Redigerer «Kronan» (avsnitt)

== Konstruksjon ==
«Kronan», også kalt «Stora Kronan»,<ref>Se bl.a. Anders Franzén om standardisering av navn i Johansson (1985), s. 9 og Lundgren (1997), s. 8</ref> var et av datidens tyngst bestykkede krigsskip, en [[Tredekker (marinefartøy)|tredekker]] med 105 kanoner. Skipet hadde tre dekk med kanonporter langs skipet (batteridekk). I tillegg til batteridekkene hadde skipet sju nivåer fordelt på seks dekk. Lengst nede, like over kjølen, var holdet (hålskepp på svensk). Ovenfor det og fremdeles under vannlinjen lå [[banjerdekk]]et, som sammen med holdet var forrådsrom. Over dette var to helt lukkede batteridekk og ytterlig et tredje som til dels var åpent i midten av fartøyet, og overdekket med et dekk på forskipet og to på akterskipet. Dekket på forskipet utgjorde ''forkastellet'', mens de to dekkene i akterskipet utgjorde ''skansedekket'' og ''[[poopdekk]]et''.<ref>Anders Nilsson, i Johansson (1985) s. 52-53</ref>

[[Fil:Structural diagram of Kronan ship (1672).png|500px|mini|Diagram av «Kronan»s dekkstruktur basert på en modell av Kalmar läns museum.]]
I første halvdel av 1600-tallet hadde man bygget skip på «hollandsk manér», med flat og rektangulær bunn som gjorde at skipet stakk relativt grunt. Byggemåten var tilpasset de grunne nederlandske farvannene, og den muliggjorde hurtigere skipsbygning. Ulempen med denne teknikken var at skipet fikk en relativt lett konstruksjon, og at det ble noe ustabilt i høy sjø. Dette siste var ikke gunstig for orlogsfartøy med skipsartilleri. «Kronan» ble isteden bygd på «engelsk manér»: Det var rundere midtskips og stakk dypere. Akterskipet var smalere og skarpere under vannlinjen, noe som minsket vannmotstanden.<ref>Anders Nilsson, i Johansson (1985), s. 38-29</ref>

Lengden fra forstevnen til akterstevnen på «Kronan» var 53 m (174 fot); ikke medregnet baugsprydet og gallionen. Bredden på skipet var 12,9 m (42 fot) på det bredeste punktet mellom spantene. Det er antatt at «Kronan» stakk 6,2 til 6,8 meter (20-22 fot) dypt i vannet ved full last.<ref>Glete (1999), s. 17</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.regalskeppetkronan.se/historik/kronan-byggs/|tittel=Kronan byggs|besøksdato=2018-12-27|forfattere=|dato=|verk=www.regalskeppetkronan.se|forlag=Kalmar Läns Museum|sitat=Kronans var 53 meter lång från akterstäv till förstäv (Vasa 47,5 m) och ca 13 meter bred (Vasa 11,7m). Djupgåendet är beräknat till 6,2 meter (Vasa 4,8m) och deplacement till ca 2.300 ton (Vasa 1.210 ton). Kronan hade tre master. Avståndet från vattenytan till stormastens topp var närmare 60 meter. Bestyckningen uppgick till 110-126 bronskanoner (Vasa 64) fördelade på skeppets tre hela batteridäck, backdäcket i fören samt skans- och hyttdäck i aktern. Tillsammans vägde kanonerna ca 230 ton (Vasa 72 ton). Antalet kanoner gör Kronan till det tyngst bestyckade fartyget vi känner från denna tid.|arkiv-dato=2014-04-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140419044121/http://www.regalskeppetkronan.se/historik/kronan-byggs/|url-status=yes}}</ref> Høyden på skipet fra kjølen til den høyeste mastetoppen er ikke kjent, men Kalmar Läns museum har anslått den til nærmere 60 meter.<ref name=":0" />

