Redigerer
Holocaust
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Omfanget av utryddelsen== [[Fil:Map Stahlecker's Report 1941-1943.jpg|miniatyr|Fra [[Franz Walter Stahlecker]]s rapport til Heydrich 31. januar 1942. «Von der Einsatzgruppe A durchgeführte Judenexecutionen» i Baltikum og Hviterussland. Estland er markert som «jødefritt».]] Et allment akseptert tall på jødiske drepte som følge av holocaust, er 6 millioner. Anslag utført av historikere varierer imidlertid fra 4,8 millioner til over 6 millioner. Men om en tar med de andre gruppene som var omfattet av massakrene, regnes 11 millioner for å være et pålitelig tall, skjønt enkelte estimater ligger på opp mot 26 millioner.<ref>[http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/holocaust/218 Holocaust] {{Wayback|url=http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/holocaust/218 |date=20081006003433 }}, HL-senteret.no</ref> Ved innledningen til [[Nürnbergprosessen]] la aktoratet til grunn at 5,7 millioner jøder (av 9,6 millioner før krigen) var forsvunnet hvorav 4,5 millioner ikke lot seg forklare som utvandring eller påregnelige dødsfall. Tallet 6 millioner drepte ble nevnt første gang i ''New York Times'' 8. januar 1945. Aktoratet i Nürnberg la senere i prosessen dette tallet til grunn basert på vitnemål av [[Wilhelm Höttl]] 26. november 1945, Höttls anslag på 6 millioner hadde han fra sin kollega [[Adolf Eichmann]]. Eichmann hadde ansvar for transport av deporterte og holdt slik god oversikt over denne delen av holocaust. [[Rolf Günther (SS-offiser)|Rolf Günther]], Eichmanns assistent, skal ha sammenstilt tallene og tegnet en graf på veggen i avdelingen slik at alle som kom inn kunne se fremdriften i massedrapet. Dommen mot [[Ernst Kaltenbrunner]] la til grunn at 2 millioner var drept av Einsatzgruppene og 4 millioner i utryddelsesleirene. Holocaust var opprinnelig ikke del av oppdraget for Nürnbergprosessen (hovedprosessen), men fremsto i løpet av prosessen som et viktig aspekt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Population Statistics, the Holocaust, and the Nuremberg Trials|publikasjon=Population and Development Review|doi=10.2307/2808153|url=https://www.jstor.org/stable/2808153|dato=1998|fornavn=William|etternavn=Seltzer|serie=3|bind=24|sider=511–552|issn=0098-7921|besøksdato=2022-11-13}}</ref> I tyskkontrollert område ble i gjennomsnitt to tredjedeler av jødene drept. Andelen drepte var høyest i Polen, Baltikum, Nederland, Jugoslavia, Hellas og protektoratet [[Böhmen-Mähren]]. Andelen overlevende var høyest (mer enn halvparten) i Danmark, Frankrike, Italia, [[Belgia]], [[Luxembourg]] og Norge.<ref name="Seibel">Seibel, W. (2002). The Strength of Perpetrators—The Holocaust in Western Europe, 1940–1944. ''Governance'', 15(2), 211-240.</ref> Andelen drepte i Nederland skiller seg tydelig ut fra andre vesteuropeiske land og er på høyde med Øst-Europa.<ref>Blom, J. C. H. (1989). [https://doi.org/10.1177/026569148901900302 The persecution of the Jews in the Netherlands: A comparative Western European perspective]. ''European History Quarterly'', 19(3), 333-351.</ref> I Litauen ble 95 % av landets vel {{formatnum:200000}} jødiske borgere drept.<ref name="Kwiet" /><ref name="Donskis" /> Fra selve Tyskland hadde omkring {{formatnum:300000}} av landets vel {{formatnum:500000}} jødiske borgere forlatt landet før krigen, ytterligere 13 000 emigrerte til 1. oktober 1941 da utreiseforbud ble innført. I Østerrike var {{formatnum:185000}} jøder ved Anschluss, og {{formatnum:120000}} av disse hadde emigrert før krigen. En del av de tyske og østerrikske jødene hadde slått seg ned i Nederland, Belgia og Frankrike, og fra disse landene ble omkring {{formatnum:100000}} statsløse (trolig en stor del tyskere og østerrikere) jøder deportert. Omkring 9 000 av de vel {{formatnum:60000}} jødene i Østerrike overlevde.