Redigerer Øst-Tyskland (avsnitt)

=== Berlinmuren ===
{{Utdypende artikkel|Berlinmuren}}
Den økende økonomiske veksten i Vest-Tyskland førte til at et stort antall østtyskere flyktet vestover. Siden 1940-årene hadde østtyskere forlatt den sovjetiske okkupasjonssonen til fordel for Vesten. Denne stadige emigrasjonen slo negativt ut for østtysk økonomi. Grensen mellom de to tyske statene var stort sett stengt ved midten av 1950-årene. Fra Øst-Berlin var det mulig å krysse over til Vest-Berlin, som ikke var en del av DDR, og da var man i praksis i Vesten. [[Berlins undergrunnsbane]] gikk mellom øst og vest til august 1961 da Berlinmuren ble reist.<ref name="Halvorsen"/>

DDR utviklet seg fra midten av 1950-årene svakere enn Vest-Tyskland, og den økte politiske spenningen under [[den kalde krigen]] medvirket til at flyktningstrømmen økte. Jordbruket ble kollektivisert med hard hånd, og i 1960 økte andelen kollektivjord fra 45 % til 85 %, og mange bønder flyttet vestover. I løpet av de første syv månedene av 1961 reiste {{formatnum:207000}} personer fra øst til vest.<ref name="Halvorsen"/>

Frem til Berlinmuren kom opp [[13. august]] [[1961]], hadde rundt 2,7 millioner innbyggere reist til Vest-Tyskland og Vest-Berlin. Det eneste argumentet for Muren som østtyskerne godtok, var at masseflukten av [[arbeidskraft]] måtte stoppes. En lege i Øst-Berlin forklarte at førti leger hadde dradd vestover bare fra [[Friedrichshain]] poliklinikk; i ett tilfelle dro en assistentlege midt i en operasjon.<ref>[https://www.booklooker.de/B%C3%BCcher/Eva-Windm%C3%B6ller+Leben-in-der-DDR-Eva-Windm%C3%B6ller-Thomas-H%C3%B6pker-Ein-Stern-Buch/id/A02AteZj01ZZo Eva Windmöller og Thomas Höpker: ''Leben in der DDR'' (s. 125), Goldmann STERN-''Bücher'',] ISBN 3-442-11502-7</ref> 

I august 1961 begynte østtyske styrker å bygge Berlinmuren som stengte Vest-Berlin helt inne, enda statssjef [[Walter Ulbricht]] i juni 1961 forsikret omverdenen om at «''ingen har til hensikt å bygge en mur gjennom Berlin''». Muligheten til utreise fra DDR ble med dette meget begrenset. I 1963 ble Vest- og Øst-Tyskland enige om en ordning der østberlinere fikk en viss adgang til å besøke Vest-Berlin.<ref name="Damms28" /> [[Stasi]], kommunistregimets effektive etterretningstjeneste og politiske politi, overvåket DDRs innbyggere med et finmasket nett av [[angiver]]e. Vest-Tyskland hadde pr 1980 en politikonstabel pr 500 borgere; DDR det dobbelte, ikke medregnet sivilkledd politi. Å kalle en østtysk [[konstabel]] ''Bulle'' («bølle») førte til ett års fengselsstraff.<ref>Eva Windmöller og Thomas Höpker: ''Leben in der DDR'' (s. 136)</ref> 

Muren var en politisk seier for [[Walter Ulbricht]] som med dette anså det som sikkert av sovjetiske myndigheter ikke ville oppgi DDR. Med muren ble utsikten til normalisering oppgitt, og det var klart at sovjetlederne aksepterte ''[[status quo]]'' for Vest-Berlin. Ulbricht satset etter dette på utvikling av industri og økonomi i øst, og sørget blant annet for å få en ny generasjon inn i partiapparatet. I 1963 hadde medlemmer av den nyvalgte sentralkomiteen en gjennomsnittsalder på 46 år, noe som var lavt etter østeuropeiske forhold. I 1963 ble økonomien reformert ved omfattende fusjonering av bedrifter (VEB) som fikk stor selvstendighet til beslutninger og økonomiske disposisjoner. I 1965 ble DDR rangert på femteplass som industriland i Europa.<ref name="Halvorsen"/> Levestandarden var høy etter østeuropeiske forhold og ga DDR kallenavnet «Ivan de Luxe»; pr 1980 hadde 86 av 100 østtyske husholdninger [[kjøleskap]], 73 en [[vaskemaskin]], 85 [[fjernsyn]], og hver fjerde husholdning hadde bil.<ref>Eva Windmöller og Thomas Höpker: ''Leben in der DDR'' (s. 122)</ref>