«Kronan»s [[deplasement]], skipets tyngde beregnet etter hvor mye vann det fortrengte, er ikke eksakt kjent ettersom man savner tilstrekkelig presise oppmålinger, men er beregnet til omtrent 2&nbsp;300 tonn.<ref name=":0" /> Dette var lite sett i forhold til antallet kanoner «Kronan» var utrustet med. Det var først i andre halvdel av 1600-tallet at man i Europa begynte å bygge tredekkere i større utstrekning. Med «Kronan» var man fremdeles inne i en eksperimentperiode. Både engelske og franske tredekkere var kjent for å være ustabile. Dette var fordi man bygde dem høye og smale, og utrustet dem med for mange kanoner. Avstanden mellom de nederste kanonportene og vannlinjen kunne derfor bli svært liten. Blåste det hardt ved en trefning, var man tvunget til å stenge de nederste portene, og da kunne man heller ikke bruke skipets tyngste kanoner. På 1700-tallet begynte man å bygge større og tyngre skip og med samme antall kanoner som «Kronan». De lå da på 3&nbsp;000 til 5&nbsp;000 tonn, noe som gjorde de nye skipene mer stabile. Da «Kronan» ble bygd var hun blant de tre eller fire største fartøyene i verden. Ettersom trenden med å bygge større skip tiltok gjennom årene, kom det svenske skipet på en delt syttendeplass ved forliset.<ref>Glete (1999).</ref>
[[Fil:Kronans Kanoner.JPG|mini|upright|Kanoner berget fra «Kronan» og utstilt på Kalmar läns museum.]]

=== Bestykning ===
Ifølge den offisielle bestykningsplanen skulle «Kronan» utrustes med 124-126 kanoner; 34-36 kanoner på hvert batteridekk og ytterligere 18 på de øvre dekkene og i for- og akterkastellet. Kanonene ble klassifisert etter vekten på kulene de skjøt, som varierte fra 3 pund (1,3&nbsp;kg, svensk pund) til 36 pund (15,3&nbsp;kg, svensk pund), mens selve kanonene veide fra noen hundre kilo opp til fire tonn. I praksis ble de tyngste kanonene plassert lengst nede og de lettere ovenfor, for å gjøre fartøyet så stabilt som mulig. Skipets virkelige slagkraft kom fra 30- og 36-punds kanonene på nedre batteridekk, som kunne tilføye stor skade på lengre avstand enn det lettere artilleriet. En stor del av de mindre kanonene på under 18 pund ble først og fremst brukt til å skade motstanderens besetning, fremfor å ødelegge selve skipet.

I dag regner man med at antallet kanoner som «Kronan» førte var færre enn hva dokument fra 1670-årene oppgir. Spesielt de tyngre 36- og 30 pundskanonene var mangelvare hos svenskene, og de ble ofte erstattet med lettere skyts. Med utgangspunkt i hvor mange kanoner som er berget fra «Kronan» på 1680-årene og de som er funnet fra utgravningene etter 1980, antar man at antallet kanoner kunne være omtrent 105 til 110. Det stemmer også med beregninger av hvor mange kanoner som faktisk fikk plass på hvert dekk og med antallet kanonporter. Tabellen under viser lister over kanonene, der bestykningsplanen fra 1671 sammenlignes med kalkulasjonene gjort av marinehistorikeren [[Jan Glete]].<ref>Glete (2002)</ref>

{| class="wikitable" style="text-align:center;"
|+Bevæpningen på «Kronan»
|-
! !! 1671 bestykningsplan !! Den aktuelle bestykningen
|-
! Nedre batteridekk
| 12 36-punds<br />16 30-punds<br />4 [[24-punder|24-punds]]<br />2 18-punds || 8 36-punds<br />8 30-punds<br />10 24-punds<br />4 lange 24-punds
|-
! Batteridekk
| 36 24-punds || 4 tunge 24-punds<br />16 lette 24-punds<br />6 tunge 6-punds<br />4 lange 12-punds<br />2 8-punds
|-
! Øvre batteridekk
| 36 lette 12-punds|| 10 tunge 12-punds<br />10 lette 12-punds<br />2 10-punds<br />2 8-punds<br />2 tunge 6-punds
|- 
! Forkastell og skanse
| 20 6-punds || 16 6-punds<br /> 6 3-punds
|}

[[Fil:Kalmar museum Kronan handguns.JPG|alt=Skytevåpen, inkludert musketter, utstilt i Kalmar läns museum|left|mini|Skytevåpen, inkludert musketter, utstilt i Kalmar läns museum.]]

