Redigerer Curaçao (avsnitt)

== Kultur ==

=== Musikk og dans ===
[[Fil:Bulawaya-1.jpg|mini|Dans fotografert i 1950-årene. {{byline|Harry van der Made}}]]
Musikktradisjonene på øya har gjenspeilet det delte samfunnet. Mens det afrikanskættede flertallet har uttrykt seg gjennom afrikanskpåvirkete musikk- og danseformer, som [[tambú]], identifiserte den rike overklassen seg med europeiske musikk og dans.<ref name="Witteveen 2013c"> Witteveen 2013c, s. 139–146.</ref>

Den afrikanskinspirerte musikk- og danseformen tambú vokste fram i slavetiden og var opprinnelig knyttet til synkretistisk religionsutøvelse. Myndighetene bekjempet tambú, som også ble fordømt av den katolske kirke. Etter 1969 ble restriksjonene opphevet.<ref>de Jong 2010, s. 208–212.</ref>

Blant protestantene, jødene og de rike katolikkene var det på 1800-tallet populært med [[vals]], [[polka]] og [[masurka]]. Blant de sefardiske jødene var det også populært med [[kvadrilje]].<ref name="Kuss 2007"> Kuss 2007.</ref> Det utviklet seg en egen curaçaoisk vals, med en særegen rytme.<ref name="Gangelhoff og LeGrand 2013">Gangelhoff og LeGrand 2013.</ref> Komponisten [[Jan Gerard Palm]], som kalles den curaçaoiske klassiske musikks far,<ref name="Gangelhoff og LeGrand 2013"/> utviklet på 1800-tallet antillansk musikk. Sønnesønnene [[Rudolph Palm]], [[Jacobo Palm]] og [[John Palm]] var også komponister, i likhet med flere andre i Palm-slekten. 

Under oljeboomen i mellomkrigstiden fikk populærmusikken påvirkning fra andre land i Karibia, særlig [[Cuba]], og stiler som [[guaracha]], [[danzon]], [[habanera]] og [[bolero]]. Til denne musikken ble det benyttet instrumenter som trestrenget gitar (''tre''), dobbel tromme (''bongo'') og ''[[marímbula]]'', et brett eller en kasse med metalltunger.<ref name="Witteveen 2013c"/>

I 1930-årene fikk sang med papiamentotekst og den afrikanskinfluerte musikkformen [[Tumba (musikk)|tumba]] et oppsving. Påvirkning fra latinamerikanske rytmer skapte [[calypso-tumba]]. [[Boy Dap]] og [[Rudy Plaate]] var viktige artister som i 1950-årene sang på papiamento.<ref name="Witteveen 2013c"/>

[[Fil:Curaçao, Willemstad, Street musicians (02).jpg|mini|Gatemusikanter.]]
Påvirkningen fra kubansk musikk varte til 1950-årene. Musikkensemblene, kalt ''conjuntos'', med rytmeinstrumenter, to trompeter, bass og piano ble utvidet med flere trompeter, trombone, fløyte eller saksofon. I 1960-årene fikk [[beatmusikk]]en innflytelse og elektrisk gitar og orgel erstattet trompetene. Mindre orkestre, kalt ''combos'', så også dagens lys. Musikken var i stor grad basert på karibiske eller nordamerikanske forbilder.<ref name="Witteveen 2013c"/>

Ekspansjonen i reiselivsnæringen skapte nye muligheter for orkestre, men svarte curaçaoere ble først diskriminert på grunn av hudfarge og hotellene brukte i stedet musikere fra Venezuela, Den dominikanske republikk og Panama.<ref name="Witteveen 2013c"/> Som reaksjon på diskrimineringen ble Asosiashon di Músiko grunnlagt i 1968. Hendelsene i 1969 fikk konsekvenser også i musikklivet. Artister som [[Rignald Recordino]] gjorde seg bemerket, fra 1975 med bandet Doble RR Super. I karnevalstiden ble tumba spilt.<ref name="Witteveen 2013c"/> I 1971 startet en årlig tumbafestival.<ref name="Kuss 2007"/>

I 1990-årene kombinerte [[Gilbert Doran]] stilene [[merengue]], [[Soca (musikk)|soca]] og [[kadans]] til en ny stil han kalte ''ritmo kombiná''. Stilen behold sin popularitet også etter årtusenskiftet og spredte seg til Bonaire og Aruba så vel som til utvandrermiljøene i Nederland.<ref name="Witteveen 2013c"/>

