Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

==== Krigsbegeistring, anti-krigs demonstrasjoner og pasifisme ====

Ved utbruddet av krigen viste de ulike lands befolkninger et stort spenn av reaksjoner, fra protest til fornektelse, sjokk, patriotisk begeistring og hysteri. Det var ingen generell entusiasme for krigen, men hverken arbeiderklassen eller bøndene var avvisende overfor krigen og konsekvent imot. Den motsatte påstanden, at det ikke fantes krigsentusiasme er heller ikke korrekt, særlig store deler av borgerskapet og akademikere var positive. I Tyskland reagerte det konservative borgerskapet på ultimatum og krigserklæring med patriotiske parader. Slik var det i bydelen [[Mitte (ortsteil)|Mitte]] i Berlin, hvor 30 tusen var samlet 25. juli 1914. I mindre byer, særlig i landlige områder, var stemningen mer trykket.<ref>Sørensen 2010, s. 60–69</ref>

Det var demonstrasjonstog mot krigen i Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Ifølge det tyske sosialdemokratiske partiet SPD, var det 288 samlinger og demonstrasjonstog i 160 byer, som i Mitte i Berlin den 28. juli 1914 med over 100 tusen mennesker.<ref>Strachan 2001, s. 121</ref> I Tyskland var vendepunktet til enighet om krigsinnsats nyheten om den russiske mobiliseringen 28. juli. Som arbeiderpartier i andre land sluttet de tyske sosialdemokratene opp om myndighetene. Felles for nesten alle de stridende land (Italia var et klart unntak) var at de så konflikten som en forsvarskrig, og som en kamp for ideer, noe befolkningene i stor grad sluttet opp om.<ref>{{Kilde www|url=https://www.c-span.org/video/?182071-1/the-world-war|tittel=Foredrag hvor forfatteren snakker om sin bok ''The First World War ''|besøksdato=12. desember 2017|forfattere=Hew Strachan|dato=28. april 2004|forlag=C-Span|sitat=...for all the countries, when they went to war in 1914, this was essentially a war of national self defence. Oversettelse: ...for alle landene, når de ble med i krigen i 1914, var det en nasjonal forsvarskrig. (fra 19:00 til 19:10)}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.c-span.org/video/?182071-1/the-world-war|tittel=Foredrag hvor forfatteren snakker om sin bok ''The First World War ''|besøksdato=12. desember 2017|forfattere=Hew Strachan|dato=28. april 2004|forlag=C-Span|sitat= And what I find still amazing of this war is that it becomes very very quickly a war for big ideas. Oversettelse: Og hva jeg synes er forbløffende ved denne krigen er at den svært raskt blir en krig for store ideer. (fra 21:03 til 21:12)}}</ref> Selv over ett år etter krigens utbrudd, var det ved utgangen av 1915 ingen vid opposisjon mot konflikten blant befolkningen i de land som var involvert.<ref>Audoin-Rouzeau, s. 79, ''The Cambridge History of The First World War'', bind I</ref> [[Pasifisme]] spilte en ubetydelig rolle. Storbritannia tillot at rekrutter kunne nekte militærtjeneste på et religiøst eller etisk grunnlag. Kun rundt {{formatnum:16500}} (om lag 0,33 % av de som ble rekruttert) nektet britisk militærtjeneste.<ref>Ceadel, s. 584–587 og 605, ''The Cambridge History of The First World War'', bind II</ref> I USA var det rundt {{formatnum:64000}} som krevde unntak fra militærtjeneste, rundt {{formatnum:58000}} ble godtatt (om lag 0,023 % av rekruttene).<ref>Ceadel, s. 590–591, ''The Cambridge History of The First World War'', bind II</ref>