Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

== Valg av feltnavn ==

De første tildelte blokkene ble av Phillips i letefasen gitt navn i alfabetisk rekkefølge, og meningen var å gi feltene fiskenavn.  Da det ble gjort funn i blokk ''C'', brukte en navnet ''Cod'', engelsk for torsk.
Å finne en fisk på bokstaven ''E'' var imidlertid vanskeligere, da ''Eel'' (ål) alt var brukt for en struktur på blokk 2/7.  En ansatt ved Phillips-kontoret i London, Earl Walters, foreslo da ''Ekofisk'',
og dette navnet ble sittende.<ref name=ENAVN>{{kilde www|url=https://ekofisk.industriminne.no/nb/hvorfor-heter-det-ekofisk/ |tittel=Hvorfor heter det Ekofisk? |utgiver = Norsk Oljemuseum: Industriminne Ekofisk |besøksdato = 2020-02-27 }}</ref>

Statoil ønsket i startfasen å gi navn som kombinerte ordet «Stat» med norske naturnavn og laget navnet «Statfjord» ut fra denne filosofien. På feltet som vi i dag kaller Oseberg, brukte Statoil først navnet 
«Statvik».<ref name=HYDRO4/>  «Statdal» ble brukt om Gullfaks.<ref name=SA980821>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Et eventyr for guder |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=21. august 1998 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref> Myndighetene satte seg imot denne trenden, på grunn av faren for forvekslinger.

Trass noen konstruerte navn, som Ekofisk og Statfjord, så ble det tidlig innført en tradisjon med å gi feltene navn fra vikingtid, norrøn mytologi og norske eventyr.  Etter at Tor ble godkjent som feltnavn i 1973, har over 
sytti felt hentet navn fra norrøn historie og kultur.<ref name=FONO1>{{kilde www |url=https://forskersonen.no/forskersonen-kulturhistorie-meninger/troll-tyrihans-og-askeladd-gjor-eventyrnavn-oljen-ekstra-norsk/1357150 |tittel=Troll, Tyrihans og Askeladd: Gjør eventyrnavn oljen ekstra norsk? |utgiver=forskning.no |besøksdato=2020-03-14 |dato=2019-07-14 |forfatter=Camilla Ruud}}</ref>

Størrelsen på feltet som Shell hadde funnet, gjorde det naturlig å velge navnet Troll.  Statoil hentet navn fra eventyrverden, og feltet i gullblokken 34/10 fikk navnet Gullfaks, omtrent samtidig som en også valgte
navnene Askeladd og Tommeliten.<ref name=SA820604>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Eventyrlige oljeblokker |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=4. juni 1982 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>  
Hydro hadde en logo med vikingskip, og da de fikk operatøransvaret i sølvblokken 30/6 i 1982, ga selskapet feltet navnet Oseberg, etter at Statoil først hadde brukt navnet 
Statvik.<ref name=HYDRO4>[[#HYDRO|O. J. Sagafos: ''Hydro 1905-2005'']] s.227ff</ref>  Norsk Språkråd var i starten negative til navnet, siden Oseberg er et etablert gårdsnavn i Vestfold.
Visund er oppkalt etter et av skipene til Olav den hellige, og Ormen Lange var Olav Tryggvasons skip.<ref name=SA980821/>

Språkrådet var også negative til Sagas valg av navnet Snorre, som de mente var knyttet mer til islandsk kulturhistorie enn til norsk.  Navnet ble likevel godkjent i februar 
1985.<ref name=AP850205>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Snorre-navnet ble godkjent |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=5. februar 1985 |besøksdato=2020-03-17}}</ref>
Vigdisfeltet har fått navn etter Snorres søster, og Tordis var en datter Snorre fikk utenfor ekteskap.<ref name=SA980821/>

Da Saga valgte navnet Kristin til et felt på Haltenbanken, var dette etter en konkurranse i samarbeid med Adresseavisen i Trondheim. Navnet var hentet i fra Sigrid Undsets romantrilogi ''Kristin Lavransdatter'', og Lavrans var en naturlig oppfølger.

På slutten av 1990-tallet forhåndsgodkjente Norsk Språkråd en rekke navn til bruk på felt på norsk sokkel.  I tillegg til navn fra eventyrverden og mytologi, inneholdt listen også navn på sjøfugler og navn uten spesiell tilknytning, som «Nordlys» og «Stjerne».<ref name=SA980821/>  De to siste navnene har ikke blitt brukt, men flere felt er blitt gitt fuglenavn, som Albatross, Skarv og Ærfugl.

Olje- og energiminister [[Ola Borten Moe]] innførte i 2011 en endring i navnepolitikken, ved at felt skulle bli gitt navn etter sentrale nasjonsbyggere på 1800- og 1900-tallet. Felt ble nå oppkalt etter 
Johan Sverdrup, Aasta Hansteen, Johan Castberg, og Gina Krog.<ref name=FONO1/>  Også Martin Linge fikk et felt oppkalt etter seg.

Etter gjeldende regler skal lisenshaverne før innsending av PUD foreslå et navn på feltet, og dette skal godkjennes av Olje- og energidepartementet. 
Feltnavnet skal som hovedregel være norsk, passe med eksisterende feltnavn i samme geografiske område og ivareta
sikkerhetshensyn.<ref name=PUD1>{{kilde www | url=https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/olje-og-gass/pud---plan-for-utbygging-og-drift/id2001287/ |tittel=PUD-veileder |utgiver=regjeringen.no |besøksdato=2020-03-14}}</ref>