=== Litteratur og skriftkultur ===
[[Fil:Frank Martinus Arion.jpg|mini|Forfatteren [[Frank Martinus Arion]].]]
Forfattere som skrev på [[nederlandsk]] hadde lettere for å finne et profesjonelt forlag, enn forfattere som skrev på [[papiamento]].<ref name="Rutgers 2013, s. 147–151">Rutgers 2013, s. 147–151.</ref> Den første litteraturen på papiamento kom på begynnelsen av 1900-tallet. Bannlysingen av papiamento i skolen i 1936 bidro imidlertid til at forfattere skrev på nederlandsk. Holdningen til papiamento endret seg utover i 1950-årene og språket ble akseptert som litterært språk.<ref name="Rutgers 2013, s. 147–151"/>

Siden det fantes få forlag, fikk mange forfattere trykket sine tekster etter eget initiativ. Det var da mest kortere samlinger av [[poesi]] og [[dramatikk]].<ref name="Rutgers 2013, s. 147–151"/>

Flere forfattere er flerspråklige. [[Frank Martinus Arion]] skrev skjønnlitteratur på nederlandsk og dikt på papiamento. Blant sentrale papiamentoforfattere er [[Luis H. Daal]], [[Pierre Lauffer]] og [[Elis Juliana]]. Andre nederlandskspråklige forfattere er [[Cola Debrot]], [[Boeli van Leeuwen]] og [[Tip Marugg]].<ref name="Rutgers 2013, s. 147–151"/>

=== Bildekunst ===
[[Fil:Het Curaçaos Museum.JPG|mini|[[Curaçaosch Museum]].]]
Formelt utdannede kunstnere er noe forholdsvis nytt på Curaçao. Tidligere kunstnere var selvlærte og arbeidet i en [[Naivisme|intuitiv eller «naiv» stil]].<ref name="Smit 2013"> Smit 2013, s. 153–156.</ref> Det gjelder kunstnere som [[Enrique Olario]] (1891–1977), [[Margarita Eliza Hodge]] (1899–1998), [[Maximiliano Nepomuceno]] (1908–1975) og [[Hipólito Ocalia]] (1916–1984).<ref name="Smit 2013"/>

I 1936 kom legen [[Chris Engels]] til øya.<ref>[http://www.rijnmond.nl/nieuws/29895/Expo-Rotterdammer-Chris-Engels-en-Curacao «Expo Rotterdammer Chris Engels en Curacao»], ''RTV Rijnmond''. Lest 25. april 2016.</ref> Han var også maler og fikk sammen med sin kunstnerkone [[Lucila Engels-Boskaljon]] stor betydning for bildekunsten.<ref name="Smit 2013"/> I 1948 grunnla han [[Curaçaosch Museum]] (Museo di Kòrsou). Det første kunstgalleriet, Galerie de Boog, åpnet i 1959.<ref name="Smit 2013"/>

Blant samtidskunstnere har Tony Monsanto, Tirzo Martha, Jean Girigori, Yubi Kirindongo og Herman van Bergen vært opptatt av sosiale og politiske tema.<ref name="Smit 2013"/>

;Fotografi
Fra 1880-årene virket Robert Soublette og sønnen Tito Soublette som fotografer i firmaet Soublette et Fils.<ref name="Smit 2013"/> De fotograferte øyas kultur og landskap, ofte i serier over tid, slik at forandringer og utvikling ble dokumentert.<ref>[http://collectie.wereldculturen.nl/default.aspx?ccid=T62&lang= «Soublette et Fils»], Nationaal Museum van Wereldculturen. Lest 25. april 2016.</ref>

