Redigerer Norges geografi (avsnitt)

=====Byenes fremvekst og utforming=====
{{se også|Urbaniseringen av Norge}}
Utviklingen av byene i Norge faller hovedsakelige i tre faser: Middelalderen, [[reformasjonen]] til 1850 og moderne byvekst ved industrialiseringen. Middelalderbyene er lite igjen av, bortsett fra gatemønsteret. De besto av tett trehusbebyggelse som ble offer for mange bybranner; i Bergen var det fem fra 1198 til 1702. De fleste norske byene oppsto etter 1500 og relativt sent sammenlignet med Vest-Europa ellers. De norske middelalderbyene var geistlige og administrative senter. Bergen var først bispesete og ble deretter senter for handel med fisk. Oslo, Bergen, Hamar, Stavanger og Nidaros ble bispeseter noe som stimulerte utviklingen i disse byene; kongen reiste kirker i [[Borg (by)|Borg]], [[Konghelle]] og Tønsberg. Byene som vokste frem etter 1500 var basert på internasjonale handel med fisk og trelast, ikke som handelssted for nærområdet. Halden, Moss, [[Bragernes]]/[[Strømsø]], Larvik, Risør, Arendal og Mandal begynte som [[Ladested|ladesteder]] med utskipningshavn for trelast. I Nord-Norge hadde ingen byer før etter 1789 da handelsprivilegiet for Bergen og Trondheim ble opphevet.<ref name="utdrag" />{{rp|202}}

I middelalderen var det små handelssteder på [[Veøy]] i Romsdal, [[Kaupanger]] i Sogn, i [[Borgundkaupangen|Borgund]] på Sunnmøre, og [[Vågan]] i Lofoten. Urbanisering i Norge skjedde på få steder sammenlignet med nabolandene, bare 14 steder fremstår som byer før 1350.<ref>[[#Helle2013|Helle mfl (2013)]], s. 65</ref>  

Byene hadde fra middelalderen av enerett på å drive handel med varer produsert i omlandet. For eksempel omfattet Skiens omland Grenland, Numedal og Øvre Telemark, mens [[Veøy]] hadde handelsretter i [[Romsdal]]. I middelalderen bodde opp mot 5 % av Norges befolkning i byene mot 20 % i England og 10 % i Skottland.<ref>Iversen, F. (2016). Oslo får et omland. ''En aktivist for Middelalderbyen Oslo. Festskrift til Petter B. Molaug i andledning hans'', Novus forlag, s. 243-260.</ref>

Ved utgangen av middelalderen hadde Norge 11 byer hvorav tre var i Båhuslen.<ref name="byhistorie" /><ref name="nordisk" /> I 1769 var det 21 byer i Norge og under 10&nbsp;% av befolkningen bodde i tettsteder med flere enn 700 innbyggere; Bergen var klart størst med {{formatnum:14000}} innbyggere, Kongsberg, Kristiania og Trondheim hadde rundt {{formatnum:8000}}, mens ingen andre byer/tettsteder hadde over {{formatnum:5000}} innbyggere.<ref name="garnisonsby">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Den norske garnisonsbyen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Institutt for forsvarsstudier | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111300059 | side = }}</ref> 

I 1814 hadde Norge omkring 30 byer. I [[Enevelde|enevoldstiden]] var Christiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand administrasjonsbyer for hvert sitt stift; med unntak av Kristiansand var dette også landets største og eldste byer. Disse fire samt Fredrikstad og Fredrikshald var [[garnison]]sbyer (vertskap for en fast stasjonert militær styrke) der særlig Fredrikstad var preget av det militære nærværet. [[Christian IV]] anla Kristiansand hovedsakelig av militære hensyn etter at keiseren okkuperte [[Jylland]].<ref name="garnisonsby" /><ref name="nordisk" />

Trelasteksport sjøveien var historisk hovednæring for alle byene øst for Lindesnes. Trelast medvirket til bydannelse i større grad enn fisk og mineraler/metaller fordi det ga flere arbeidsplasser på stedet. Historisk har Bergen og Trondheim vært de viktigste eksporthavnene for fisk, mens fiske og fiskehandel var relativt viktigere for mindre byer som Kristiansund, Farsund og Haugesund. Mindre tettsteder i form av [[fiskevær]] fantes i et stort antall fra Lindesnes og nordover.<ref name="garnisonsby" /><ref name="nordisk" /><ref name="byhistorie" />{{rp|33–45}} 
[[Fil:Søndre Trondhjems amt nr 4- Drontheim, 1681.jpg|miniatyr|[[Johan Caspar de Cicignon|Cicignons]] plan for Trondheim etter brannen i 1681, godkjent av kong Christian i København, 10. mai 1681.]]
Den sterke folkeveksten i Christiania/Aker og Oslo 1850–1950 skjedde samtidig med industriveksten i byen. På det meste hadde byen en tredjedel av alle industriarbeidsplasser i Norge. Industrialiseringen skjedde ellers i gamle byer som Trondheim, Bergen, Stavanger, Skien/Porsgrunn og Drammen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Nyere byhistorie i Norden: en seminarrapport | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007101800055 | side = }}</ref> Ved overgang fra treskip med seil til dampdrevne jernskip ble Christiania en sjøfartsby hele året og verftene der spilte en viktig rolle. Stedsbundet næringsvirksomhet bidro til fremvekst av mindre tettsteder: Gruvedrift på [[Senja]], [[Ytterøya]] og i [[Kåfjord]] førte til dannelse av midlertidige tettbebyggelser, mens Kongsberg og Røros har bestått etter at gruvedriften ble innstilt. Meierier og annen industri knyttet til landbruket skapte mindre tettsteder som [[Bryne]]. Rundt den kraftkrevende industrien etablert fra rundt 1900 vokste det opp større tettsteder i tildels ubebodde områder for eksempel [[Rjukan]], [[Tyssedal]] og [[Høyanger]].<ref name="nordisk" />

