Redigerer «Mars» (1564) (avsnitt)

== Makalös som vrak ==
Den 19. august 2011 ble nyheten om et vrakfunn på 75 meters dybde ved Ölands norra udde omlagt 10 [[nautisk mil|nautiske mil]] (18.5&nbsp;km) ute på havet, offentliggjorde av en dykkergruppe i samarbeid med myndighetene. Det ble deretter lagt ned dykke-, fiske- og ankringsforbud på funnstedet.<ref>Bergfeldt, Carina (19. august 2011). [http://aftonbladet.se/nyheter/article13494692.ab Sensasjonell vrak funnet i Østersjøen] ''[[Aftonbladet]]'' Lest 19. august 2011.</ref> Siden 1960-tallet hadde vrakletere deriblant [[Anders Franzén]] forsøkt å finne vraket etter «Mars» ved Ölands nordre ende. Først i sommeren 2011 ble et vrak oppdaget 10 nautiske mil (18.5&nbsp;km) nord for Ölands nordre ende. Identifiseringen av vraket ved dette tidspunktet var ikke bekreftet, men undersøkelsene avslørte meget store dimensjoner på vraket og flere større kanoner. Beliggenheten av funnstedet, størrelsen på vraket og bronsekanonene indikerte at det trolig er «Mars» som har blitt oppdaget for første gang på 447 år. På en av bronsekanonene er et emblem med det svenske våpensymbolet etter [[huset Vasa]], en ''risknippe'', oppdaget. Undersøkelsene så langt har vist at store deler av vraket er stort sett intakt.<ref>TT (19. august 2011). [http://www.svd.se/nyheter/inrikes/sensationellt-vrakfynd-i-ostersjon-6400729.svd Sensasjonell vrakfunn i Østersjøen] ''[[Svenska Dagbladet]]'' Lest 19. august 2011.</ref>

Det endelige beviset på vrakets identitet kom i november 2011 da krigshistorikeren Ingvar Sjöblom på Försvarshögskolan røpte under et radiointervju funn av stempler på bergede kanoner tatt fra vrakstedet. Stemplene på kanonene samsvarte med opplysninger om liknende stempler i skriftlige materiale fra begynnelsen på 1560-tallet.<ref>http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=86&artikel=4781747</ref> Kanonstøperiene på det europeiske kontinentet i flere århundrer produserte kanoner med lette identifiserte avskrifter og stempler som skulle vise tidspunktet når disse var ferdigstøpt og levert, hvorfra disse var kommet og [[heraldikk]] ofte ble brukt for å dokumentere våpenets tilhørighet.<ref>Dansk Artilleri indtil 1600 af Midchael H. Mortensen, s. 175</ref> Den aktuelle kanonen som hadde blitt identifisert, var støpt av kanonmakeren Thomas Mattson i Stockholm den 1. mai 1564 og levert til «Mars» ifølge regnskapene av arklimesteren Esbjörn Staffansson.<ref>Skeppet Mars (1564) Fältrapport etapp I 2011 s. 18-20</ref> Den var en ''notslange'' på 20 punds kaliber med stykkvekt på 3 333&nbsp;kg, det var to dokumenterte eksempler om bord på det svenske storskipet.

Vrakplassen hvor krigsskipet hviler har et gjennomsnittlig dybde på omtrent 72 meter ettersom det grunneste punktet er 66 meter, og det dypeste punktet på 75 meter. Det er varierte bunnforhold på vrakplassen, på babord side består materialet av grus, småstein og leire mens bunnen utenfor styrbord side består av [[silt]][[sediment]]er.<ref>Skeppet Mars (1564) Fältrapport etapp II 2012 s. 7</ref>

To tredjedeler av det opprinnelige skroget gjenstår på vrakplassen, brutt opp i tre sammenhengende biter - bunnseksjonen, babordssiden og styrbordssiden.<ref>Skeppet Mars (1564) Fältrapport etapp II s. 12-14</ref> Nesten hele babordssiden som er vendt oppover, er intakt mens styrbordssiden har falt ut, dels med den intakte babordssiden ovenpå seg. Bunnseksjonen ligger dels under babordssiden, de nedfalte vrakdeler og dypt ned i sedimentene som den største bevarte skrogdelen på vrakplassen. Det er mulig å komme til kjølen i den forreste delen av seksjonen, hvor den sluttet mot forskipet. Bare fragmenter av forskipet med baugen, forkastellet og de forreste deler av skroget var funnet på vrakplassen eller spredt bort på havbunnen. En del av [[forstevn]]en fra baugen var funnet 60 meter utenfor vrakplassen. En mulig hypotese mente «Mars» hadde brutt sammen i tre større deler allerede på havnivået under den siste eksplosjonen.<ref>Skeppet Mars (1564) Fältrapport etapp II 2012 s. 14</ref>

Den synlige og meste iøynefallende delen av skroget på vrakplassen, babordssiden, hadde skilte seg fra bunnseksjonen ved slaget og falt inn mot styrbord, med to rekker kanonporter og en meget velbevarte bordlegging som sluttet mot akterskipet som vist seg å være i bedre fatning enn resten av vraket. Babordssiden og styrbordssiden av akterskipet har ikke blitt deformert eller ødelagt, med tilgjengelige konstruksjonsdetaljer som gjør en beskrivelse av akterkastellet realistisk.<ref>Skeppet Mars (1564) Fältrapport etapp II s. 15-16</ref> Styrbordssiden hadde kollapset under nedfalte dekksnivåer og mindre løse vrakdeler, men deler av bordleggingen er fremdeles tilgjengelig på den forreste delen som dels reist seg over bunnen. Det hadde blitt mulig å studere konstruksjonselementer på innsiden av vraket og å komme fram til skipsartilleriet. Minst femti kanoner har blitt funnet utspredt på vrakplassen, noen av disse var massivt skadet som et resultat av eksplosjonen som senket krigsskipet.

Minst tre mynter ble funnet på stybordssiden ikke langt fra [[gangspill]]et ovenpå bjelkene som stakk ned i sedimentene. Det vist seg å være to sølvdaler og en klipping, på fremsiden av sølvdalene kan man lese avbildningen av kongen med krone, [[rikseple]] og sverd med hans valgspråk rundt seg - ''«Deus dat cui vult»'', som betyr «Gud gir den han vil». Sølvdalene var stemplet i 1563 for [[Erik XIV av Sverige|Erik XIV]] som fikk «Mars» bygd og sjøsatt.<ref>Skeppet Mars 2012 etapp II s. 23-25</ref>