=== Byggekunst ===
[[Fil:Curaçao synagogue6.JPG|mini|Bueformer i Mikvé Israel-Emanuel-synagogen.]]
[[Fil:Plantagehuisje Ascersion.JPG|mini|Landhuis Ascencion.]]
[[Fil:Handelskade Willemstad.jpg|mini|De fargerike fasadene er en tradisjon fra 1817.]]
I Punda ble det bygget på samme måte som i nederlandske byer omringet av bymurer, med smale hus med høy fasade ut mot gaten.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> Til ut på 1800-tallet ble husene bygget med trekantet [[fronton]] der byggeåret ble plassert. Det eldste bevarte huset med slikt byggeår er fra 1693.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> På grunnplan var det forretningslokaler, og så over dette lager eller boligetasjer. På 1700-tallet kom det [[svalgang]]er for å senke temperaturen på innsiden.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> Bygårdene var opprinnelig hvitkalket, men i 1817 startet tradisjonen med å male dem i forskjellige farger, ofte i rødt, blått, guloker og forskjellige grønnfarger.<ref name="UNESCO"/>

På 1700-tallet utviklet det seg en byggestil kalt curaçaobarokk med bruk av bueformer.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> Den sefardiske synagogen og Penha-bygningen er eksempler på denne stilen, som også ble benyttet i noen av herregårdene ute på plantasjene.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> Ved utgangen av 1700-tallet fantes det over 100 slike ''landhuizen'', plassert på en høyde eller et annet prominent sted på plantasjen.<ref name="Gill 2013"> Gill 2013, s. 157–162.</ref>

Utover landet ble det på 1800-tallet bygget katolske kirker i kombinasjon med en enkel skole og rundt disse vokste landsbyer som Barber, Sint Willibrordus, Santa Maria, Santa Rosa, Montagne og Westpunt fram.<ref name="Gill 2013"/>

På plantasjene fantes som regel enkle bolighus for slavene. Disse kalles ''kas di yerba'' eller ''kunuku'' og var influert av afrikanske byggetradisjoner, slik ''kas krioyo'', boligene for håndverkere og arbeidere i utkanten av Willemstad også var.<ref name="Gill 2013"/>

Utover 1800-tallet ble byggestilen enklere, gjerne med enkel gavl med et ornament på toppen.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/> Nyklassisk arkitektur gjorde seg gjeldende i andre halvdel av 1800-tallet.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/>

Tidlig på 1900-tallet brakte nederlandske arkitekter [[Art deco|art deco-stilen]] til øya. Det ble bygget som i [[Miami Beach]], med kinobygningene Cinelandia (1941) og West-End.<ref name="Gill 2013"/><ref>[http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18604/Cinelandia.html «Cinelandia»] {{Wayback|url=http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18604/Cinelandia.html |date=20160224082440 }}, DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016.</ref>

Boomen som fulgte med oljeraffineriet førte til at det ble oppført nye boligområder for funksjonærer og arbeidere. På 1930-tallet ble det bygget leilighetsbygg etter nederlandsk mønster på Negropont like ved raffineriet og Emmastad og Groot Kwartier fikk til sammen 450 nye bolighus. Etter andre verdenskrig ble det i Julianadorp bygget 160 luftkondisjonerte funksjonærvillaer etter mønster av [[bungalow]]er fra [[Nederlandsk India|Nederlandsk Østindia]], mens rimeligere boliger for arbeiderne ble bygget i Surinamendorp og Suffisantdorp.<ref name="Gill 2013"/>

Modernistisk arkitektur fant også vegen til Willemstad, som i tollboden reist i 1935,<ref>[http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18602/Customs_office.html «Customs office»] {{Wayback|url=http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18602/Customs_office.html |date=20160224073119 }}, DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016.</ref> i skolebygninger<ref>[http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18609/Kolegio_Alejandro_Paula.html  «Kolegio Alejandro Paula»]  {{Wayback|url=http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18609/Kolegio_Alejandro_Paula.html |date=20160224053757 }}, DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016.</ref> og i brasilianskinspirerte bolighus tegnet av [[Ben Smit]].<ref name="Gill 2013"/><ref>[http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18606/Ben_Smit_residence.html «Ben Smit residence»] {{Wayback|url=http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18606/Ben_Smit_residence.html |date=20160224051536 }}, DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016.</ref><ref>[http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18610/Simon_Bolivar_Mansion.html «Simon Bolivar Mansion»] {{Wayback|url=http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18610/Simon_Bolivar_Mansion.html |date=20151208011539 }}, DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016.</ref> Det eneste tropiske verk av den nederlandske arkitekten [[Gerrit Rietveld]] finnes på øya i form av Mgr. P.I. Verriet Instituut for handikappede barn, reist i 1949.<ref name="Gill 2013"/><ref>[http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18607/Verriet_Institute.html «Verriet Institute»] {{Wayback|url=http://www.docomomocuracao.org/pages/sub/18607/Verriet_Institute.html |date=20160224070056 }}, DOCOMOMO Curaçao. Lest 25. april 2016.</ref>

