Redigerer Adventfjorden (avsnitt)

=== Enkle organismer ===
Om vinteren når det er islagt fjord, vil isen absorbere det meste av sollyset og de fleste gjenlevende livsformer stiger oppover i vannsøylen for å livnære seg ved det lille sollyset som trenger igjennom like under isen. Vanntemperaturen var stort sett mellom –1&nbsp;°C og 1&nbsp;°C i årene 2006–07, men kunne nå opp i 7&nbsp;°C helt ned til 8–10 meters dyp om sommeren.<ref name="Weslawski"/> I 2012 ble det derimot målt høyere temperaturer i hele området, og ytterst i Isfjorden var det dette året var det atlantisk vann som ikke var kaldere enn 1,5&nbsp;°C på noe dyp i ytre Isfjord.<ref name="Svalbardposten04052"/>

[[Autotrofi]]ske organismer omdanner sollysets fotoner og inorganiske næringsstoffer til energi og organisk materiale, gjennom [[fotosyntese]]n som gir grunnlag for nesten alt liv på jorda. Denne primærproduksjonen er stor i Adventfjorden, med 4–180 gram organisk [[karbon]] produsert per kvadratmeter opplyst overflate, gjennomsnittlig 80 gram gjennom året. Straks sola vender tilbake i april begynner havisen og snøen å smelte, og tilføre mildere ferskvann til fjorden. Nå starter en veritabel eksplosjon i fjordens organiske produksjon. Fjorden blir nå grønn og lukter «fisk» på grunn av framveksten av sympagiske [[alge]]r som lever under havisen, og én-cellede autotrofe [[kiselalger]] (diatomer) på mellom 0,005&nbsp;mm og 0,5&nbsp;mm – som lever inne i et glassaktig skall og produserer illeluktende [[lipid]]er.<ref name="Weslawski30"/> Etter alger blomstrer raskt mengden zooplankton opp, hvor ''Cirripedia nauplii'' er helt dominerende i vårmånedene.<ref name="Pawlowska"/> Men de sympagiske algene er enestående ved å blomstre under isen, og kan slik starte livssyklusen inntil to måneder før [[planteplankton]]. Algene gir derfor rom for tidlig beiting fra [[ishavsåte]] og andre [[hoppekreps]] som i sin tur gir føde for fisk.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2010/juli/255940 Følsomt liv under isen] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/juli/255940 |date=20131231000233 |df=iso }} - ''forskning.no'' 20. kuli 2010.</ref>

Ettersom næringsstoffene uttømmes utover sommeren, faller primærproduksjonen til ti prosent av toppnivået i april. Om sommeren smelter [[isbre]]ene i dalene og brevannet fører med seg store mengder mineraler til fjorden, noe som reduserer mengden biologisk liv betraktelig, også på havbunnen.<ref name="Pawlowska"/> Mengden mineralsk materiale som tilføres fjorden fra de to elvene, var i juli–august 2007 oppe i 120 gram per m² overflate per dag, og spesielt ser dette ut til å  dette ut over forekomstene av [[hoppekreps]] av ordenen ''Harpacticoida''. Utover høsten reduseres både elveføringen og turbulensen i sedimentene, og vannmassene faller mere til ro ved fjordbunnen. Derfor stiger mengden biologisk materiale på bunnen igjen, og i november er mengden større enn i sommermånedene.<ref name="Pawlowska"/> Produksjonen av marint liv, særlig enkle [[mikroorganismer]], er altså størst om våren og avtar raskt om sommeren, og er meget lav om vinteren. Dersom vinteren er isfri, vil derimot den biologiske primærproduksjonen være større i pelagiske vannmasser.<ref name="Pawlowska"/>

Kiselalger (sp. ''Fragilariopsis, Pinnularia, Pleurosigma'') teller milliarder for hver liter vann og bruker [[lys]] og næringsstoffer til å binde [[karbondioksid]] og produsere mer organisk materiale. Siden alger og kiselalger er svært små og sollyset er begrenset, er også de planteetende organismene svært små i fjorden, stort sett kopepoder på 1–5&nbsp;mm eller større [[krill]] på maksimalt 3&nbsp;cm. Over disse i næringskjeden følger mindre dyreetende organismer som [[amfipoder]] (amfipoder), [[vingesnegler]], [[kammaneter]] og [[fiskeyngel]]. Over disse følger kjøttetende [[fisk]], [[måker]] og [[Seler|sel]]. Isbjørn og hval er lite vanlige helt her inne. Det er typisk 90 % energitap i hvert ledd – 1&nbsp;kg alger gir 100 gram algeetende hoppekreps, 10 gram fisk, og 1 gram sel.<ref name="Weslawski30"/>

