Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

==== Ny boligpolitikk ====
I Sulitjelma hadde til nå alle boliger vært eid av bedriften. Bolaget tildelte boliger etter stilling og ansiennitet. Dermed fikk høyere funksjonærende de beste og mest sentrale boligene, mens de nyansatte lauskarene fikk de eldste og minste husene. Dette hadde skapt et markert skille, der boligstandard fortalte om status i klassesamfunnet. Under bispevisitasen i 1952 tok biskop [[Wollert Krohn-Hansen]] opp dette i sitt visitasjonsforedrag. Biskopen uttalte at de store boligforskjellene skapte skepsis blant arbeiderne mot sine ledere og mot kirken. Senere måtte biskopen beklage dette i et brev til direktøren.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 286.]]</ref>

Boligstandarden hadde førte til mye intern flytting, der opprykk til ny stilling også førte til at den ansatte ble tildelt et bedre husvære. Om for eksempel en gruvearbeider ble forfremmet til [[stiger]], ville han og familien automatisk få bedre hus. Hierarkiet var innfløkt, men alle kjente til hvordan det virket. Det var en fordel å ikke komme på kant med ledelsen om en ville oppnå god boligstandard.<ref name="BE287" />

[[Fil:Jakobsbakken.jpg|thumb|Gruvene ved [[Jakobsbakken]] ble nedlagt i 1968. Dermed ble det lille gruvestedet fraflyttet. Jakobsbakken er i dag kjent for sitt idylliske trehusmiljø.{{Byline|Lars Røed Hansen}}]]

Nedleggelsen av gruvestedet Jakobsbakken i 1968 medførte også en drastisk endring i gruvesamfunnets boligpolitikk. Alle familiene som hadde bodd på Jakobsbakken måtte flytte ned til Sulitjelma da driften på Jakobsbakken opphørte.<ref name="BE287" /> I mellomtiden hadde Grubene etter press fra arbeiderforeningene, men også av egeninteresse for å beholde arbeidsstokken, lagt om boligpolitikken. Et nytt boligfelt var blitt bygget i Bursi for arbeiderne fra Jakobsbakken. I Bursi ble arbeiderne tilbudt frittstående eneboliger og rekkehus. Fra før av hadde bare funksjonærene hatt eneboliger, så de nye boligene i Bursi representerte en vesentlig oppgradring av boligstandarden for arbeiderfamiliene. Også lauskarene fikk det bedre, med nye hybelhus.<ref>[[#BE|Bjørg Evjen: ''Kobbereventyr'' side 288.]]</ref>

På begynnelsen av 1970-årene eide rundt halvparten av befolkningen i Sulitjelma sitt eget hus.<ref name="BE379" />