Etter 1969 overtok Yu di Kòrsou (barn av Curaçao), en ny generasjon Curaçao-fødte arkitekter utdannet i utlandet.<ref name="Gill 2013"/> Tom Janga tegnet campus for [[Universitetet i De nederlandske Antiller]]. Firmaet PLAN D2 sto bak boligområdet på Seru Fortuna. Willy Juliana har tegnet villaer i søken etter en mer lokal stil. Det offentlige bibliotek av Janga, Kura Hulanda Hotel og en gate med bolighus i Otrabanda er eksempler på prosjekter som i størrelse, uttrykk og farge søker å forene ny arkitektur med tradisjonell byggestil.<ref name="Gill 2013"/> 

Arkitekten [[Carel Weeber]] vendte i 2005 tilbake til øya etter å ha arbeidet i Nederland siden 1955.

==== Verdensarv ====
Gamlebyen i Willemstad ble i 1997 oppført på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]].<ref name="UNESCO">[http://whc.unesco.org/en/list/819 «Historic Area of Willemstad, Inner City and Harbour, Curaçao»], UNESCO World Heritage Centre. Lest 23. april 2016.</ref> Verdensarvområdet består av fire bydeler i det gamle Willemstad, [[Fort Amsterdam (Curaçao)|Fort Amsterdam]] fra 1634 og festningsverkene [[Waterfort]], opprinnelig anlagt i 1634, og [[Riffort]], bygget i 1820-årene.<ref name="UNESCO"/>

Begrunnelsen er at gamlebyen er et eksempel på en særdeles godt bevart nederlandsk handels- og forvaltningsby fra kolonitiden. Det historiske bysenteret består av fire bydeler. Punda, Scharloo og Pietermaai ligger på østsiden av sundet, mens Otrobanda ligger på vestsiden.<ref name="Newton og Gehlen 2013">Newton og Gehlen 2013, s. 69–73.</ref> De eldste bygningene er inspirert av nederlandsk 1600-tallsakitektur, kjennetegnet av smale hus med høy fasade ut mot gaten.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/>  Omkring halvparten av bygningene i de gamle bydelene ble vernet i 1990-årene.<ref name="Newton og Gehlen 2013"/>

I 2011 ble fire [[plantasjer på Vest-Curaçao]] foreslått som verdensarv som eksempler på strukturer fra slavesamfunnets tid. Plantasjene omfatter herregårdsbygninger, slaveboliger, uthus, arkeologiske områder og minnesmerker.<ref>[http://whc.unesco.org/en/tentativelists/5632/ «Plantations in West Curaçao»], UNESCO World Heritage Centre. Lest 23. april 2016.</ref>

[[Fil:Punda_otrabanda.jpg|mini|center|400px|Utsyn over Willemstad sett fra Otrobanda. Gamlebyen på begge sider av sundet er verdensarvsted.]]

=== Museer ===
[[File:CURA-willemst-museum-snip.jpg|mini|Del av et [[Fokker F.XVIII|Fokker-fly]] utstilt i [[Curaçaosch Museum]].]]
[[Curaçaosch Museum]] er landets eldste museum.<ref name="Witteveen 2013b"> Witteveen 2013b, s. 133–137.</ref> Det har samlinger av kunst, så vel som møbler, objekter fra kolonitiden og etnografiske objekter. [[Kurá Hulanda Museum]] holder til i Kurá Hulanda Hotel i Otrobanda og har utstillinger om slavehandelen, vestafrikansk historie, [[førkolumbisk]]e gullgjenstander, objekter fra [[Mesopotamia]] og kunst fra Antillene. Curaçao National Museum of Carnival åpnet i 2012.<ref name="Witteveen 2013b"/>