[[fil:Clione limacina by NOAA.jpg|thumb|''Clione limacina'' er en kjøttetende, hvit vingesnegl. {{byline|NOAA}}]]
[[fil:Limacina helicina 7.jpg|thumb|''Limacina helicina '' er en algeetende, svart vingesnegl.]]
Kiselalgene er ryggraden i [[næringskjede]]n i Adventfjorden. Mikrober anvender karbondioksid til å produsere [[vitaminer]] som algene benytter seg av. Algene på sin side utskiller [[polysakkarid]]er som gir næring for en «suppe» av [[bakterier]]. Bakteriene er uhyre tallrike og utgjør en viktig næringskilde for større organismer, som små svømmende [[flagellater]] (prasinophycean, 0,002–0,02&nbsp;mm). Om sommeren er det lite tilbake av bakteriene og algene; nå dominerer kiselalger og flagellater sammen med [[dinoflagellater]] (''Gymnodinium'' sp.) og [[flimmerdyr]] (''Parafavella'' sp.) som er mixotrofiske (kan både vegetere på andre organismer, og utføre fotosyntese). I løpet av høsten dør de fleste av dem selv om enkelte kan overleve vinteren.<ref name="Weslawski"/>

[[Zooplankton]] er små [[dyr]] som svømmer dårlig og utgjør tre hovedgrupper, som i Adventfjorden preges av det store tilfanget av ferskvann. [[Mikrozooplankton]] (0,01&nbsp;mm) er i Adventfjorden dominert av larvene til virvelløse [[bentisk]]e dyr. [[Mesozooplankton]] (0,1–1&nbsp;mm) er dominert av planteetende [[hoppekreps]] (''Acartia, Oithona''). [[Makrozooplankton]] (> 1&nbsp;cm) domineres av planteetende (''Thysanoessa inermis'') og øvrige arter [[krill]], dyreetende [[amfipoder]] (''[[Themisto libellula]]''), ''medusae'', planteetende svarte ''Limacina helicina'' [[vingesnegl]]er, dyreetende hvite ''Clione limacina'' vingesnegler (liten havengel), og [[fiskelarver]]. Av disse er [[krill]]en ''Thysanoessa inermis'' med sine 3&nbsp;cm den største [[pelagisk]]e planteeteren på Svalbard. Størst er den 20&nbsp;cm lange rosa kamsneglen ''Beroe cucumis'', som livnærer seg på sin mindre fetter ''Martensia ovum''. Større makrozooplankton utgjør på sin side en viktig matkilde for unge [[fisk]] og [[sjøfugl]].<ref name="Weslawski"/>

Artene er svært avhengige av spesialiserte miljøer, som eksempelvis finkornet slam, undersiden av steiner, eller de bratte skråningene. Når en sjelden gang kaldt, lav-salint artisk vann trenger inn i Adventfjorden, dominerer den 4&nbsp;cm lange [[amfipoder|amfipoden]] ''[[Gammarus wilkitzkii]]'' samt den stedbundne ''Gammarus setosus'', som begge foretrekker islagt, kaldt vann. Når varmere, mer saltholdig atlantisk vann trenger inn i fjorden, dominerer den 3&nbsp;cm lange [[krill]]en ''Meganyctiphanes'' og den lille [[vingesnegl]]en ''Limacina retroversa'', mens den atlantiske ''Gammarus oceanicus,'' beveger seg gradvis innover Isfjorden. Oppvarming av vannet reflekteres av at [[blåskjell]] (''Mytilus'') kom tilbake til Isfjorden i 2004<ref name="Svalbardposten04052"/> og Adventfjorden i 2005, etter om lag 1&nbsp;000 års fravær på øygruppen.<ref>Weslawski, Jan Marcin: ''[http://www.iopan.gda.pl/projects/Advent-book.pdf Adventfjorden - Arctic Sea in the Backyard]''. Hefte, Polske oseanografiske institutt, Sopot, 2011, side 28. Besøkt 26. desember 2013.</ref> Blåskjellene har trolig invadert ved at blåskjell-larver har flytt fritt nordover med det varmere atlantiske vannet.<ref name="Svalbardposten04052"/> I 2012 ble det også tatt mye [[lodde]] og stor, gytemoden [[sild]] under forskningsfangst i Adventfjorden – dette er to arter som konkurrerer direkte med polartorsken om føden, som utgjøres av [[raudåte]] og [[ishavsåte]].<ref name="Svalbardposten04052"/> Den norske [[grisetang]]-slekten ''Ascophyllum nodosum'' har vært observert i Adventfjorden, men individene kan ha flytt over havet fra Nord-Norge uten å slå rot.