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Johan | utgivelsesår = 1966 | tittel = Det store brennoffer: jødenes skjebne under den annen verdenskrig | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043001004 | side =23 }}</ref> ===Etter land=== {| class="wikitable" |- ! Land !Antall drepte<ref name="Benz1991">Benz, W. (1991). ''Dimension des Völkermords.'' De Gruyter/Oldenburg verlag, München.</ref>!! Andel drepte<ref name="Seibel" /> !Merknad |- |Albania|| 600 || |Andre kilder oppgir at alle overlevde<ref name="Neufeld" /> |- | Belgia | || 43 % |Lutz oppgir 61 % av 65 000 jøder{{Sfn|Lutz|1995|p=349}} |- |Bulgaria||{{formatnum:11000}}|| |Lutz oppgir 22 % av 64 000 jødiske personer.{{Sfn|Lutz|1995|p=349}} |- | Danmark |161<ref name="Benz1991" />|| 8 % |Andre kilder oppgir 1 %<ref name="Søbye 1998" /><ref name="Hetland 2012"/> eller 0 %.{{Sfn|Lutz|1995|p=349}} |- | Italia | {{formatnum:7600}}<ref name="Benz1991" />|| 25 % |Lutz oppgir 8000 (20 %) av 40 000 jødiske innbyggere.{{Sfn|Lutz|1995|p=349}} |- | Norge | 760<ref name="Benz1991"/> || 42 % |I alt 772 deporterte og 34 overlevende, samt 21 drept i Norge<ref>{{Kilde www |url=http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/holocaust/norge/deportasjonen-av-de-norske-jodene.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-10-04 |arkiv-dato=2016-04-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160402111352/http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/holocaust/norge/deportasjonen-av-de-norske-jodene.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bruland, Bjarte | utgivelsesår = 2012| tittel = Øyenvitner | utgivelsessted = Lysaker| forlag = Dinamo| isbn= 9788280712646 }}</ref> |- | Frankrike og Belgia|| {{formatnum:32000}}<ref name="Benz1991" />|| |Lutz oppgir 26 % av 350 000 jøder i Frankrike, og .{{Sfn|Lutz|1995|p=349}} |- | Tsjekkoslovakia | {{formatnum:143000}}<ref name="Benz1991" />|| 72 % |Lutz oppgir 89 % av 90 000 i Bøhmen og Mähren, og 83 % av 90 000 i Slovakia.{{Sfn|Lutz|1995|p=349}} |- | Nederland | {{formatnum:102000}}<ref name="Benz1991" />|| 73 %<ref name=":2">Croes, M. (2006). [https://doi.org/10.1093/hgs/dcl022 The Holocaust in the Netherlands and the rate of Jewish survival]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 20(3), 474-499.</ref> - 76 % |Lutz oppgir 75 % av 140 000 jødiske personer.{{Sfn|Lutz|1995|p=349}} |- | Polen | {{formatnum:2700000}}<ref name="Benz1991" />|| 78 % |Lutz oppgir 3 millioner drepte (90 %) av 3,3 millioner.{{Sfn|Lutz|1995|p=349}} |- | [[Jugoslavia]] | {{formatnum:55000}}–{{formatnum:60000}}<ref name="Benz1991" />|| 79 % | |- | Hellas | {{formatnum:60000}}|| 81 % |Lutz oppgir for [[Salonika]] 90 % av de 50 000 jødiske innbyggerne i byen. Italiensk kontrollert Hellas etter 1943: 9 000 (45 %) av 20 000.{{Sfn|Lutz|1995|p=349}} |- |Litauen |{{formatnum:200000}}<ref>Bubnys, Arūnas (2004). "Holocaust in Lithuania: An Outline of the Major Stages and Their Results". ''The Vanished World of Lithuanian Jews''. Rodopi. pp. 218–219. ISBN 90-420-0850-4.</ref><ref>MacQueen, M. (1998). The context of mass destruction: Agents and prerequisites of the Holocaust in Lithuania. ''Holocaust and Genocide Studies'', 12(1), 27-48.</ref> || 95 %<ref name="Kwiet" /><ref name="Donskis" /> | |- |[[Den latviske sosialistiske sovjetrepublikk|Latvia]] |{{formatnum:70000}}<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nazi collaborators on trial during the cold war: Viktors Arājs and the Latvian auxiliary security police|publikasjon=Journal of Baltic Studies|doi=10.1080/01629778.2018.1469838|url=https://doi.org/10.1080/01629778.2018.1469838|dato=2018-04-03|fornavn=Daina S.