[[Kas di Pal'i Maishi]] er en samling slaveboliger som siden 1991 viet oppmerksomhet til leveforholdene for øyas afrikanskættede befolkning.<ref name="Witteveen 2013b"/> I 2007 åpnet et museum oppkalt etter lederen for slaveopprøret i 1795. [[Museo Tula|Tula-museet]] holder til i herregårdshuset på plantasjen der opprøret startet og dokumenterer slavesamfunnet. [[Savonet Museum|Savonet-museet]] fra 2010 holder også til på en plantasje og er viet livet til alle grupper som har hatt tilhold på stedet, fra de første innbyggerne og fram til våre dager.<ref name="Witteveen 2013b"/>

Det jødiske museet åpnet i 1970 og har tilhold i to bygninger i tilknytning til [[Synagogen i Curaçao|Mikvé Israel-Emanuel-synagogen]].<ref>[http://www.snoa.com/snoa.html «The Jewish Historical Cultural Museum»], Mikvé Israel-Emanuel. Lest 26. april 2016.</ref> [[Fortkerk Museum]] fra 1991 holder til i en del av kirken fra 1769 i Fort Amsterdam. Det konsentrerer seg om historien til de nederlandske protestantene på øya.<ref name="Witteveen 2013b"/>

[[Sjøfartsmuseet i Willemstad]] holder til i en bygning fra 1729 og åpnet i 1998.<ref name="Witteveen 2013b"/> Det finnes også et postmuseum, et numismatisk museum og et museum for telekommunikasjoner. [[Octagon Museum]] er viet forholdet mellom [[Simón Bolívar]] og Curaçao, der Bolívar tok tilflukt i 1812.

[[Fil:Curacao Liqueur.JPG|mini|Skilt ved [[Curaçao (likør)|curaçaobrenneri]]. {{byline|Edward Cwik}}]]
[[National Archaeological and Anthropological Memory Management Foundation]] (NAAM) er en stiftelse for bevaring av kulturhistorien til Curaçao og de andre øyene som tidligere tilhørte De nederlandske Antiller. NAAM har en samling på over {{formatnum:20000}} arkeologiske og antropologiske gjenstander.<ref name="Witteveen 2013b"/>

=== Drikke ===
[[Likør]]en [[Curaçao (likør)|curaçao]] har sitt navn etter øya. Den fikk opprinnelig sin smak fra skall fra [[pomerans]], som på øya kalles ''laraha''. Skall har vært eksportert for produksjon av likør i andre land. Firmaet Senior & Co. produserer likøren på øya.<ref>[http://www.curacaoliqueur.com/brand «Brand»], Senior & Co. Lest 23. april 2016.</ref>

=== Idrett ===
[[Fil:Hensley Meulens.jpg|mini|upright|[[Hensley Meulens]] er en av flere curaçaoere som har spilt i [[Major League Baseball]] i USA. {{byline|Dave Nelson}}]]
[[Fil:Stadion Ergilio Hato.jpg|mini|Stadion Ergilio Hato.]]
De nederlandske Antiller hadde sin egen [[De nederlandske Antillers olympiske komité|nasjonale olympisk komité]] fra 1950 til 2011. Etter at dette landet ble oppløst i 2010, mistet komiteen i 2011 anerkjennelsen fra [[Den internasjonale olympiske komité]].<ref>[http://www.olympic.org/mr-jose-perurena?articleid=133159 «Curtain comes down on 123rd IOC Session»], Olympic.org, 9. juli 2011. Lest 9. april 2016.</ref> [[Liemarvin Bonevacia]], [[Philipine van Aanholt]] og [[Reginald de Windt]] deltok derfor som [[Uavhengige deltakere under Sommer-OL 2012|uavhengige deltakere]] i [[Sommer-OL 2012|sommer-OL]] i [[London]] i 2012.

