Redigerer Ørken (avsnitt)

== Flora ==
[[Fil:Yellow prickly pear flower.jpg|thumb|left|En blomstrende [[opuntia]]]]
[[Fil:Thorn Tree Sossusvlei Namib Desert Namibia Luca Galuzzi 2004a.JPG|thumb|Et kameltorntre i [[Namibørkenen]]]]
[[Fil:Baja California Desert.jpg|thumb|right|Kaktus i Baja California-ørkenen]]
Ørkener har et rykte på seg for å være tilnærmet uten liv, men i virkeligheten har ørkener ofte høyt [[biologisk mangfold]]. Ørkenplanter kan deles i to grupper: de som er avhengige av at det av og til forekommer regnskyll og de som er knyttet til grunnvannet. Mange av regnplantene er meget kortlevde. De spirer etter regnet, vokser opp, blomstrer, setter frø og visner, alt i løpet av få uker. Etter dette kan frøene kanskje ligge i flere år før det neste regnet inntreffer. Andre urter har underjordiske organer som etter regn skyter blader og blomster opp og som etter frømodningen visner. Mange busker har kun blader få uker etter regn, men står ellers bladløse. Flere planter er knyttet til grunnvannet, idet røttene i den løse jorda kan nå ned til vannførende lag. Andre igjen kjennetegnes av meget lange røtter som kan absorbere vann fra større områder.

Om dagen vil det (de fleste steder) komme mer energi inn fra solen enn det stråles ut igjen. Om natten er det omvendt. Det betyr at temperaturen vil stige om dagen og falle om natten. Vann kan inneholde mye energi (det har en høy [[varmekapasitet]]), så hvis det er mye vann i et område vil temperaturforskjellen mellom natt og dag være mindre. Videre er det en stor energiforskjell mellom vann i [[væske]]- og [[damp]]fasen, så hvis vannet kan fordampe om dagen vil det kunne overta mye av den overskytende energien og således minske temperaturforskjellen ytterligere. Denne energien vil kunne frigjøres igjen hvis vannet om natten fortettes som [[dugg]]. I en ørken er nedbøren typisk mindre enn den potensielle fordampningen og det betyr at der ikke vil være vann nok til å begrense temperatursvingningene, og det heller ikke vil være vann nok til en effektiv fotosyntese. Planter tar opp [[karbondioksid|CO<sub>2</sub>]] fra luften til [[fotosyntese]] gjennom åpninger som kalles [[spalteåpning]]er (stomata). Når vanntapet gjennom spalteåpningene blir for stort, lukkes de, og fotosyntesen stopper.

Blant ørkenens plantevekster er [[Kaktusfamilien|kaktus]] nok den best kjente. En kaktus tar opp CO<sub>2</sub> gjennom spalteåpningene om natten og holder disse lukket om dagen. Det reduserer væskebehovet drastisk, og gjør det mulig for kaktus å vokse i ørkenområder. Det finners også andre planter som er tilpasset et liv i områder med lite vanntilførsel. Disse er på forskjellig måte også beskyttet mot fordampning. Typiske trekk er små blader, sterk behåring, voksovertrekk, tykk overhud og andre beskyttelsesmidler. Særlig på i de salteste områdene er saftplanter hyppige. Kalde ørkener har gress og busker som dominerende vegetasjon. Gress i ørkenområder kan rulle inn bladene sine.

Mange eksempler på [[konvergent evolusjon]] har blitt identifisert i ørkenorganismer, blant annet har [[kaktus]]er utviklet seg parallelt uavhengig av hverandre på forskjellige kontinenter.
[[Fil:Thornydevil02.jpg|thumb|Den australske [[torndjevel]]ens likhet med de amerikanske [[Paddeiguaner|paddeiguanene]] er et ofte brukt eksempel på [[konvergent evolusjon]].]]