Redigerer Adolph Sigfried von der Osten (avsnitt)

=== Kortvarig opphold i Polen og fornyet uvilje i Russland ===
Før krisen i 1762 kom, hadde statsminister Bernstorff imidlertid sett seg nødt til å kalle von der Osten bort fra Russland. Han hadde lagt seg grundig ut med keiserinne Elisabeths elsker Schuvaloff og selv om han og andre som ville han til livs ikke kunne finne beviser mot ham, var mistanken om hans nære forhold til storfyrstinnen blitt så sterk, at han måtte bort. I 1761 ble han forflyttet til [[Warszawa]]. Her ble han dog ikke lengre enn til sommeren 1763, da han vendte tilbake til sin gamle plass i St. Petersburg.

Keiserinne Katharina tilbød ham en høy stilling om han gikk i russisk tjeneste, men von der Osten foretrakk å fortsette å tjene sitt fedreland som diplomat. Hans andre opphold i Russland varte inntil november 1765 og omfattet altså de par år, hvor forbundet av 11. mars 1765 ble etablert, dette forbund som ble grunnlaget for makeskiftetraktatene i 1767 og 1773. For von der Osten bragte dog oppholdet lite glede. Når han leilighetsvis minnet om et fransk utsagn, at ingen gjør to gange lykke i Russland, kom det til å passe på ham selv. Keiserinnen som nå hadde glemt Poniatovski og kastet seg i armene på en ny elsker, Gregorius Orloff, følte seg snart trykket ved i von der Osten å ha en mann på nært hold som hadde vært hennes fortrolige under hennes tidligere elskovsforhold. Han skaffet seg også bitre uvenner i de to menn som på denne tid hadde mest å si med hensyn til Russlands utenrikspolitikk, russeren [[Nikita Ivanovitsj Panin]] og holsteneren [[Caspar von Saldern]].