Landets [[fotball]] er organisert i [[Federashon Futbòl Kòrsou]] som ble grunnlagt i 1921.<ref>[http://www.ffk.cw/page/about-ffk/ «About FFK»] {{Wayback|url=http://www.ffk.cw/page/about-ffk/ |date=20151226135157 }}, Federashon Futbòl Kòrsou. Lest 9. april 2016.</ref> Forbundet er medlem av [[FIFA]]<ref>[http://www.fifa.com/associations/association=cuw/index.html «Curaçao»] {{Wayback|url=http://www.fifa.com/associations/association=cuw/index.html |date=20150327045320 }}, FIFA. Lest 25. april 2016.</ref> siden 1932 og av [[CONCACAF]] siden 1962.<ref>[http://www.concacaf.com/team/curacao «Curaçao»], CONCACAF. Lest 25. april 2016.</ref> Landet har både [[Curaçaos herrelandslag i fotball|herrelandslag]] og [[Curaçaos kvinnelandslag i fotball|kvinnelandslag]]. [[Patrick Kluivert]] ble i 2015 trener for herrelandslaget.<ref>[http://curacaochronicle.com/local/kluivert-to-be-named-curacao-boss/ «Kluivert to be named Curaçao boss»], ''Curaçao Chronicle'', 4. mars 2015. Lest 25. april 2016.</ref> Herrelandslagets største meritt kom i 2017, da det vant [[Caribbean Cup 2017]] over [[Jamaicas herrelandslag i fotball|Jamaica]].<ref>[http://www.jamaicaobserver.com/latestnews/Curacao_dethrone_Jamaica_as_Caribbean_champions?profile=1228 «Caribbean Cup: Curacao dethrone Jamaica as Caribbean champions»], ''Jamaica Observer'', 25. juni 2017. Lest 2. juli 2017.</ref> Innen klubbfotballen har man på herresiden eliteserien [[Sekshon Pagá]], med ti deltakende lag, som den øverste nasjonale ligaen.<ref>[http://www.ffk.cw/api/competitions/season/seaon-2017/first-division/ «Teams: 1st Div season 2017»] {{Wayback|url=http://www.ffk.cw/api/competitions/season/seaon-2017/first-division/ |date=20171005023410 }}, FFK. Lest 30. september 2017.</ref>

I tillegg til fotball, som spilles om vinteren, er [[baseball]] en populær idrett om sommeren. Øya har fostret en rekke baseballspillere som spiller i [[Major League Baseball|Major League]] i [[USA]]. Gjennombruddet for spillerne i USA kom i 1989 med [[Hensley Meulens]].<ref>Waldstein, David: [http://www.nytimes.com/2014/12/15/sports/curacao-becomes-unlikely-supplier-of-major-league-players.html «A Speck on the Map Gushes Talent. Curaçao Becomes Unlikely Supplier of Major League Players»], ''The New York Times'', 14. desember 2014. Lest 25. april 2016.</ref>

[[Curaçaose Atletiek Bond]] samler landets tolv [[friidrett]]sklubber.<ref>[http://www.curacaoatletiekbond.com/about-cab/ «About CAB»] {{Wayback|url=http://www.curacaoatletiekbond.com/about-cab/ |date=20160426080019 }}, Curaçaose Atletiek Bond. Lest 25. april 2016.</ref> I april 2017 var landet for første gang vertskap for [[CARIFTA Games 2017|CARIFTA-lekene]], hvor det blant annet tok sitt første gull.<ref>[http://www.jamaicaobserver.com/sport/Excitement-builds-ahead-of-FLOW-Carifta-Games_95416 «Excitement builds ahead of FLOW Carifta Games»], ''Jamaica Observer'', 12. april 2017. Lest 15. april 2017.</ref>

[[Curaçaos herrelandslag i rugby|Herrelandslaget]] i [[rugby union]] er organisert i [[Curaçao Rugby Federation]] som også er medlem av det nordamerikanske rugbyforbundet.<ref>[http://www.rugbyamericasnorth.com/curaccedilao-rugby-federation.html «Curaçao Rugby Federation»] {{Wayback|url=http://www.rugbyamericasnorth.com/curaccedilao-rugby-federation.html |date=20160509110222 }}, Rugby Americas North. Lest 25. april 2016.</ref> Landslaget har deltatt to ganger i det nordamerikanske mesterskapet i rugby (3. divisjon), men ble ikke kvalifisert til mesterskapet i 2017.

Fra 2002 til 2014 ble [[Amstel Curaçao Race]] i [[Landeveissykling|landevegssykling]] arrangert på øya.

Blant idrettsfolk fra Curaçao er landevegssyklisten [[Marc de Maar]], tennisspilleren [[Jean-Julien Rojer]], og sprinterne [[Churandy Martina]] og Liemarvin Bonevacia.

Nasjonalstadion er [[Stadion Ergilio Hato]], også kalt Sentro Deportivo Kòrsou (SDK), som ligger nordøst for Willemstad. Stadionet brukes til fotball og friidrett, og var arenaen til CARIFTA-lekene i 2017.

{{clear}}