Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Uklare politiske mål og generaldirektørens avgang====
I etterkrigstiden var det Arbeiderpartiet som hadde den klart største oppslutningen, men etter 1970-tallet kom det andre politiske strømninger og endrede rammebetingelser for NVE. Den gjeldende industripolitikken i de første årene etter krigen ble det stilt spørsmål ved. Stortingets energimeldinger og innstillinger skiftet fra gang til gang, og dette skapte så store frustrasjoner at generaldirektør [[Vidkunn Hveding]] i 1975 søkte avskjed.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 80.]]</ref>

NVE ble av myndighetene pålagt å utrede både kjernekraft og andre varmekraftverk, men uten at det ble tatt noen endelig stilling til strategi. Heller ikke ble det enighet i vannkraftsaker som utbygging av [[Jotunheimen]] eller [[Saltfjellet]]. Hveding klaget om at det som tidligere var uenighet om planer og motstand mot vedtak, hadde utviklet seg til å bli motstand mot planlegging og offentlighetsbehandling.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 81.]]</ref> Generelt ble offentlighetsbehandlingen og saksbehandlingen mer omfattende utover på 1970- og 80-tallet, med stadig flere aktører.<ref name="ReferenceS">[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 81-83.]]</ref>