Bergen ble tettbebygd fra middelalderen av og ble med konsentrasjonen av eksporten der til Norges i særstilling største by i flere hundre år.<ref name="Lunden" />{{rp|319–325}}<ref>[[#Helle2013|Helle mfl (2013)]], s. 65</ref> [[Magnus Lagabøtes bylov]] erstattet [[bjarkøyretten]] og regulerte fra 1276 bosetningen i Bergen, Oslo, Nidaros og Tunsberg.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Keller, Karl-Fredrik | utgivelsesår = 1994 | tittel = Middelalderbyen i Oslo: en rekonstruksjon | isbn = 8291455007 | utgivelsessted = Oslo | forlag = William Dall, Prosjekthuset produksjon AS | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111407513 | side = }} </ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Hartvedt, Gunnar Hagen | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bergen byleksikon | isbn = 8257310360 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084 | side = }} </ref><ref name="Bratberg">{{Kilde bok | forfatter = Bratberg, Terje T.V. | utgivelsesår = 1996 | tittel = Trondheim byleksikon | isbn = 8257306428 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041 | side = }} </ref><ref name="Lunden" />{{rp|319–325}}[[Fil:Kart over Kristiania (73), 1886.jpg|miniatyr|Kristiania i 1886 innenfor grensen mot [[Aker]], med [[Gamlebyen (Oslo)|gamle Oslo]] (overført fra Aker i 1878) nede til høyre.]]
Byloven og utfyllende bestemmelser fastsatte ofte hvor i byen forskjellige varer kunne omsettes og hvor forskjellige håndverkere skulle holde til.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Kjøpstad og rikssentrum | isbn = 8290289200 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102808046 | side = }} </ref><ref name="Bratberg" /> Byloven forsøkte også å regulere tilstrømming av folk til byen. I bygårdene kunne det var husdyrhold med blant griser og kyr, mens beite og åker fantes i byens [[takmark]]. Mye av bebyggelsen i middelalderens Oslo, Trondheim og Tønsberg lignet på de avlange gårdene som er bevart på [[Bryggen i Bergen]]. Tomtegrensene i Oslo ser ut til å ha bestått i mange hundre år, i Bergen helt fra middelalderen til moderne tid.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schia, Erik | utgivelsesår = 1991 | tittel = Oslo innerst i Viken: liv og virke i middelalderbyen | isbn = 8203165125 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081600054 | side = }} </ref>

Etter at gamle Oslo brant ned i 1624 bestemt kongen at en ny by, [[Christiania]], skulle anlegges med rettvinklet gatemønster.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Oslo – historie|url=http://snl.no/Oslo_-_historie|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-08-03|besøksdato=2020-06-06|språk=nb|fornavn=Tor Fr|etternavn=Rasmussen}}</ref> Kristiansand ble anlagt i 1641 på kongens befaling og fikk fra begynnelsen et planmessig rettvinklet gatemønster i [[Kvadraturen (Kristiansand)|kvadraturen]]. Gamlebyen i Fredrikstad ble også anlagt med et rektangulært gatemønster på 1600-tallet. Andre byer hadde et mer selvgrodd preg.<ref name="Nystad" />{{rp|156}} Trondheim fikk et regulert gatemønster med brede og rette hovedgater etter brannen i 1681.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Trondheim|url=http://snl.no/Trondheim|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-05-10|besøksdato=2020-06-06|språk=nb|fornavn=Knut A.|etternavn=Rosvold}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Johan Caspar De Cicignon|url=http://nbl.snl.no/Johan_Caspar_De_Cicignon|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-06-06|språk=nb|fornavn=Rolf|etternavn=Grankvist}}</ref>

Kjøpstedene, ladestedene og uthavnene som ble etablert etter 1500 var basert på fjernhandel (fisk og trelast til utlandet) og ikke handel med omlandet. Halden, Moss, Bragernes/Strømsø, Larvik, Risør, Mandal og Arendal var basert på utskiping av trelast. Bergverk ga opphav til byene Kongsberg og Røros.<ref name="utdrag" />{{rp|202}}