Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

== Katastrofer og ulykker ==

{{Utdypende|Katastrofer og store ulykker i norsk petroleumsvirksomhet}}

Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel har kostet en rekke menneskeliv, og tabellen under viser data for perioden 
1967-2014.<ref name=PTIL1>{{kilde www |url=https://www.ptil.no/contentassets/10ccfbf7b91d4d0086053f5e07f2b650/rnnp2014_hovedrapport.pdf |tittel=Risikonivå i petroleumsvirksomheten - norsk sektor. |utgiver=Oljedirektoratet |dato=2015-04-24 |besøksdato=2020-03-15}}</ref>
Den første som omkom på norsk sokkel var en nordsjødykker.<ref name=SA121124/>

{| class="wikitable"
|-
! Type ulykke
! Antall omkomne
|-
| Arbeidsulykker
| 70
|-
| Storulykker på innretning
| 138
|-
| Dykkerulykker
| 14
|-
| Helikopterulykker
| 46
|-
| Totalt
| 268
|}

Stålunderstellet til produksjonsplattformen DP-1 på Frigg sank under installasjonsarbeid på feltet, 15. oktober 1974.<ref name=SA741015>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Stålfoten sank på Frigg-feltet |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=15. oktober 1974 |besøksdato=2020-03-16 }}</ref>
Flottørene som skulle holde understellet under installasjonen, var underdimensjonerte, og i ettertid viste det seg at konstruksjonen med en vekt på 6700 tonn var 600 tonn tyngre enn det flottør-konstruktørene hadde fått 
oppgitt.<ref name=SA741102>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=For tungt understell |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=2. november 1974 |besøksdato=2020-03-16 }}</ref>  
En greide raskt å få understellet opp igjen, men en storm som fulgte i dagene etter det første uhellet, gjorde at kranlekteren måtte slippe taket og la understellet gå til bunns.  
Flere forsøk på å heve understellet mislyktes, og understellet ble først fjernet etter at Frigg-feltet ble stengt inn i 2004.

I november 1975 mistet tre personer på Ekofisk Alfa livet og ytterligere tre ble alvorlig skadd.  Ulykken skjedde i en redningskapsel under evakuering etter en 
eksplosjonsbrann.<ref name=SA751103>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=De tre omkom under redning |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=3. november 1975 |besøksdato=2020-03-15 }}</ref>

[[Fil:Alexander L Kielland and Edda 2-7C NOMF-02663-1-650.jpg|thumb|left|Plattformen Edda 2/7C, med Alexander L. Kielland til høyre]]
Boreriggen ''Deep Sea Driller'' havarerte i mars 1976 vest for Fedje på vei til Bergen, og seks personer omkom.  Det blåste orkan i området da ulykken 
skjedde.<ref name=SA121124>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel="Lykketiden" var de farligste |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=24. november 2012 |besøksdato=2020-03-15 }}</ref>
Etter ulykken endret riggen navn til [[Byford Dolphin]].

22. april 1977 var det en ukontrollert utblåsning fra Ekofisk 2/4 B. [[Bravo-utblåsningen]] pågikk i åtte døgn før det lyktes amerikanske brønndrepere å stoppe oljestrømmen. 
Utblåsningen forårsaket det største oljeutslippet på norsk sokkel.<ref>Norges offentlige utredninger - NOU 1977: 47, Bravorapporten, Universitetsforlaget.</ref>

Under brann i et skaft på Stafjord A omkom i februar 1978 fem personer.<ref name=SA121124/>  I juni 1978 skjedde nok en [[Nordsjø-ulykken 1978|ulykke]], da et helikopter på vei til Statfjordfeltet styret i havet, 
og 18 mennesker mistet livet.

På Eddafeltet inntraff 27. mars 1980 den største katastrofen i norsk petroleumshistorie, da boligplattformen 
[[Alexander L. Kielland (plattform)|Alexander L. Kielland]] kantret i uvær. Av de 212 om bord omkom 123.<ref>Næsheim, Thor (leder); Moan,Torgeir; Kloster,Aksel; Bekkvik, Per; Øveraas, Sivert: «Alexander L. Kielland»-ulykken/ tilleggsuttalelse / fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 28. mars 1980 ; Tilleggsuttalelsen er avgitt til Justis- og politidepartementet 3. november 1983, Norges offentlige utredninger, NOU 1983, 53, Universitetsforlaget, 1983.</ref>
Minnesmerket [[Brutt lenke]] ble avduket i Stavanger i mars 1986, til minne om ulykken.

Boreriggen Byford Dolphin var involvert i nok en [[Byford Dolphin-ulykken i 1983|ulykke]] i november 1983, under arbeid på dykkesystemet om bord. Ulykken kostet fem menneskeliv og førte til at en ble hardt skadet.

Den oppjekkbare plattformen [[West Gamma]] sank 21. august 1990, under slep fra Ekofisk til tysk sektor.  Storm og høye bølge gjorde at slepelinen røk, og plattformen kom i drift og kantret. 
Mannskapet måtte hoppe i sjøen, men alle ble reddet.

Tidlig om morgenen 23. august 1991 sank understellet til plattformen Sleipner A under bygging i Gandsfjorden. Årsaken var en konstruksjonsfeil med underdimensjonering av armeringen. 
Ingen menneskeliv gikk tapt i ulykken.  Da understellet traff havbunnen på 200 meters dyp ble dette registrert på [[seismograf]]en ved universitetet i 
Bergen.<ref name=SVG4B>[[#SVG4|:G. Roalkvam og K. Øye Gjerde ; ''Stavanger bys historie 4'']] s.226</ref>

I [[Norneulykken]] styrtet et helikopter i september 1997 på vei til [[Nornefeltet]] i Norskehavet. Tolv personer omkom.

En gasslekasje på [[Snorre A]] 28. november 2004 gjorde at plattformen måtte stenges og evakueres. Nedstegningen varte til 9. februar året etter.<ref name=AP050311>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Statoil-topper kan risikere fengsel |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=11. mars 2005 |besøksdato=2021-01-05 }}</ref>

19. mai 2010 mistet Statoil kontrollen over en brønn på Gullfaks C.  Ingen personer ble skadet, men Petroleumstilsynet fastslo at hendelsen var nær ved å ende i en katastrofe.  Statoil ble ilagt
30 millioner kroner i bot.<ref name=SA150407>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Statoil vil være åpne |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=7. april 2015 |besøksdato=2021-01-04 }}</ref>

I [[helikopterulykken ved Turøy]] i april 2016 styrtet et helikopter på vei fra Gullfaksfeltet, og 13 personer mistet livet.

28. september 2020 tok det fyr i en gassturbin på Equinors landanlegg på Melkøya.  Ifølge Petroleumstilsynet var det den meste alvorlige brannen på en landanlegg noensinne.<ref name=AP201010>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Hammerfest krever svar etter Equinor-brannen |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=10. oktober 2020 |besøksdato=2021-01-05 }}</ref>
Brannen har ført til nedstengning av anlegget i inntil ett år.

Onsdag 2. desember 2020 brant det i et kompressorbygg på Equinors metanolfabrikk på Tjeldbergodden.  Det ble kraftig røykutvikling, men ingen personer kom til skade.  Brannen var slukket etter en knapp 
time.<ref name=AP201203>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Brann i Equinor-anlegg på Tjeldbergodden |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=3. desember 2020 |besøksdato=2021-01-05 }}</ref>