Det fantes ulike typer ammunisjon til ulike typer skyts. Vanlige kanonkuler ble brukt mot skrog, mens kjede-, stang- og piklodd ble benyttet for å skade rigg og skråkapper. Trebeholdere som var fylt med kuler eller jernfragmenter fungerte som store haglegevær. Til entringsskamp førte man også med seg 130 [[muskett]]er og 80 pistoler med lunte- eller flintlås. Til nærkamp hadde man 250 [[pik]]er, 200 mindre håndøkser og 180 sverd.<ref>Anders Sandström, «Klar för strid» i Johansson (1985), s. 122-123</ref> Under utgravningene ble det funnet grovkalibrede [[Arkebuse|hakebøsser]], et våpen med stort løp, utstyrt med en hake til anlegg. Med den haket man fast våpenet i [[Rekke (maritim)|relingen]] for å la den ta rekylen fra den store ladningen. En av hakebørsene som ble funnet, var ladet med en liten skråkappe med 20 blykuler som skulle rydde fiendeskipets dekk for motstanderne før entring.<ref>Gunnar Grandin, «Slaget den 26 maj» i Johansson (2005), s. 127</ref>

=== Utsmykning ===
[[Fil:Aft of Soleil Royal 238728.JPG|alt=Painting of an ornamenred skip's stern seen from the starboard side, The ship has balconies and two stories of quarter galleries With Heavy, intricate baroque ornamentation in gold on a blue background. The gold ornaments are a mix of various sculptures, floral shapes and fleurs-de-lis.|mini|upright|Akterskipet på det franske skipet «Soleil Royal» fra det svenske regalskipet «Kronan»s samtid, begge skip var dekorert i samme stil.]]

En påkostet utsmykning var på 1660-årene en viktig del av et skips karakter, selv om det avtok fra midten av århundret til fordel for mer praktiske detaljer. Det var fremdeles en hovedsak å fremheve monarkens autoritet og militære makt, i tillegg til å vise skipet som et praktbygg for omgivelsene. Jost Schütz var ansvarlig for skulpturene i den svenske marinen hele 1660-tallet, og han hadde arbeidet i dette faget siden 1630-årene. Det finnes ingen direkte bilder av utsmykningen på «Kronan», men den var mest påkostet på [[akterspeil]]et. Det finnes to bilder av «Kronan» fra akter, laget mange år senere av danske kunstnere. [[Claus Møinichen]]s maleri på [[Frederiksborg slott]] fra 1686 viser akterspeilet, som domineres av to løver som holder oppe en stor kongekrone. Bakgrunnen er blå, skulpturer og ornament er i gull. Kunsthistorikeren Hans Soop mener at Møinichen kan ha overdrevet skipets størrelse og beskriver det som at ''«man tycker sig nästen stå inför ett franskt linjeskepp från seklets slut»''.<ref>Soop (2007), s. 137</ref> Et vevd tapet på [[Rosenborg slott]] avbilder «Kronan» som en todekker, og akterspeilet domineres også av kongekronen.

Arkeologene har ikke funnet nok av «Kronan»s skulpturer til å få et helhetlig inntrykk av hvordan skipet var utsmykket. [[Maskaron]]er og [[putto|putti]] som er berget vitner imidlertid om høy kunstnerisk kvalitet og kompetent materialbehandling.<ref>Soop (2007), s. 138</ref> En større krigerskulptur som ble funnet i utgravingssesongen 1987 vitner om kvaliteten i håndverket. Hans Soop har beskrevet den som utstyrt med ''«pregnant snidade anletsdrag, stor mustasch och långt, svallande hår under en plymförsedd hjälm»'' og ''«i typisk härskarpose, med höger hand i sidan och med benen i klassisk [[kontrapost]]stilling... på känt barockmanér är han utrustad med ett väl tiltaget magomfång, vid denna tid tecken på hög samhällsställning och inflytande [och] en markant profil med kraftigt markerad näsa.»'' Soop har antydet at skulpturen kan forestille [[Karl XI av Sverige|Karl XI]], men ettersom man ikke vet hvilke andre skulpturer som omgav ornamentet kan man ikke avgjøre dette med sikkerhet.<ref>Soop (2007), s. 136-138; for sitat se s. 138</ref>

=== Byggeprosessen ===
I begynnelsen av 1660-årene ble det bestemt at flåten i Sverige skulle rustes opp, blant annet for å erstatte flere større skip som begynte å bli for gamle. Man trengte også et nytt flaggskip som skulle erstatte den gamle «Kronan» fra 1632, som nå hadde var tynget av alder.<ref>Lundgren (1997), s. 9-18</ref> De enorme mengder tømmer som trengtes for det nye admiralskipet ble hogd vinteren 1664-65. Kronanhistorikeren Kurt Lundgren har beregnet at opptil 7-10 [[hektar]] eikeskog med hundreårige trær ble hugd for å bygge selve skroget og som emner for master og baugspryd. Byggingen av «Kronan» begynte med (kjølstrekkingen) i oktober 1665, mens sjøsettingen skjedde etter tre år, 31. juli 1668.

