Redigerer Abraham Pihl (avsnitt)

== Teologi og politisk syn ==
Imerslund mener han blant annet gjennom utdanningstiden i København var preget av opplysningstidens fornuftsorientering og fremskrittsoptimisme, og peker på den danske presten [[Christian Bastholm]] som en viktig inspirasjonskilde. Pihl samarbeidet med haugianere i distriktet og haugianerne var i likhet med Pihl opptatt av det praktiske og av materiell velferd.<ref name="Imerslund" /> [[Hans Nielsen Hauge]] besøkte Pihl flere ganger og Pihl beskrev Hauge i rosende vendinger med unntak av hans [[Proselytt|proselyttmakeri]] som "dog ikke paa nogen Maade er bleven dette Sogn til skade".<ref name=":2" /> Ifølge Svendsen brydde ikke Pihl seg noe særlig om haugianernes virksomhet og lot dem stort sett være i fred. Etter at Hauge i februar 1799 talte til menigheten på kirkebakken i Vang etter gudstjenesten, ble Hauge anmeldt av Pihls kapellan (Pihl selv foretok seg ikke noe) og Hauge ble da ettersøkt i hele distriktet. Senere holdt Kari Nielsdatter Hauge private prekener i Vang og ble da anmeldt av Pihl selv, trolig fordi det dreide seg om en kvinnelig lekpredikant. Kari Hauge ble da dømt til å reise hjem til Thune i Østfold.<ref>{{Kilde bok|tittel=Tre haugianere og deres samvær med Hans Nielsen Hauge|etternavn=Svendsen|fornavn=Sigrid|utgiver=Lutherstiftelsen|år=1936|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Kildene fra den tiden, særlig hans egen korrespondanse, gir få holdepunkter for å si noe om hans teologiske standpunkt og blant annet brevene handler mest om praktiske saker. Imerslund mener Pihls politisk ståsted  var individualistisk og liberalistisk, Pihl argumenterte mot forbudet mot brenning fordi det innskrenket bondens eiendomsrett. Pihl bruker også «frihet» som honnørord i økonomisk og sosialpolitisk sammenheng. Han argumenterte (mot brenneforbudet) med at brenning var lovlig i byene, mens bonden må selge kornet og kjøpe det dyrt tilbake foredlet som brennevin. Pihl mente også at bonden kunne utnytte poteten, denne nye veksten i jordbruket, til brennevinsproduksjon (Pihl behersket selv kunsten å lage brennevin ved å destillere alkohol<ref name="Diesen" />). Pihl ga forsiktig uttrykk for tidens gryende tanker om frie tanker og fritt næringsliv.<ref name="Imerslund" /> En av Pihls store ideer var å skape en by ved Mjøsa der [[Brumunda]] løper ut, dette mente Pihl var «hjertet av Norge». Han ville også legge universitetet til Hedemarken heller enn til Christiania der tenkesettet ennå  «er dansk», i hjertet av riket ville det være mer grobunn for mer «patriotisk tenkesett».<ref name=":2" />
{{Sitat|...Brændevinet er aldeles umistelegt for både for Lækelse og Vederqvegelse, ja, når sant skal sies er det ikke for mye å påstå at riktig Brug derav ingensteds er forenet med mere sann Nytte og Nødvendighed enn hos den Norske Bonde.|Abraham Pihl<ref>Alm, Jens: ''Den norske dram''. Oslo: Schibsted, 1985, s. 49.</ref>}}