[nordsamisk]].<ref>[http://www.kulturkompasset.com/index.php?AID=858&TID=2 Kulturkompasset: Kautokeino-opprøret på Norsk folkemuseum] {{Wayback|url=http://www.kulturkompasset.com/index.php?AID=858&TID=2 |date=20110713174344 }}</ref>

==== Nedbygging ====
Utover på 1800-tallet ble det reist flere militære bygninger i områdene ved [[Kontraskjæret]] og [[Festningsplassen (Oslo)|Festningsplassen]] blant annet Høymagasin, Ridehus, Kommandantbolig, militære depoter og [[kaserne]]r, [[Festningens gymnastikksal|gymnastikksal]], verksteder og kontorbygninger for Forsvarsdepartementet og andre formål. De viktigste arkitektene i denne perioden var de innvandrede [[Tyskland|tyske]] kompanjongene [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].

Som følge av det økende forfallet og byens behov for nye tomter, ble ønsket om å rive anlegget stadig tydeligere uttalt. [[Maler]]en og [[forfatter]]en [[Christian Krohg]] var blant rivningstalsmennene. Men mot slutten av 1800-tallet våknet forståelsen for Akershus som historisk minnesmerke og motkrefter mot forfall og rivning ble omsider mobilisert.