Redigerer Norges geografi (avsnitt)

=====Bygdene før og etter utskiftingen=====
[[Fil:Ugland1-j.jpg|miniatyr|Utksiftingskart for gården Ugland i Grimstad med [[teigblanding]]en inntegnet.]]
Jordleie var utbredt fra middelalderen av. Stadig oppdeling av gårder og åkrer førte til den dyrkede jorda etter hvert besto av mange små teiger. Med den tids driftsmåter var ikke dette noen særlig ulempe.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 63.</ref>

[[Utskifting|Utskiftingene]] på 1800-tallet omorganiserte jorden til større sammenhengende teiger. Utskifting innebærer sammenslåing og ny grenser landbrukseiendommer for å få mer praktiske ordning av jorden. Dette skjedde etter utskiftingsloven av 1857 og det enkelte gårdsbruk ble ofte liggende hver for seg omgitt av sin egen jord (enkeltgårdsbebyggelse). Før utskiftingen var enkelgårdsbebyggelse vanligst på Østlandet og til dels de indre bygdene i Trøndelag. På Vestlandet, Sørlandet og i Nord-Norge var det vanlig med [[klyngetun]] der husene til alle gårdsbruk i grenden var samlet i ett tun. I selve klyngebebyggelsen kunne byggene være oppstilte tilsynelatende tilfeldig i forhold til hverandre (vanlig på Vestlandet) eller ordnet i rekker (vanligere på Sørlandet og Nordmøre). Enkeltgårdene i Trøndelag og på Østlandet har ofte gårdsbyggene ordnet i firkant rundt et tun.<ref name=":3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=utskiftning|url=https://snl.no/utskiftning|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-25|besøksdato=2023-07-01|språk=no}}</ref><ref name="utdrag" /> 

I områder med slike klyngebebyggelse var jorden ofte delt i smale teiger der brukene hadde åkrer om hverandre ([[teigblanding]]), mens utmarken som regel var sameie. <ref name=":3" /><ref name="utdrag">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = Utdrag fra Norges geografi | isbn = 8200070565 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041008050 | side = }} </ref> I første del av 1900-tallet økte antallet små bruk (under 50 dekar), mens antallet store bruk (over 200 dekar) gikk ned. Fra 1950 snudde denne trenden og størrelsen på gårdsbrukene gikk opp.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 63.</ref>