Redigerer «Ormen Lange» (avsnitt)

=== Besetning ===
Fra Heimskringla var det bevart sagnberetninger om besetningen om bord på storskipet som for det meste besto av den kongelige [[hird]]en lojalt mot kongen som hadde kommandoen, en meget lang rekke menn var navngitt, blant dem [[Einar Tambarskjelve]] som var en ung mann under sjøekspedisjonen mot sør. Det var åtte mann i hvert halvrom (''halfrymi'') på «Ormen Lange», i tillegg til tretti mann i forrommet (''Fyrirrúm''), til sammen produserte dette størrelsestallet på besetningen, omlagt 544 mann.<ref>Ronald Morcken, s. 37</ref> Dette har blitt mottatt med betydelig skepsis i ettertiden, ettersom det vil betyr 16 mann per rom, og «Ormen Lange» hadde 34 rom. Man vet ikke hvilken romlengde var benyttet på storskipet, fra Gokstadskipet var det på nesten en meter, og fra Skuldelev 2 på 70 cm. Om Gokstadskipets romlengde benyttes, vil den totale lengden på delen av skipet hvor det ble rodd, være på 34 meter, med romlengden fra Skuldelev 2 vil det bare være på 24 meter.<ref>Norsk Sjøfart, s. 80</ref> Men det har vist seg at romlengden er relativt, [[«Mariasuden»]] var på 32 rom mens Knuts drakeskipet var på 60 rom, og ettersom «Ormen Lange» var rommelig, ment det at Gokstadskipsromlengden er mest sannsynlig. 

I sammenligning kunne Håkon Håkonssons drakeskipet fra 1200-tallet hentes fram, det var fire mann i hver halvrom og over 12 mann i forrommet ifølge Flatøyboken<ref name=FS101/>, og fra Håkon Håkonssons saga var et skip nevnt under navnet «Draken» på 25 sesse i året 1247.<ref> Norges kongesagaer 4, s. 245</ref> Selve hoveddekket deles inn i flere avdelinger; ''løftingen'', et forhøyet dekk mot akterstavnen, forrommet hvor de meste berømte og betydelige menn i kongens følge befant seg, og ''knapparúm'', det andre rommet fra akter som betyr «rommet mellom rorbenkene ved masten» som oppholdssted for det menige mannskapet. På begge ender av dette hadde man ''austrrúm'' for lensningen mot forut og akterut, disse var ganske små. Mot forut kalles rommet ''sox'', som tolkes av Falk å være en form for forskansning mot stavnrommet som kalles ''stafn''. Der oppholdte utvalgte stridsmenn kalt ''stafnbúar'' eller stavnboere seg mot forstavnen, hvor striden vil skje skip mot skip.<ref>Fornnordisk sjöfart, s.101-102</ref> Forstavnen har et forhøyet halvdekk som kalles ''stafnlok'', ettersom det norrøne ordet ''lok'' som også brukes om ''løftingen'' akterut kom fra ordet ''loft'', som betyr «dekk».<ref>Fornnordisk sjöfart, s. 62</ref>

Under sjøstrid vil stavnboerne ha en viktig rolle ettersom de skulle verne egne skip og entre fiendeskipet, til dette trengte de egnede utstyr som entrehaker som brukes for å gripe tak i og hale til seg fiendeskipets forstavn, dette kalles ''stavnljåer''. Selve angrepet og deretter bindingen av fiendeskipet hendt under en voldsom utveksling av prosjektilvåpen mellom begge parter, hvor krigerne i forskipet stilt seg opp med skjoldene reist i en skjoldborg langs ripa som kan være jernbeslått, mens resten skjøt og kastet med det man hadde for hender. Steinkastere var mest hyppig nevnt under sjøstridighetene, under fellesordet ''grjótkast'', et krigsskip var ofte lastet med tunge kastestein - og som ''skeptifletta'' eller ''flettiskepta'' som [[Slynge|steinslyngere]] med ''hardsteinn'' (kastestein). Deretter kom bueskyttere og spydkastere fram, sist øksesvingere og sverdmenn.<ref>Fornnordisk sjöfart, s. 133-134</ref>

Det vites ikke om provisoriske stridsplattformer var tatt i bruk ved år 1000, men er en mulighet ifølge [[Odd munks saga om Olav Tryggvason]] nedskrevet rundt 1190, om at en primitiv kastell av bjelker kan ha blitt observert under Svolderslaget.<ref group="note">Fornmanna sögur Nordrlanda, København 1829-30, X, 358; '' hann [Eirik jarl i slaget ved Svolver] bad þá gera fyrst kastala mikinn af stórum trjám med þeim hætti sem herturn væri, ok bera sídan á kastalann stór tré ok fella þau á Orminn - ''</ref> Besetningen hadde ikke bare hærskjold, men også midtetidige beskyttelse reist langs relingen kalt ''viggyrdlar'' som et brystvern mot missilvåpen, bordplanker festet på innsiden av bordgangen med støtter og dette var nevnt av munken Odd i forkanten av Slaget ved Svolder.<ref>Fornnordisk sjöfart, s. 135</ref>