Redigerer Linuxkjernen (avsnitt)

=== Linux tar form ===
Forløperen til Linuxkjernen var MINIX, og i begynnelsen var Linuxkjernen avhengig av MINIX under oppstart. Og blant brukerne av MINIX var Linus Torvalds.

I 1991 var MINIX 2.0 ennå ikke lansert, og Linus savnet et fritt operativsystem for de nye 32-biter mikroprosessorene Intel 80386 og [[Intel 80486]], som hadde vokst i popularitet. Han begynte arbeidet med å lage et nytt operativsystem for denne nye familien av mikroprosessorer.

Prosjektet ble innledet av Linus den 26. august 1991 med en posting på Usenets diskusjonsgruppe <code>comp.os.minix</code>:
{{Sitat|''Jeg lager et (fritt) operativsystem (bare en hobby, vil ikke bli stort og profesjonelt som gnu) for 386(486) [[IBM Personal Computer/AT|AT-kloner]]... Dette har vært i anmarsj siden april, og begynner å bli ferdig. ... Jeg har for øyeblikket portert [[bash|bash(1.08)]] og [[GCC|gcc(1.40)]]. ... Det er uten noen minix-kode, og har et filsystem med multitråder.''|Linus Torvalds<ref name=Linus_usenet>{{Språkikon|en|Engelsk}} 
{{Kilde www
 |url=http://groups.google.com/group/comp.os.minix/msg/b813d52cbc5a044b
 |tittel= «What would you like to see most in minix?»
 |utgiver= comp.os.minix
 |forfatter= Linus Benedict Torvalds
 |dato= 26. august 1991
 |sitat= 
 |besøksdato=29. oktober 2009
}}</ref>}}

GNU-prosjektet hadde skapt mange komponenter i et fritt operativsystem, men mikrokjernen GNU Mach og operativsystemet GNU Hurd var ennå ikke ferdig utviklet. Avarter av [[Berkeley Software Distribution]] (BSD) var ikke frigjort fra juridiske problemstillinger, slik at de kunne distribueres som fri programvare. [[386BSD]] ble lansert 12. mars 1992,<ref name="foldoc">{{Kilde www
| url=http://foldoc.org/jolix
| tittel=386BSD
| dato=8. juni 2006
| utgiver=Free Online Dictionary of Computing
| besøksdato=17. november 2009
| språk=Engelsk}}</ref> og siste versjon ble lansert 12. november 1994.<ref>[https://web.fe.up.pt/~jmcruz/etc/unix/unix-levenez/unix_a4.pdf Open Systems], november 21, 2000, Eric Levenez 1998-2000</ref> 386BSD ble imidlertid stanset fordi den hadde brutt opphavsretten. [[NetBSD]] ble lansert i mai 1993,<ref name="netbsd-0.8">{{cite web|url=http://ftp.netbsd.org/pub/NetBSD/misc/release/NetBSD/NetBSD-0.8|title=So you say you want an interim release of 386bsd?|author=Chris G. Demetriou|date=19. april 1993|message-id=1qvpc9$1e8@agate.berkeley.edu|newsgroup=comp.os.386bsd.announce|accessdate=25. februar 2018}}</ref> [[FreeBSD]] den 1. november 1993<ref>[https://web.archive.org/web/20140219215202/http://oreilly.com/catalog/opensources/book/kirkmck.html Open Sources: Voices from the Open Source Revolution],  January 1999, 1-56592-582-3, Order Number: 5823</ref> og [[OpenBSD]] den 18. oktober 1995.<ref>[https://www.openbsd.org/papers/crypt-paper.pdf Cryptography in OpenBSD􀀀 An Overview], Theo de Raadt, Niklas Hallqvist, Artur Grabowski, Angelos D� Keromytis, Niels Provos, fderaadt,niklas,art,angelos,provosg�openbsd�org, The OpenBSD Project </ref>

Pantentene til AT&T og [[University of California, Berkeley]] tvang frem et fritt alternativ. Linus hadde ikke noe avansert operativsystem i tankene. Ei heller var det ment for allment bruk. Han ante ikke at prosjektet raskt skulle samle utviklere og brukere, der Minix-[[hacker]]e tidlig bidro med kode og idéer til Linuxkjernen. Ei heller ante han at kjernen etterhvert skulle få hjelp av flere tusen [[programvareutvikling|programvareutviklere]].

