Redigerer Afrikandere (avsnitt)

==Kultur==
[[Fil:AfrikaanseTaalmonumentEnscriptions.jpg|thumb|Inskripsjonen på [[Afrikaanse Taalmonument]] i [[Paarl]].]]
Afrikandernes [[kalvinisme]] i Sør-Afrika har utviklet seg i en annen retning enn sine europeiske og amerikanske motparter. Det særegne blir forklart som et direkte resultat av geografisk isolasjon og politisk og kulturell fremmedgjøring som stengte ute [[opplysningstiden]]s påvirkning. Motstrømmene av endring som steg opp innenfor protestantiske kulturer i Europa i respons til det 18. århundrets opplysningstid hadde minimal effekt på utviklingen av religiøs tankegang blant afrikanderne.

Dette impliserer at det er et renere uttrykk for hva kalvinisme opprinnelig var uten opplysningstidens effekt. Særlig impliserer dette synet at kulturell utvikling under innflytelse av afrikandernes lavkirkelige religion er en illustrasjon på de kulturelle implikasjonene til kalvinismen.

Språket [[afrikaans]] endret seg over tid fra det [[nederlandsk språk|nederlandske språket]] som først ble snakket av de hvite nybyggerne ved Kapp. Fra sent i det 17. århundre, utviklet formen for nederlandsk som ble snakket ved Kapp forskjeller, for det meste i [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]], men også i [[uttale]], [[aksent]] og, i mindre grad, [[syntaks]] og [[vokabular]] fra det som ble snakket i Nederland, selv om språket fremdeles er likt nok til at en kan forstå hverandre, med litt velvilje. Nybyggere som ved ankomsten talte [[tysk]] og [[fransk]], skiftet snart over til nederlandsk og senere afrikaans. Prosessen med språkendringene ble influert av språkene som ble snakket av slavene, [[khoikhoi]]er og mennesker av blandet opphav, i tillegg til kappmalaysiere, [[zulu]]er, engelskmenn og portugisere. Mens nederlandsk forble det offisielle språket, utviklet den nye dialekten, ofte kjent som kappnederlandsk, afrikansk nederlandsk, «kjøkken–nederlandsk» eller «taal», seg til et separat språk i løpet av det 19. århundre. Mye arbeid ble gjort av [[Genootskap van Regte Afrikaners]] og andre forfattere som [[Cornelius Jacobus Langenhoven]]. I [[1925]] erstattet dette nye språket nederlandsk som et av de to offisielle språkene i [[Unionen Sør-Afrika]], og er vidt akseptert som kommunikasjonsmiddel for et stort antall sørafrikanere.

Afrikandere har en lang og rik litterær tradisjon og har produsert et antall betydelige [[roman]]forfattere og [[poesi|poeter]], I nyere tid kan særlig navn som [[Uys Krige]], [[Elisabeth Eybers]] og [[Breyten Breytenbach]] nevnes. I Norge er vel de desidert mest kjente nobelprisvinner i litteratur [[John Maxwell Coetzee]], og [[André Philippus Brink|André Brink]] som var en av dem som gjorde apartheid kjent i Norge.

[[Musikk]] er antagelig den mest populære [[kunst]]formen blant afrikandere. Mens den tradisjonelle ''[[boeremusiek]]'' og ''[[volkspele]]'' folkedansene var populære i fortiden, foretrekker de fleste afrikandere i dag en rekke internasjonale genre og lett populærmusikk på afrikaans. Noen liker også en populær sosial dans kalt ''[[sokkie]]''.