|etternavn=Eglitis|serie=2|bind=49|sider=271–273|issn=0162-9778|besøksdato=2021-02-28|sitat=Of the estimated 70,000 Jews who were present in Latvia at the beginning of the German occupation in July 1941, just a few hundred survived.}}</ref><ref>Plavnieks, R. (2018). ''Nazi Collaborators on Trial during the Cold War''. Springer.</ref>|| 98-99 %<ref name="Anders" /><ref name="Misco" /> | |- |Luxembourg|| {{formatnum:1200}}<ref name="Benz1991" />|| |Lutz oppgir 20 % av 5 000.{{Sfn|Lutz|1995|p=349}} |- |Tyskland || {{formatnum:165000}}<ref name="Benz1991" /> || |Innenfor grensene av 1937 |- | Sovjetunionen | {{formatnum:2100000}}–{{formatnum:2200000}}<ref name="Benz1991" />|| 69 % | |- | Ungarn | {{formatnum:502000}}<ref name="Benz1991" />|| 69 % |Inkludert områder annektert fra Romania og Slovakia.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rescue operations in Hungary: Myth and reality|publikasjon=East European Quarterly|url=|dato=2004|forfattere=Braham, Randolph. L|via=|bind=XXXVIII|hefte=2|sider=173-203}}</ref> |- |Romania |{{formatnum:211000}}<ref>Benz, W. (1991). ''Dimension des Völkermords.'' De Gruyter/Oldenburg verlag, München.</ref>|| |Ikke inkludert områder under ungarsk kontroll. |- |Østerrike |{{formatnum:65000}}<ref>Benz, W. (1991). ''Dimension des Völkermords.'' De Gruyter/Oldenburg verlag, München.</ref>|| |Lutz oppgir 87 % av 240 000 jødiske innbyggere i Tyskland og Østerrike samlet.{{Sfn|Lutz|1995|p=349}} |- |Serbia |{{formatnum:20000}}{{Sfn|Lutz|1995|p=349}}||87 %{{Sfn|Lutz|1995|p=349}} | |- |Finland |0{{Sfn|Lutz|1995|p=349}}|| |0 % av 2 000 jødiske innbyggere.{{Sfn|Lutz|1995|p=349}} |- |Kroatia |{{formatnum:22000}}{{Sfn|Lutz|1995|p=349}}||85 %{{Sfn|Lutz|1995|p=349}} |} I det største utryddelsesanlegget, Auschwitz-Birkenau, ble anslagsvis {{formatnum:1100000}}–{{formatnum:1500000}} mennesker myrdet, derav en million jøder. Det har vist seg umulig å beregne antall drepte eksakt, fordi mange ble sendt direkte i [[Gasskammer|gasskamrene]] uten å være registrert. ====I Sovjetunionen==== Drepte og overlevende på okkupert sovjetisk territorium inkludert de baltiske landene. [[Yitzhak Arad]]s oppstilling inkluderer jøder som ble myrdet og jøder som ble sultet i hjel eller på annen måte døde av de brutale forholdene i leirene.<ref>Arad, Y. (2009). ''The Holocaust in the Soviet Union.'' University of Nebraska Press.</ref>{{rp|side=525}} Lutz oppgir for Ukraina og Hviterussland til sammen et tap på 1,15 millioner som utgjør 60 % av den jødiske befolkningen før krigen.{{Sfn|Lutz|1995|p=349-352}} {| class="wikitable" |- ! Republikk !! Jødisk befolkning under tysk okkupasjon !! overlevende !! drepte |- | [[Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk|Hviterussland]]||style="text-align: right;" | {{formatnum:570000}}–{{formatnum:600000}} ||style="text-align: right;" | 14 000–18 000 ||style="text-align: right;" | 556 000-582 000 |- | [[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk|Ukraina]]||style="text-align: right;" | {{formatnum:1475000}}–{{formatnum:1550000}}||style="text-align: right;" | {{formatnum:23000}}- {{formatnum:32000}}||style="text-align: right;" | {{formatnum:1452000}}–{{formatnum:1518000}} |- | [[Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk|Russland]] ||style="text-align: right;" | {{formatnum:60000}}–{{formatnum:75000}}||style="text-align: right;" | {{formatnum:5000}}||style="text-align: right;" | {{formatnum:55000}}–{{formatnum:70000}} |- | [[Den moldovske sosialistiske sovjetrepublikk|Moldova]] ||style="text-align: right;" | {{formatnum:227000}}–{{formatnum:232000}}|| style="text-align: right;" |{{formatnum:51000}}–{{formatnum:53000}}||style="text-align: right;" | {{formatnum:176000}}–{{formatnum:179000}} |- | [[Den litauiske sosialistiske sovjetrepublikk|Litauen]] ||style="text-align: right;" | {{formatnum:205000}}–{{formatnum:210000}}||style="text-align: right;" | {{formatnum:9000}}–{{formatnum:10000}}||style="text-align: right;" | {{formatnum:196000}}–{{formatnum:200000}} |- | [[Den latviske sosialistiske sovjetrepublikk|Latvia]] ||style="text-align: right;" | {{formatnum:74000}}–{{formatnum:75000}}||style="text-align: right;" | {{formatnum:1000}}||style="text-align: right;" | {{formatnum:73000}}–{{formatnum:74000}} |- | [[Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk|Estland]] ||style="text-align: right;" | {{formatnum:1000}}–{{formatnum:1500}}||style="text-align: right;" | 0 ||style="text-align: right;" | {{formatnum:1000}}–{{formatnum:1500}} |- |'''SUM''' ||style="text-align: right;" | '''2,61-2,74 millioner'''|| '''103.000-119.000'''|| '''2,51-2,62 millioner''' |} ===Etter gruppe=== {| class="wikitable" style="margin-left:1em" !Ofre !Døde |- |Jøder |5,93 millioner<ref>{{Kilde bok|tittel = The War Against the Jews|etternavn = Dawidowicz|fornavn = Lucy|utgiver = Bantam|år = 1986|isbn = |utgivelsessted = |sider = 403|kapittel = |forfatterlenke = }}</ref> |- |Russiske krigsfanger |2-3 millioner <ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = The World Must Know: The History of the Holocaust as Told in the United States Holocaust Memorial Museum|etternavn = Berenbaum|fornavn = Michael|utgiver = Johns Hopkins University Press|år = 2005|isbn = 978-0801883583|utgivelsessted = |sider = 125|kapittel = }}</ref> |- |Etnisk polske |1,8-2 millioner<ref>{{Kilde bok|tittel = Poland's Holocaust: Ethnic Strife, Collaboration with Occupying Forces and Genocide in the Second Republic, 1918-1947|etternavn = Piotrowski|fornavn = Tadeusz|utgiver = McFarland & Company|år = 1997|isbn = 978-0786403714|utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref> |- |Etniske serbere |{{formatnum:312000}}<ref name="USHMM" /> |- |Utviklingshemmede | {{formatnum:270000}}<ref>{{Kilde www|url=http://www.holocaust-education.dk/baggrund/eutanasi.asp |tittel=Euthanasia – the ‘mercy killing’ of disabled people in Germany |besøksdato=24.05.2015 |forfattere= |dato=2002 |forlag=Det danske senteret for holocaust og folkemord studier |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160303081500/http://www.holocaust-education.dk/baggrund/eutanasi.asp |arkivdato=2016-03-03 }}</ref> |- |Sigøynere | {{formatnum:90000}}–{{formatnum:200000}}<ref name=":0" /> {{formatnum:212000}}{{Sfn|Lutz|1995|p=349}} |- |Frimurere | {{formatnum:80000}}–{{formatnum:200000}}<ref>{{Kilde bok|tittel = Freemasons for Dummies|etternavn = Hodapp|fornavn = Christopher|utgiver = Wiley Publishing Inc.|år = 2005|isbn = |utgivelsessted = Indianapolis|sider = 85|kapittel = }}</ref> |- |Slovenere | {{formatnum:20000}}–{{formatnum:25000}}<ref>Contemporary History (''Inštitut za novejšo zgodovino'') from Ljubljana, Slovenia & Slovenian National Council. 2008. Besøkt: 24.05.2015. Url: http://www.ds-rs.si/sites/default/files/dokumenti/zbornik_zrtve_vojne_in_revolucije.pdf {{Wayback|url=http://www.ds-rs.si/sites/default/files/dokumenti/zbornik_zrtve_vojne_in_revolucije.pdf |date=20160528091612 }}</ref> |- |Homoseksuelle | {{formatnum:5000}}–{{formatnum:15000}}<ref>{{Kilde bok|tittel = The Holocaust Chronicle|etternavn = Harran|fornavn = Marilyn J.|utgiver = Publications International Ltd.|år = 2000|isbn = 978-0785329633|utgivelsessted = |sider = 108|kapittel = }}</ref> |- |Jehovas vitner | {{formatnum:2500}}–{{formatnum:5000}}<ref>{{Kilde bok|tittel = A State of Terror: Germany 1933–1939|etternavn = William L.