Den engelske skipsbyggeren [[Francis Sheldon]] var byggmester for «Kronan». Han kom i flere tilfeller i konflikt med admiralitetet. Ledelsen for den svenske flåten klaget over at han drog ut tiden på byggingen og at han hadde brukt tid på private prosjekter, blant annet en omfattende eksport av mastetømmer til England. Sheldon selv klaget på stadige forsinkelser og pengemangel.<ref>Lundgren (1997) s. 19-39</ref> Da skipet ble sjøsatt viste det seg at [[slipp]]en var for liten og aktre del av kjølen ble påførte et brudd. Sheldon ble spurt om skadene på skipet og svarte at det kunne repareres, men at den lange tiden tømmeret lå og tørket var et større problem.<ref>Lundgren (1997), s. 9-10; Anders Franzén, "Kronan går av stapeln 1668", s. 48-49</ref> Konflikten mellom admiralitetet og Sheldon fortsatte i flere år og bidro sterkt til at ferdigstillelsen av skipet ble forsinket. De siste skulpturene ble avsluttet i 1669, og først i 1672 var skipet ferdig rigget, taklet og bestykket. Første gang skipet kom i offisiell tjeneste var da man feiret Karl XIs tiltredelse som myndig regent i desember 1672.<ref>Lundgren (1997), s. 19</ref>

=== Besetningen ===
[[Fil:Kalmar museum Kronan (shipp) deck.JPG|mini|200px|Rekonstruksjon av kanondekket om bord i «Kronan» som del av utstillingene i Kalmar läns museum.]]
Som et av tidens største skip hadde «Kronan» også en stor besetning. Ved forliset hadde skipet omtrent 850 personer om bord, hvorav cirka 500 var sjømenn og 350 soldater. Kronanprosjektet i forbindelse med utgravningene av skipet i nyere tid har sammenlignet «Kronan» med størrelsen på en mellomstor svensk by på slutten på 1600-tallet og beskrevet skipet som «et samfunn i miniatyr». Om bord fantes representanter for både under- og overklasse. Kvinner fikk besøke skipet, men bare så lenge man befant seg inne i Stockholms skjærgård. Når flåten skulle ut i strid i åpent farvann, måtte kvinnene gå i land.

Om bord på «Kronan» var besetningen kledd i sivile antrekk, uten enhetlige uniformer. Adelige offiserer markerte imidlertid rangforskjellene med praktfulle, påkostede klær.<ref>Kronanprosjektet (2008), s. 7-9</ref> De eneste som bar uniformer var soldatene fra Västerbottens regiment. I 1670-årene hadde disse soldatene etter alt å dømme fått de første karolinske uniformene i blått og hvitt. Besetningen fikk ellers i noen tilfeller tildelt klær eller tøy som de sydde sjømannsklær av, slik at de i en viss grad skilte seg ut fra vanlige klær. Offiserene hadde en stor garderobe av dyre og fine klær med seg om bord, men det er uklart om disse ble brukt til hverdags. Offiserene hadde også mer praktiske antrekk.<ref>Pousette (2009), s. 107</ref>

Rekrutteringen av mannskapet skjedde dels gjennom tvangsutskriving og dels gjennom det gamle rodeinndelingsverket. [[Båtsmann|Båtsmenn]] og artillerister ble hentet fra rodene langs kysten, mens soldatene på skipet kom fra rodene i innlandet. Offiserene var ofte adelige eller fra overklassen forøvrig; de fikk sin lønn fra inndelingsverket eller fra inntektene av særlig krongods.<ref>Pousette (2009), s. 107 (Zettersten; se også Bjørn Askers ''Hur riket styrdes, förvaltning, politik och arkiv 1520-1920''. Utgiven av Riksarkivet, Stockholm, 2007)</ref> Man kan tenke seg at de høytstående offiserene hadde med seg sine personlige tjenere om bord. En verdifull jakke i rødt som ble funnet på en av likene på skipet, kan ha tilhørt en slik tjener.<ref>Pousette (2009), s. 111-112</ref>

Opplæring og trening var forsømt på denne tiden, sett i forhold til det som ville vært et akseptabelt nivå. Sjømakter som England og Spania utviklet kompetanse ved langvarige ekspedisjoner til sjøs i Atlanterhavet. I Østersjøen hadde man bare praktisk seilingstid for orlogsflåten den ene halvdelen av året, noe som begrenset tiden for øvelse på sjøen.