Redigerer Ålesund (tidligere kommune) (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:General view, Alesund, Norway.jpg|mini|Ålesund før bybrannen. [[Fotokromtrykk]] fra 1890-tallet.]]
[[Fil:S. 18. Aalsund ("Cruise of the "Nereid" 1869") (7779755812).jpg|mini|Bebyggelse i 1869 (fra [[Edward Backhouse]]s reise i 1869)]]
{{utdypende|Ålesund (by)}}
Ålesund fikk bystatus i 1848. Museumsområdet i gamle Borgundkaupangen fra vikingtiden har gitt utallige funn ved utgravinger, som i dag er en del av utstillingen i Middelaldermuseet til [[Sunnmøre Museum]]. [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]] var et tyngdepunkt både religiøst, kulturelt og handelsmessig. Stedet syknet hen etter [[svartedauden]], og først i 1793 fikk det nye bysenteret Ålesund visse handelsrettigheter.

Ålesund ble [[ladested]] med cirka 300 innbyggere i 1793, og [[kjøpstad]] med cirka 1200 innbyggere i 1848. Den store ekspansjonen fikk byen i andre halvdel av 19. århundre sammen med fiskerinæringens fremvekst på Sunnmøre. Sin nåværende form fikk Ålesund etter den store bybrannen i 1904.

I historien om Jomsvikingslaget, fortelles at Håkon jarl hadde tre templer i Norge. Det mest fornemme var i Borgund.{{tr}}

Ålesund ble eget prestegjeld i 1858, og var inntil da annekssogn under Borgund.<ref>Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.</ref>

===Borgund ===
Arkeologiske utgravinger har påvist bosetning i [[Borgundkaupangen]] fra 1000-tallet av, trolig av [[by]]messig art på 1200-tallet. Borgund hadde tre, kanskje fire kirker i [[middelalderen]], bygget i stein og marmor. På Sunnmøre var det bare tre andre steinkirker i middelalderen. [[Borgund kirke (Møre og Romsdal)|Borgund steinkirke]] står fremdeles. Ved kirkene var det en stor gravplass. Borgund [[kaupang]] ved kirken var det viktigste handelsstedet for [[Giskeætta]]. På 1300- og 1400-tallet gikk bosetningen tilbake og stedet lå trolig øde på 1500-tallet.<ref>{{snl|Borgund_kaupang|Borgund kaupang|ref=ja}}</ref><ref>{{Kilde bok | ref=  | forfatter= Knut Helle | redaktør=  | utgivelsesår= 1974 | artikkel= | tittel= Norge blir en stat 1130–1319 | bind= | utgave= | utgivelsessted=Bergen | forlag=Universitetsforlaget | side= | isbn=82-00-01323-5 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052904003}}</ref> Grunnlaget for byen i Borgund var et omfattende torskefiske i [[Borgundfjorden]], en god havn, sentral plassering på Sunnmøre, nærhet til leia langs norskekysten og beskyttelse fra den mektige [[Giskeætten]]. Herteig (1973) tror at Borgundkaupganen dels fungerte som omlastingssted for varer som skulle videre til [[Bergen]] eller lengre. Borgund kan ha vært navn på selve handelsstedet.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Asbjørn E. Herteig | redaktør=  | utgivelsesår= 1973 | artikkel= | tittel= Kaupangen på Borgund | bind= | utgave= | utgivelsessted=Ålesund | forlag=Borgundkaupangens venner | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100208081}}</ref> Borgund var trolig et sentrum på Sunnmøre i middelalderen, tilsvarende Veøy i Romsdal.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Grytten, Harald  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Byleksikon | isbn = 8291450056 | utgivelsessted = [Ålesund] | forlag = Sunnmørsposten forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022500106 | side = }}</ref>

Før Ålesund ble det ledende handelsstedet var handel særlig rundt Nørvasundet i Borgund på 1600-1700-tallet. Vegsund ved skipsleia mellom ytre og indre strøk var også et handelssted i Borgund. Sorenskriverne [[Melchior Falch]] og [[Johan Lausen Bull]] holdt til i Djupvika på Sula.<ref>https://nbl.snl.no/Johan_Bull_-_2</ref>

=== Bybrannen i 1904 ===
[[Fil:Jugendstilsenteret.jpg|mini|[[Jugendstilsenteret]]]]
[[Fil:Arbeidern, stort.jpg|mini|Arbeideren eller Arbeiderforeningens hus{{Foto|Henny Stokseth}}]]

