Redigerer Oslo (avsnitt)

== Samferdsel ==
I Oslo har Samferdselsetaten ansvaret for langsiktig samferdselsplanlegging, trafikk- og gatebruksplaner, trafikksikkerhet og planer for fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken.
[[Fil:E18 Framnes.jpg|miniatyr|venstre|[[Europavei 18|E18]] er den viktigste innfartsveien til Oslo fra vest. Bildet viser E18 ved [[Frognerstranda]]. Til høyre for veien sees [[Skøyen–Filipstadlinjen]] og bebyggelsen på [[Skarpsno]] og [[Skillebekk]], til venstre småbåthavna like innenfor «[[Kongen (klubbhus)|Kongen]]» i [[Frognerkilen]].]]

=== Veinett ===
{{Se også|Liste over Oslos gater}}
Veinettet i Oslo er utbygget med tre ringveier for å avlaste sentrumsgatene for gjennomgangstrafikk: [[Riksvei 162|Ring 1]], [[Ring 2]] og [[Riksvei 150|Ring 3]] (Store Ringvei). I tillegg går [[Europavei 18|E18]] i tunnel under bykjernen, mens [[Europavei 6 (Norge)|E6]] går igjennom flere av de østlige bydelene.

Av ringveiene var Store Ringvei den første ringveien som gikk rundt sentrumskjernen. En [[Ytre Ringvei (Oslo)|ytre ringvei]] ble også påbegynt, men den er ikke blitt fullført. Den går mellom [[Skullerud]] og [[Alnabru]].

Oslo har også en rekke veier som går i tunneler. [[Riksvei 150|Ring 3]] har tre tunneler; Brynstunnelen, Tåsentunnelen og [[Granfosstunnelen]]. Det arbeides med en ny tunnel ved [[Økern]] også. Ring 2 har ingen tunneler, mens Ring 1 har Hammersborgtunnelen. [[Europavei 18|E18]] går igjennom [[Festningstunnelen]] og senketunnelen [[Bjørvikatunnelen]]. Fra denne vil man kunne komme til [[Europavei 6 (Norge)|E6]] via [[Ekebergtunnelen]] og Svartdalstunnelen (sørover) eller Vålerengtunnelen (nordover). Brynstunnelen er den eldste av hovedveitunnelene. Den ble bygget samtidig med [[Riksvei 150|Store ringvei]].

=== Kollektivtransport ===
[[Fil:Oslo tram forskningenparken.JPG|miniatyr|Oslo har både [[Trikken i Oslo|trikk]] og [[T-banen i Oslo|T-bane]]. Her fra [[Forskningsparken stasjon]].{{Byline|Thierry Gschwind}}]]
[[Fil:Bergkrystallen stasjon with MX3000.JPG|miniatyr|[[MX3000]] er det nye hovedmateriellet til [[T-banen i Oslo]]. Det har gradvis blitt innført siden 2006 og er i dag med sine 83 tog, ansvarlig for frakt av {{formatnum:270000}} passasjerer daglig.]]
{{Utdypende|T-banen i Oslo|Trikken i Oslo}}
Kollektivtransporten ble introdusert i Oslo i 1875 da Kristiania Sporveisselskap opprettet hestesporvogn mellom [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]], [[Homansbyen]], [[Vestbanestasjonen|Vestbanen]] og [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. I 1894 startet Kristiania Elektriske Sporvei [[Briskebylinjen]], Skandinavias første elektriske sporveislinje. Fire år senere åpnet også [[Holmenkollbanen]] med trafikk mellom [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og [[Besserud stasjon|Holmenkollen]]. De første forsøk med selvdrevne busser var i 1897 og 1912–14, men det var ikke før med opprettelsen av Norsk Trafikk A/S i 1918 og ruten mellom sentrum og [[Bydel Østensjø|Østensjø]] at byen fikk moderne, permanent rutebildrift.

I årene som fulgte økte kollektivtilbudet stadig. I 1927 fikk byen sin første busslinje. I 1928 fikk Oslo ordentlig tunnelbane, da [[Undergrunnsbanen]] mellom Majorstuen og [[Nationaltheatret stasjon (T-bane)|Nationaltheatret]] åpnet. I løpet av 1920-årene var også [[Lilleakerbanen]] blitt bygget ut helt til [[Kolsås (sted)|Kolsås]] i [[Bærum]]. I 1935 ble Smestadbanen forlenget og omdøpt til [[Røabanen]], ett år etter [[Sognsvannsbanen]]s åpning. På østkanten begynte [[Østensjøbanen]] som trikkelinje i 1926, og [[Lambertseterbanen]] i 1957. I 1960-årene ble disse bygget om til T-bane, samtidig som [[Grorudbanen]] og [[Furusetbanen]] åpnet i henholdsvis 1966 og 1970. I 1987 ble de vestlige og østlige nettene knyttet sammen ved [[Stortinget stasjon]], og tidlig i 2000-årene kom også [[T-baneringen]] for å betjene bydelene nord for sentrum.

[[Oslo Sporveier]] ble dannet i 1925 da kommunen overtok de private sporveisselskapene. Siden har det vært kommunens driftsselskap for trikk og buss og T-bane, før disse ble satt ut til det nystartede selskapet [[Sporveien|Kollektivtransportproduksjon]]. Navnet «Oslo Sporveier» ble videreført i et administrasjonsselskap, som i 2008 ble slått sammen med [[Stor-Oslo Lokaltrafikk|Stor-Oslo Lokaltrafikk AS]] til det nye selskapet [[Ruter]].

