Redigerer Adolf Eichmann (avsnitt)

=== Personlighet ===
Tidligere SS-offiser [[Dieter Wisliceny]], som vitnet under [[Nürnbergprosessen]] i 1946, beskrev Eichmann som en sjenert og forsiktig mann som likte å holde seg i bakgrunnen. Wisliceny var rett etter andre verdenskrig den viktigste kilden til opplysninger om Eichmanns liv.<ref name="Poliakov" /> SS' personalmapper inneholdt vurderinger av medlemmenes personlighet og særtrekk. Eichmann ble der beskrevet som nordisk av rase, konfesjonsløs av religion (ikke troende), selvsikker, saklig, omgjengelig og ærgjerrig av personlighet, dessuten uklanderlig og korrekt utenfor tjeneste. Han ble omtalt som førsteklasses spesialist på sitt område (jødisk avdeling i SS) og med utpreget organisasjonsevne innenfor feltet.{{Sfn|Reynolds|1961|p=69}} 

Eichmann ble undersøkt av israelske [[psykiater]]e før rettssaken i Jerusalem i 1961 uten at noen av dem påviste noe unormalt. En psykiater påpekte at Eichmann var svært normal og at han hadde et sunt forhold til sin familie.<ref>Goldberg, C. (2002). The mortal storm: righteousness and compassion in moral conflict. ''International Journal of Psychotherapy'', 7(3), 265-278.</ref> Inntrykket av Eichmann som en lydig byråkrat uten egne motiv ble lansert av journalister og andre observatører før rettssaken. Blant annet skrev den britiske politikeren og eksperten på konsentrasjonsleirene Richard Crossman i artikkelen «The Faceless Bureaucrat», at Eichmann var helt karakterløs og ikke hadde andre ambisjoner enn å stige i gradene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Eichmann Trial: Changing Perspectives|publikasjon=Journal of Israeli History|doi=10.1080/1353104042000241893|url=https://doi.org/10.1080/1353104042000241893|dato=2004-01-01|fornavn=Anita|etternavn=Shapira|serie=1|bind=23|sider=18–39|issn=1353-1042|besøksdato=2021-04-01|sitat=}}</ref>

Den amerikanske statsviteren og filosofen [[Hannah Arendt]] påpekte at Eichmann og mange andre ansvarlige og gjerningsmenn under holocaust var påfallende eller urovekkende normale. Arendt beskrev i sin rapport fra rettssaken Eichmann som språklig lite avansert, han snakket i klisjéer og med lite variasjon.<ref>Norberg, J. (2010). The political theory of the cliché: Hannah Arendt reading Adolf Eichmann. ''Cultural Critique'', 76, 74-97. https://www.jstor.org/stable/40925346</ref><ref name="Overy" /> Arendt skrev at Eichmann var helt normal og alminnelig, og hadde et forbilledlig forhold til venner og familie. Arendt og andre observatører antok at Eichmann var preget av [[Femfaktormodellen|personlighetstrekkene]] omgjengelig (engelsk: ''agreeable'') og planmessig/samvittighetsfull (engelsk: ''conscientiousness'').<ref name="Begue" /> 

Ifølge Cesaranis biografi om Eichmann (2004) var han som person tørr og kjedelig, offentlig fremsto han uten egne synspunkter, og tilsynelatende initiativløs.<ref name="Laqueur" />