{{Utdypende artikkel|Bybrannen i Ålesund 1904}}
Brannen begynte natt til 23. januar [[1904]] og det brant utover natta, formiddagen og ettermiddagen. Dette var en av de største brannene i Norge: Den ødela omkring 850 hus og 230 hus ble spart. Byen besto nesten bare av trebygninger. Minst 10&nbsp;000 mennesker ble husville (flere kilder oppgir 12&nbsp;000<ref name="ReferenceA">Gustav Bjørbak 1994: Norsk vær i 100 år. Damm & Søn – Teknologisk Forlag; ISBN 82-512-0403- 8</ref>); de fleste mistet alt de eide. Brannen krevde ett menneskeliv.<ref name="ReferenceA"/>

Rikelig med hjelp kom til Ålesund fra fjernt og nært i [[Norge]] og fra utlandet. Mye av denne hjelpen ble imidlertid overskygget av hjelpen som kom fra [[Wilhelm II av Tyskland|Keiser Wilhelm II]], da han sendte nordover fire store skip lastet med hjelpemannskaper, mat, medisiner og annet nødvendig utstyr.<ref>Informasjonen om bybrannen er hentet fra [http://www.bybrann.no/ www.bybrann.no]</ref><ref>Informasjonen, både om historie og byfakta m.v er også sammenstilt med [http://www.alesund.kommune.no/ www.alesund.kommune.no]</ref> Bykjernen ble gjenreist på tre år i form av murbygg i særpreget [[jugendstil]].

=== Andre verdenskrig ===
Betegnelsen «Lille London» ble under andre verdenskrig brukt på grunn av motstandsarbeidet som foregikk her. Blant annet var byen sentral i flukten til Shetland, Skottland og England. Det eksisterte minst 5 eksportgrupper for [[Englandsfarten]] i byen. Blant disse [[Torsvik-gruppen]] som ble opprevet av provokatøren [[Finn Knutinge Kaas]]. Rinnanbanden avslørte ved provokasjon flere av disse gruppene.

=== Etterkrigstid ===
Ålesund skapte samferdselshistorie med undersjøisk tunnel til Ellingsøy og videre til Valderøy og Vigra (de to siste i nabokommunen Giske). Med bro til Giske og tunnel til Godøy ble hele området landfast. Ålesund feiret 150-årsjubileum i 1998 med et helt år med feiring og markeringer.
I 2004 ble også 100-årsdagen for bybrannen markert med en storstilt markering. Denne ble toppet bybrannvandringen i brannens fotspor gjennom bygatene kl 2.00 natt til 23. januar, til samme tid som brannen startet. Hele 10 000 mennesker møtte opp på denne markeringen.

Ålesund var en av få byer med et [[fuglefjell]] midt i byen. Men dette ble skutt vekk for å gi plass til rådhuset og Kremmergaarden - søndre del i [[1971]]; nordre i [[1973]].<ref>http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/jugendstilbyen/radhuset-og-det-moderne-alesund{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

En del av en fjellside [[Ålesund-raset|raste i mars 2008]] ut fra byfjellet [[Aksla]] og traff en boligblokk der flere omkom.

=== Tusenårssted ===
Kommunens [[tusenårssted]] var Molja og Molovegen, valgt i 1999 i konkurranse med blant annet Borgundkaupagen og Brosundet/Ålesundet.

Molovegen strekker seg fra Brunholmgata til Fjordgata. Den ble bebygd i den østre enden (omkring moloen) allerede i 1840- og 1850-åra. Vegen unngikk Bybrannen i 1904, og det som står igjen i dag representerer noe av den eldste og mest særpregede bebyggelsen fra 1800-tallets siste halvdel.

En av grunnene til at Molovegen ble valgt, er at den viser historiske trekk av byen før Bybrannen. Der ser man også hvordan området i perioden 1990–2010 har fått en positiv utvikling både innen det næringsmessige og innen kunst- og kulturetableringer. Molovegen var opprinnelig et område med store anlegg basert på råstoff fra havet.

Både rehabiliteringer av boliger, industrianlegg og etablering av Fiskerimuseet i Holmbua med mer er viktige bidrag sammen med kunst- og kulturbedriftene. I dag fremstår hele området som en svært spennende og levende bydel midt i Ålesund sentrum.

Molja er en molo bygget i 1854–1855 mellom Aspøya og Skanseholmen ved innseilingen til Ålesundet. Fyrtårn på nordspissen er fra 1850.