Redigerer Aegyptus (avsnitt)

== Kristne Egypt ==
[[Fil:Isis-Hathor giving milk to horus-MBA Lyon H1398-IMG 0175-white.jpg|thumb|Statue av Isis og Horus, ptolemeisk tid (332-330 f.Kr.)]] 
Egyptiske kristne mente at [[Patriarken av Alexandria|patriarkatet i Alexandria]] ble grunnlagt av [[evangelisten Markus]] allerede i [[33]], men det er lite som er kjent om hvordan den nye [[Kristendom|kristne tro]] etablerte seg i Egypt. Historikeren Helmut Koester har foreslått at de første kristne i Egypt var overveiende påvirket av [[Gnostisisme|gnostiske strømninger]] inntil patriark [[Demetrius av Alexandria]] gradvis førte den egyptiske kristendom i overensstemmelse med den øvrige kristendommen. Mangelen på detaljer fra den første tid har blitt forklart som kollektiv forlegenhet over hva som senere ble betraktet religiøse avvik. I nyere tid har de første gnostiske strømningene fått fornyet interesse blant forskerne, blant annet i kjølvannet av ''[[Judasevangeliet]]'' som ble gjenfunnet i [[1978]] i en hule ved Nilen.

Oldtidsreligionen i Egypt ga fra seg forbausende liten motstand mot spredningen av kristendommen. Muligens hadde den lange historien med samarbeid med greske og romerske herskere i Egypt fjernet de religiøse ledernes deres autoritet. Alternativt kan den livsbekreftende innfødte religionen ha tapt sin appell blant de lavere klasser grunnet undertrykkelsen av harde skatter og liturgiske tjenester som ble fremmet av og om romerske keisere ført til redusert generell livskvalitet. I et religiøst system som ser det jordiske livet som evig, når det jordlige livet blir tungt og gledeløst, da kan også forestillinger om det evige liv miste sin tiltrekning. En annen tolkning er at flere av de religiøse symboler i den gamle tro ble overtatt av den nye, og at nykristne fant gjenklang av [[kristendom]]men i [[Egyptisk mytologi|den gamle tro]], slik som at [[Isiskulten]] med [[Isis]] med [[Horus]] tilsvarte [[jomfru Maria]] med [[Jesus Kristus|Jesusbarnet]]. Oldtidens egyptiske [[ankh]] eller hakekors var det allestedsnærværende symbol på åndelig liv. De første egyptiske kristne overtok dette gamle symbolet og knyttet det til den tro som representerte kristendommen ved at Jesus hadde blitt henrettet på lignende [[kors]].

Omkring [[200]] er det åpenbart at [[Alexandria]] var blitt til et av de store kristne sentra i verden. De kristne [[Apologetikk|apologister]] [[Klemens av Alexandria|Klemens]] og [[Origenes]] levde begge deler eller hele sitt liv i denne byen hvor de skrev, underviste og debatterte.

[[Fil:Ikone Athanasius von Alexandria.jpg|thumb|[[Athanasius]], erkebiskop av Alexandria, og motstander av [[arianisme]]n.]]
Med [[Milanoediktet]] i [[313]] avsluttet keiser [[Konstantin den store]] forfølgelsen av de kristne. Kristne benyttet toleransen overfor sin tro som en mulighet til å undertrykke alle andres tro. I løpet av [[400-tallet]] ble det som ble betraktet som [[Hedendom|hedensk]] eller [[Kjetteri|kjettersk]] undertrykt med vold og brutalitet, og annen tro enn den kristne tapte tilhengere, slik poeten [[Rutilius Taurus Aemilianus Palladius|Palladius]] bittert konstaterte. Gammelegyptisk tro fortsatte å bli praktisert i undergrunnen i mange tiår. Det siste edikt mot hedendommen kom i [[435]], men [[graffiti]] ved [[File (Egypt)|Philae]] (File) i [[Øvre Egypt]] viste at dyrkelsen av Isis fortsatte i dets tempel inn på 500-tallet. Mange egyptiske [[jøder]] ble også kristne, men andre jøder nektet å endre tro, noe som etterlot dem som den eneste religiøse minoritet av en viss størrelse i en kristent land.

Ikke før hadde den egyptiske kirken oppnådd frihet og overherredømme, havnet den i ''[[skisma]]'' (splittelse) og i en langvarig konflikt som til tider utløste [[borgerkrig]]. [[Alexandria]] ble et senter for den første store splittelse i den kristne verden, mellom [[arianisme]], oppkalt etter presten [[Arius]] (ca. 250 – 336) fra Alexandria, og deres motstandere, representert av [[Athanasius]] (ca. 296 – 373), som ble erkebiskop av Alexandria i [[326]] etter at det første [[konsilet i Nikea]] avviste Arius' lære. Striden om arianisme førte til år med opprør og opptøyer gjennom det meste av 300-tallet. I løpet av et av disse ble det store tempelet til [[Serapis]], et senter for den gamle tro, angrepet og ødelagt. Athanasius ble forvist fra Alexandria, men gjeninnsatt som erkebiskop mellom fem og syv ganger.

Egypt hadde en vedvarende oldtidstradisjon med religiøs spekulasjon, noe som gjorde det mulig for en rekke kontroversielle religiøse oppfatninger til å blomstre. Ikke bare arianismen, men også andre religiøse doktriner, blant annet [[gnostisisme]]n og [[manikeisme]]n, enten stedsværende eller importert, fikk mange tilhengere i Egypt. Annen religiøs utvikling i Egypt var [[monastisk]]e forestillinger som omfattet ørkenfedrene, det vil si [[eremitt]]- og [[kloster]]bevegelsen. De var religiøse som avsverget den materielle verden for å kunne leve et liv i fattigdom og åndelig renhet, kun opptatt av Gud.

Egyptiske kristne henga seg til klosterbevegelsen med slik entusiasme og til dels fanatisme at keiser [[Valens]] måtte begrense antallet menn som kunne bli munker. Egypt eksporerte klosterbevegelsen til resten av den kristne verden, og monastisk tro fikk stor utbredelse i Europa i senantikken og videre inn i middelalderen.

En annen utvikling i denne perioden var utviklingen av [[koptisk]] språk, en form for oldtidsegyptisk språk skrevet med [[det greske alfabet]] utvidet med flere [[bokstav]]er som representerte lyder i egyptisk som ikke var til stede i gresk. Koptisk ble oppfunnet som et virkemiddel for å sikre korrekt uttale av [[magi]]ske ord og navn i «hedenske» tekster, de såkalte greske magiske papyrus. Koptisk språk ble snart adoptert av tidlige kristne for å spre evangeliet til andre innfødte egyptere og det ble det [[liturgi]]ske språket til egyptisk kristendom og er så det den dag i dag; se [[koptisk kristendom]] og [[den koptiske kirke]].