Redigerer Airbus (avsnitt)

== Konkurranse med Boeing ==
Boeing har gjentatte ganger protestert mot [[statsstøtte]] til Airbus fra partnernes regjeringer, sist gang i juli 2004. Boeings administrerende direktør [[Harry Stonecipher]] beskyldte Airbus for å bryte en avtale fra 1992 om lanseringsbidrag. Airbus låner risikokapital fra europeiske regjeringer som bare skal tilbakebetales dersom den aktuelle modellen gir lønnsomhet. Airbus på sin side mener praksisen er i tråd med avtalen fra 1992 og [[WTO]]-regler. Avtalen tillater opptil 33&nbsp;% offentlig lånekapital i et program som så må betales tilbake innen 17 år med rente og royalty.

Airbus argumenterer også med at enkelte av militærkontraktene som er gått til Boeing virker litt for skreddersydde og i virkeligheten innebærer [[subsidier]]ing (se mer om skandalen omkring den militære kontrakten på [[Boeing 767|Boeing KC-767]]). Boeing svarer at Airbus tjener mer enn dem på dette, siden eierne av Airbus og deres øvrige selskaper er Europas største leverandør til det militære. Airbus er også i ferd med å gå inn på markedet for militærfly. Airbus trekker også frem at de store skattelettelsene som er gitt Boeing i virkeligheten er subsidier og dermed i strid med 1992-avtalen og WTO-reglene.

Den siste runden med bråk mellom Airbus og Boeing gjelder det amerikanske selskapets nyeste modell som er kalt [[Boeing 787]] «Dreamliner». [[EU]]s tjenestemenn setter spørsmålstegn ved finansieringen som er skaffet til veie av den [[japan]]ske regjering og japanske selskaper. 787 er Boeings svar på [[Airbus A350|A350]]. Boeing mener at veksten i lufttrafikken i fremtiden vil komme ved direkteflyvninger mellom mindre byer fremfor å presse enda flere passasjerer inn i stor fly på storflyplasser som [[London Heathrow Airport|Heathrow]] i [[London]] eller [[Frankfurt internasjonale lufthavn]]. Airbus har lansert flyet [[Airbus A350]]XWB (Extra Wide Body) som vil ta opp konkurransen med [[Boeing 787|787]].

For første gang i sin 33-årige historie leverte Airbus i [[2003]] flere fly enn Boeing. Etter at Europa mistet overtaket i kampen om de kommersielle passasjerflyene på [[1950-årene|1950-]] og [[1960-årene|1960-tallet]], ser det ut til at styrkeforholdet er snudd nok en gang. Analytikere mener dette skyldes Airbus' moderne produkttilbud med høy standard sammenliknet med Boeing, som har en rekke foreldede fly. For eksempel har 737 fortsatt komponenter som ble utviklet på 1950-tallet. Boeing 747 ble utviklet sent på 1960-tallet mens 757 og 767 er barn av det sene [[1970-tallet]]. Boeing hevder at 777 selger bedre enn sin europeiske konkurrent og teller antall A340. Airbus regner A330/A340 som «søsken» (samme skrog, samme systemer og samme produksjonslinje, eneste forskjell er antall motorer (2/4)) og da er Boeing forbigått med klar margin.

=== Airbus har overtatt ===
Det er per 2023 omtrent 13&nbsp;600 Airbus-fly i trafikk og Airbus har, med unntak av 4 år, vunnet over halvparten av bestillinger av nye fly siden 2001<ref>[https://en.wikipedia.org/wiki/Competition_between_Airbus_and_Boeing Competition between Airbus and Boeing]</ref>. Når det gjelder leveringer, så har Airbus levert flere fly i 15 av de siste 21 år (2024). Spesielt i 2019/2020 da Boeing fikk 1&nbsp;113 avbestillinger som følge av de fatale ulykkene 2018-10-29: [[Lion Air Flight 610]] og 2019-03-10: [[Ethiopian Airlines Flight 302]] og tilhørende gransking av kvalitetsavvik<ref>[https://blog.volkovlaw.com/2021/11/boeings-board-governance-failures-and-the-737-max-safety-scandal-part-iii-of-iv Boeing’s Board Governance Failures and the 737 MAX Safety Scandal]</ref> hos Boeing. Av fly i trafikk er forholdet 1,3:1 i Airbus favør. I 2023 er det over 6&nbsp;500 modell 737 i trafikk mens Airbus konkurrerende modell A320 har over 10&nbsp;500. Av ordrereserver har Airbus i 2023 2&nbsp;972 flere fly bestilt. Airbus selger nesten utelukkende sivile fly (mens det er tallrike Boeing-maskiner i trafikk for det militære så vel i [[USA]] som i andre land).