Minix bestod av en mikrokjerne, som var basert på Mach fra Carnegie Mellon University. Dette representerte avansert nytenkning på denne tiden i universitetsmiljøer. Linux mangler mikrokjerne. Det både var (og er) «monolittisk» liksom den opprinnelige UNIX. Linus benyttet heller ikke segmentert swapping etter modell fra operativsystemet Multics, fordi dette lettere gir et fragmentert minne enn sideveksling. I stedet valgte han samme minnemodell som IBM benyttet tre år senere i OS/2 «Warp» 3.0:
{{Sitat|Det er for det meste skrevet i [programmeringsspråket] C. ... Det utnytter enhver tenkelig egenskap ved 386 som jeg kunne finne, ettersom dette også var et prosjekt for å lære meg selv om 386-[prosessoren]. Som allerede nevnt, benytter det en MMU [''Memory Management Unit'' eller [[minnehåndterer]]] for både sideveksling (ennå ikke til disk) og segmentering. Det er segmenteringen som VIRKELIG gjør det 386-avhengig (enhver oppgave har et 64Mb segment for kode & data &ndash; maksimalt 64 oppgaver i 4Gb) .... Fragmentering er et onde ...Jeg vil muligens gjøre det slik at [minne]-grensene enkelt kan forandres (til 32 Mb/128 oppgaver for eksempel) gjennom bare en [lettvint] rekompilering av kjernen.<ref name=Linus_usenet/> }}

Første versjon ble lansert den 17. september 1991 med versjonsnummeret 0.01. Datoen kan regnes som Linuxkjernens «fødselsdato», selv om den formelt ennå var uferdig. Kjernen hadde da 8&nbsp;413 linjer med kode, og det ble solgt 90 datamaskiner som var bygd og sentrert omkring den nye operativsystemkjernen.

Versjon 0.02 ble lansert den 5. oktober 1991.<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}}
{{Kilde www
 |url= http://groups.google.com/group/comp.os.minix/msg/2194d253268b0a1b
 |tittel= «Free minix-like kernel sources for 386-AT»
 |utgiver= comp.os.minix
 |forfatter= Linus Benedict Torvalds
 |dato= 5. oktober 1991
 |sitat= 
 |besøksdato=29. oktober 2009
}}</ref>
Tredje versjon (desember 1991) hadde versjonsnummeret 0.11, og kunne rekompileres uavhengig av MINIX. Ved lanseringen av verjon 0.12 i februar 1992, erstattet Linus sin egen lisens (som ikke tillot kommersiell distribuering) med GNU-lisensen for fri programvare.<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}}
{{Kilde www
 |url=http://www.kernel.org/pub/linux/kernel/Historic/old-versions/RELNOTES-0.12
 |tittel= «Release notes for Linux v0.12»
 |utgiver=www.kernel.org
 |forfatter= Linus Benedict Torvalds
 |dato= februar 1992
 |sitat= 
 |besøksdato=29. oktober 2009
}}</ref>

Den første postingen på Usenets diskusjonsgruppe <code>alt.os.linux</code> kom den 19. januar 1992.<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}}
{{Kilde www
 |url= http://groups.google.com/group/alt.os.linux/msg/c638df159fa15159
 |tittel= «Troubles with partions»
 |utgiver= 
 |forfatter= David D. Summers
 |dato= 19. januar 1992
 |sitat= 
 |besøksdato=29. oktober 2009
}}</ref>
Den 31. mars 1992 ble den omdøpt til <code>comp.os.linux</code>.<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}}
{{Kilde www
 |url= http://groups.google.com/group/comp.os.linux/msg/81fe3618c4803d1e
 |tittel= «It's here!»
 |utgiver= 
 |forfatter= Allan B. Clegg
 |dato= 31. mars 1992
 |sitat= 
 |besøksdato=29. oktober 2009
}}</ref>

Versjon 0.95 (7. mars 1992) kunne kjøre XFree86, som var en fri klone av vindussystemet X. Hoppet i nummereringen fra 0.12 til 0.95, skyldtes troen på at versjon 1.0 var umiddelbart forestående. Dette var en overoptimistisk antagelse: Versjon 0.95 ble etterfulgt av 0.95a (24. mars 1992), 0.96a (med fire revisjoner), 0.96b (med to revisjoner), 0.96c (med to revisjoner), 0.97 (1. august 1992) og 0.99. Fra 1993 til 1994 ble det lansert 15 oppdaterte versjoner av 0.99.

Den 13. mars 1994 ble versjon 1.0 av Linuxkjernen endelig lansert. En fri operativsystemkjerne for Intel 80386 var en realitet, og er fødselsdatoen til den første stabile Linuxkjernen.