|fornavn = Shulman|utgiver = Holocaust Resource Center and Archives|år = 2000|isbn = |utgivelsessted = New York|sider = |kapittel = }}</ref> |- |Spanske republikanere | {{formatnum:7000}}<ref>{{Kilde bok|tittel = Spaniards in the Holocaust: Mauthausen, Horror on the Danube (Routledge/Canada Blanch Studies on Contemporary Spain)|etternavn = Pike|fornavn = David Wingeate|utgiver = Routledge; 1 edition (August 30, 2000)|år = 2000|isbn = 978-0415227803|utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref> |} ====Sigøynere==== Før krigen var det omkring 870 000 sigøynere i områder under tysk kontroll eller i land alliert med Tyskland. Av disse ble omkring 212 000 drept. I områder under direkte tysk kontroll (Tyskland, Østerrike samt okkuperte og annektere områder) døde over halvparten av sigøynerne, i andre områder (medregnet Frankrike) døde 16 %. Italienske myndigheter beskyttet sigøynerne mot forfølgelse i Italia og på Balkan, forfølgelsen i disse områdene begynte etter at tyske styrker tok kontroll over det nordlige og sentrale Italia. I Ungarn skjedde forfølgelsen særlig etter at et fascistisk regime ble innsatt etter den tyske okkupasjonen i 1944. De fleste sigøynere drept i rumensk-kontrollert område var i de erobrede områdene i øst og ikke kjerneomårdet ''Regat''. På Balkan overlevde en større andel av sigøynerne enn av jødene blant annet fordi de skilte seg mindre ut: Sigøynerne hadde i stor grad samme religion som majoritetsbefolkningen og mange hadde en nomadisk livsstil som gjorde at de lettere unnslapp nazistenes interneringsaksjoner.{{Sfn|Lutz|1995|p=349-353}} {| class="wikitable sortable" |+ Drepte sigøynere etter land/områder{{Sfn|Lutz|1995|p=349}} |- ! Land/område!! Innbyggere før krigen !! Tap !! Andel % |- | Tyskland og Østerrike||align="right" | {{formatnum:31200}} ||align="right"| {{formatnum:21500}}||align="right"| 69 |- | Luxembourg||align="right"| 200||align="right"| 200||align="right"| 100 |- | [[Böhmen-Mähren]]||align="right"| {{formatnum:13500}}||align="right"| {{formatnum:6500}}||align="right"| 50 |- | Polen ||align="right"| {{formatnum:44400}}||align="right"| {{formatnum:28200}}||align="right"| 63 |- | Litauen||align="right"| {{formatnum:1000}}||align="right"| {{formatnum:1000}}||align="right"| 100 |- | Latvia||align="right"| {{formatnum:5000}}||align="right"| {{formatnum:2500}}||align="right"| 50 |- | Estland||align="right"| {{formatnum:1000}}||align="right"| {{formatnum:1000}}||align="right"| 100 |- | Serbia||align="right"| {{formatnum:60000}}||align="right"| {{formatnum:12000}}||align="right"| 20 |- | Ukraina og Hviterussland||align="right"| {{formatnum:42000}}||align="right"| {{formatnum:30000}}||align="right"| 71 |- | Nederland||align="right"| {{formatnum:500}}||align="right"| {{formatnum:500}}||align="right"| 100 |- | Belgia||align="right"| {{formatnum:500}}||align="right"| {{formatnum:500}}||align="right"| 100 |- | Bulgaria||align="right"| {{formatnum:100000}}||align="right"| {{formatnum:0}}||align="right"| 0 |- | Italia||align="right"| {{formatnum:25000}}||align="right"| {{formatnum:1000}}||align="right"| 4 |- | Ungarn||align="right"| {{formatnum:100000}}||align="right"| {{formatnum:28000}}||align="right"| 28 |- | Romania||align="right"| {{formatnum:300000}}||align="right"| {{formatnum:36000}}||align="right"| 12 |- | [[Republikken Slovakia|Slovakia]]||align="right"| {{formatnum:80000}}||align="right"| {{formatnum:1000}}||align="right"| 1 |- | Kroatia||align="right"| {{formatnum:28500}}||align="right"| {{formatnum:28000}}||align="right"| 98 |- | Frankrike||align="right"| {{formatnum:40000}}||align="right"| {{formatnum:15000}}||align="right"| 37 |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:CS1-feil: usynlige tegn
Kategori:Sider med feilaktige beskyttelsesmaler
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon