Redigerer Afrikaans (avsnitt)

==Grammatikk==
{{Utdypende artikkel|Afrikaans’ grammatikk}}
Afrikaans er [[Isolerende språk|analytisk]], blant de mest analytiske av de [[indoeuropeiske språk]]ene.

;Verb
Verb i afrikaans har ingen forskjell mellom [[infinitiv]]s- og presensform, og bøyes ikke forskjellig etter hva subjektet er, akkurat som norsk. Afrikaans mangler også [[preteritum perfektum]]. Istedenfor er preteritum perfektum, som preteritum, uttrykt ved bruk av perfektum. 

;Substantiv
I motsetning til [[nederlandsk]] og [[norsk]] har ikke substantiv i afrikaans [[Kjønn (grammatikk)|grammatiske kjønn]], men det er forskjell mellom entalls- og flertallsformene av substantiv. Den mest vanlige flertallsmerkeren er suffikset '''-e''', men flere vanlige substantiv former sin flertallsform ved å legge til en '''-s''' isteden. 

;Adjektiv
Adjektiv derimot kan bøyes når de kommer foran et substantiv. Som en generell regel er flerstavelsesadjektiv vanligvis bøyd når de brukes som attributive adjektiv. Enstavelsesattributive adjektiv kan kanskje eller kanskje ikke bøyes likevel, det spørs for det meste på et sett med heller komplekse fonologiske regler. Når et adjektiv bøyes så får det vanligvis endingen '''-e''' og en serie morfologiske endringer kan følge. For eksempel, den siste '''t'''-en som følger en /x/-lyd, som forsvinner i ubøyde adjektiv som '''''reg''''' (jf. [[nederlandsk]] ''recht''), er gjeninnført når adjektivet er bøyd ('''''regte''''').

;Syntaks
Afrikaans har en streng ordstilling, beskrevet av mange [[Sør-Afrika|sørafrikanske]] tekstbøker ved å bruke den såkalte [[Afrikaans grammatikk#Ordstilling|STOMPI-regelen]]. Navnet på regelen indikerer rekkefølgen som de forskjellige delene av setningen skal komme i.

Ordstillingen i afrikaans følger hovedsakelig de samme reglene som i [[nederlandsk]]: i hovedsetninger så kommer det endelige verbet i «andre posisjon» ([[V2-ordstilling]]), mens underordnende setninger (f.eks. bisetninger og relative setninger) har [[SOV-språk|subjekt-objekt-verb]]-rekkefølge, med verbet ved (eller nære) enden av setningen

En særegenhet med afrikaans er dets bruk av dobbel nektelse, noe som er fraværende i andre vestgermanske standardspråk. Den doble nektelseskonstruksjonen har blitt fullstendig grammatisert i standard afrikaans og dens ordentlige bruk gir et sett av ganske komplekse regler.

=== Sammenligning med nederlandsk og norsk ===
{| class="wikitable"
! Afrikaans !! [[Nederlandsk]] !! [[Norsk]]
|-
| agt || acht || åtte
|-
| aksie/handeling || actie/handeling || aksjon/handling 
|-
| asseblief || alstublieft/alsjeblieft (hverdagslig «asjeblieft»)|| vennligst, please<br /> («hvis det behager deg» - sammenlign med gammeldagse «lief») 
|-
| bed || bed ||  seng 
|-
| dankie || dankje/dankjewel || takk
|-
| eggenoot || echtgenoot || ektefelle 
|-
| goeienaand || goedenavond (hverdagslig «goeienavond») || god kveld
|-
| hoe || hoe || hvordan
|-
|kameelperd<!--Vennligst ikke legg til «(bokstavelig kamelhest)», det er ikke korrekt. «Kameelperd» er en forenkling av ''cameleopardus'', som er latinsk for kamelleopard--> || giraffe || giraff
|-
| lughawe<br />vliegveld || luchthaven<br />vliegveld || flyplass 
|-
| my || mijn || min
|-
| maak || maken || lage 
|-
| nege || negen || ni 
|-
| oes || oogst || høste
|-
| oop || open || åpne
|-
| oormôre || overmorgen || overimorgen
|- 
| reën || regen || regn
|-
| saam || samen || sammen
|-
| sê || zeggen || si
|-
| ses || zes || seks
|-
| sewe || zeven || syv 
|-
| skool || school || skole 
|-
| sleg || slecht || dårlig
|-
| soos || zoals || som, lik, slik som
|-
| vir || voor || for 
|-
| voël || vogel || fugl
|-
| vry || vrij || fri
|-
| vyf || vijf || fem 
|-
| waarskynlik || waarschijnlijk || sannsynlig, antakeligvis
|-
| welkom || welkom || velkommen
|-
| winter || winter || vinter
|-
| ys || ijs || is
|-
| giftig || giftig || giftig
|}