Kollektivnettet i Oslo består per 2009 av trikk, buss, T-bane, NSB lokaltog og båt. Trikken hadde i 2008 39,7 millioner reisende, og opererte seks linjer.<ref name="Oslospeilet 3-4" /> Bussene hadde på samme tid 68,7 millioner reisende. T-banen har (per 2016) fem linjer og (per 2014) 88 millioner reisende. I kollektivnettet inngår også flere båtlinjer. [[Norled]] har ruten mellom [[Nesoddtangen]] og [[Aker Brygge]] og har ca. 2,7 millioner årlige passasjerer, i tillegg kommer to rushtidsruter. I sommerhalvåret kjøres det ruter til øyene langs Nesoddkysten og videre til [[Håøya (Frogn)|Håøya]] og [[Drøbak]], i tillegg til sommerbåter fra [[Rådhusbryggene]] til [[Bygdøy]]. Helårs båttrafikk til øyene i havnebassenget går fra 21. mars 2015 fra Rådhusbrygge 4 (flyttet fra [[Vippetangen]]).<ref name="Transportmidlene" />

=== Jernbane og luftfart ===
[[Fil:Bjørvika TRS 060605.jpg|miniatyr|venstre|[[Oslo sentralstasjon|Oslo S]] sett fra Utsikten i [[Ekebergskrenten]].{{Byline|Trond Strandsberg}}]]
Jernbanetrafikken i Oslo er sentrert rundt [[Oslo sentralstasjon]] (Oslo S), som ligger ved [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] øst i sentrum. Oslo S er landets travleste stasjon, og har forbindelser til hele jernbanenettet i Norge, samt til [[Sverige]] og [[Danmark]] og videre sørover i Europa. Oslo S åpnet i 1980, etter at den nye [[Oslotunnelen]] gjorde den gamle [[Vestbanestasjonen]] overflødig. Oslo har også lokaltrafikk på [[Østfoldbanen]], [[Hovedbanen]], [[Gjøvikbanen]] og [[Drammenbanen]].

[[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo lufthavn, Gardermoen]] ligger i [[Ullensaker|Ullensaker kommune]] ca. fem mil nord for byen. Den er Norges største flyplass og åpnet i 1998. Gardermoen har høyhastighetsforbindelse til Drammen med [[Flytoget]], som bruker 19 minutter til [[Oslo sentralstasjon]]. Gardermoen overtok som hovedflyplass etter den nå nedlagte [[Oslo lufthavn, Fornebu]], som lå i [[Bærum]] vest for Oslo og åpnet i 1939.

Oslo har i tillegg en sekundær lufthavn: [[Sandefjord lufthavn, Torp]]. Noen flyselskaper, deriblant [[Ryanair]], markedsfører flyplassen som Oslo, selv om de ligger langt unna og ingen av dem har god offentlig transport til og fra byen. Torp ligger over dobbelt så langt vekk fra Oslo som Gardermoen.

=== Havnetrafikk ===
[[Fil:Filipstad kontainerhavn.jpg|miniatyr|Havneområdet på [[Filipstad (Oslo)|Filipstad]] brukes til [[Roroskip#Bilskip|roro]], stykkgods og tørrbulk. [[Color Line]]s Tysklandsferger [[MS «Color Fantasy»|«Color Fantasy»]] og [[MS «Color Magic»|«Color Magic»]] legger også til her.{{Byline|Wilhelm Joys Andersen}}]]
[[Oslo Havn]] deles inn i to deler, Vesthavna og Sydhavna. Vesthavna omfatter blant annet [[Hjortnes]], [[Filipstad (Oslo)|Filipstad]], [[Rådhusbryggene]] og kaiene rundt [[Akershus slott og festning|Akershus festning]], mens Sydhavna begynner ved Østre Akerselvkai i [[Bjørvika]] og strekker seg ned forbi [[Grønlia]], [[Kongshavn]], [[Sjursøya]] og ned til Ormsund. Vesthavna og Sydhavna har til sammen en total kailengde på {{formatnum:10296}} meter, og havneanleggene dekker et areal på {{formatnum:1207967}} kvadratmeter (2007).<ref name="OH2007" />

I 2008 hadde Oslo Havn en samlet godsomsetning på {{formatnum:5919}} tusen tonn, hvorav {{formatnum:3681}} tusen tonn var utenrikshandel og {{formatnum:2238}} tusen tonn var innenriks. Både for innenriks- og utenrikstrafikken losses det betydelig mer enn det lastes; mens det ble importert {{formatnum:2968}} tusen tonn i 2008 ble det kun eksportert {{formatnum:713}} tusen tonn. Innenriks var tallene henholdsvis {{formatnum:1897}} og {{formatnum:341}} tusen tonn for inngående og utgående godsomsetning.<ref name="Årsstatistikk" />

Oslo har hatt havnetrafikk i alle år, men det var først i 1735 at det etter [[kongelig forordning]] ble nedsatt en havnekommisjon for å organisere og ha oppsyn med trafikken. I takt med byens vekst vokste også havna, og fra 1885 til 1915 vokste havna fra {{formatnum:5000}} til {{formatnum:9000}} meter kai. Aktiviteten var så stor under [[første verdenskrig]] at [[Grev Wedels plass (Oslo)|Grev Wedels plass]] og [[Tordenskiolds plass]] ble brukt som lagringsplass. Det var på denne tiden at [[Havnelageret|Oslo Havnelager]] ble bygget, som med sine {{formatnum:32000}} kvadratmeter var blant Europas største lagerbygninger.<ref name="Røde" />