Redigerer Akamenidedynastiet (avsnitt)

===Skatt===
[[Fil:Letter Darius Gadatas Louvre Ma2934.jpg|thumb|right|Brev fra  Dareios I til Gadatas, satrap i Jonia, om hans forvaltning av et paradis (kongelig hage) –<br />Oppbevares i [[Louvre]].]]
I Kyros' og Kambyses' regjeringstid mottok de persiske kongene gaver fra de erobrede landene. Fra og med Dareios' regjeringstid måtte alle skattedistrikt som omtrent tilsvarte satrapiene, betale en fast skatt. Beløpet ble fastsatt i vekt i gull og sølv, med tillegg in natura etter distriktets økonomiske ressurser ([[tre]], [[hester]], [[korn]]). Denne skatten ble innført fordi Dareios måtte finansiere sin reform av imperiet. Administrasjonen trengte et nytt økonomisk grunnlag. Han skapte og påla en fast skatt på hvert erobret land, med unntak av [[Fars]], persernes hjemsted. Det handlet om å samle inn store nok summer til å finansiere statens og kongens utgifter: betaling av kongelige tjenere, embetsmenn og finansiering av offentlig arbeid, f.eks. bygging av palass, veier og kanaler.<ref name="iranica">Schmitt, R.: [http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-dynasty «Achaemenid Dynasty»]   {{Wayback|url=http://www.iranicaonline.org/articles/achaemenid-dynasty |date=20151203002422 }}, i ''[[Encyclopædia Iranica]]''</ref>

For å balansere den relative lokale selvstendigheten som ble gitt til provinsene gjennom satrapsystemet, ble kongelige inspektører sendt rundt i riket. De ble kalt «kongens øyne og ører» og sørget for at rapporter om de lokale forholdene ble sendt til kongen. [[Herodot]]os gir detaljert statistikk om skattene (3.90-95). Hvert distrikts skatt ble utregnet med stor nøyaktighet, men de ble ikke særlig forandret. Etter hvert som den økonomiske situasjonen ble dårligere, ble skattene tyngre og tyngre for distriktene.

Disse skattene ser ut til å ha vært imperiets viktigste inntekt. Det gullet og sølvet som ble samlet inn, ble ført sammen i de kongelige skattkamrene ([[gammelpersisk]]: ''ganza)'' i Susa, Ekbatana og Persepolis.<ref>Herodotos 3.96.2</ref> Forvaltningen av skattkamrene produserte innholdslister og regnskap som ble nedskrevet på mange tavler på [[elamittisk]]. Ved å undersøke disse kan man gjenskape skattefunksjonærenes virksomhet. Tavlene nevner også andre inntektskilder som bestod av handelsskatter og toll som ble innkrevd på de kongelige veiene eller ved byportene. Ingen detaljer om disse er derimot kjent i dag.