Redigerer Elektrisk motor (avsnitt)

== Tap og virkningsgrad ==
Elektriske motorer har i regelen meget høye virkningsgrader, det vil si at en stor del av den tilførte energien omformes til nyttig arbeid. Den delen av tilført energi som ikke blir til nyttiggjort kalles [[Anergi|tap]]. Tapene blir i stor grad omsatt til varme i motoren. Disse tapene må ikke bli for store fordi det kan bety skadelig høye temperaturer, spesielt for viklingenes isolasjon og lagrene for akslingen. Varmen må derfor ledes bort, noe som blir tillagt mye oppmerksomhet ved konstruksjon av maskinen. Det må være store nok vameavgivende flater, noe som kan få betydning for motorens fysiske utforming og volum.<ref>[[#EMS|F. Moeller og P. Vaske : ''Elektriske maskiner og omformere'' side 64.]]</ref> Forsert kjøling i form av kjølevifte er derfor vanlig.

Tapene deles vanligvis inn i to hovedkategorier, nemlig tomgangstap og belastningstap. Tomgangstapene er de som opptrer når maskinen er tilknyttet kraftnettet og roterer uten å drive noen arbeidsmaskin. Disse tapene er først og fremst de såkalte ''jerntapene'' som igjen er sammensatt av hysterese- og virvelstrømstap. ''Magnetiseringstap'' regnes også inn i tomgangstapene. Hysteresetapene opptrer som atomær energi som frigjøres når de ferromagnetiske materialene, altså blikkplatene i stator og rotor, gjennomløper sin hysteresekurve. Fenomenet hysterese ble forklart lenger opp i avsnittet om hysteresemotoren. Virvelstrømstapene oppstår fordi det blir indusert strømmer som sirkulerer i de samme blikkplatene. Jerntap oppstår der den magnetiske fluksen veksler, dermed har en ikke slike forhold i en likestrømsmotor ved konstant drift. Vekselstrømsmotorer derimot er dette vanlig, unntatt i polhjulet i en synkronmotor der det er en konstant magnetisk fluks i stasjonær drift.<ref>[[#EMS|F. Moeller og P. Vaske : ''Elektriske maskiner og omformere'' side 64-65.]]</ref>

[[Fil:Cut-away version of an electric motor (1).JPG|thumb|Viften til en motor helt til høyre på akslingen under dekslet. Selv om viften bidrar med et ikke ubetydelig tap er den helt nødvendig for å lede bort tapsvarmen som motoren avgir. Legg merke til at dette er en tett motor, slik at viften blåser luften over motorens ytre deler. Motorens utside har dessuten kjøleribber slik at dens utvendige overflate skal blir størst mulig. Selve rotoren har små utstikkende finner som skal få luften inne i motorhuset til å sirkulere. {{Byline|S.J. de Waard}}]]

En annen type tomgangstap er friksjonstapene som igjen deles inn i luft-, lager- og børstetap. En maskin i drift vil forårsake friksjon med luften; utspringende deler lager luftvirvler, og ikke minst viften forbruker effekt når den roterer med. Viftens effektforbruk er tilnærmet proporsjonal med tredjepotensen av rotasjonshastigheten. Tapene i lagrene er derimot små i forhold til lufttapene. Børstetap oppstår bare i maskiner med kommutator eller sleperinger. En regner disse for å være lineært økende med rotasjonshastigheten.<ref>[[#EMS|F. Moeller og P. Vaske : ''Elektriske maskiner og omformere'' side 65-66.]]</ref>

Magnetiseringstapene består av alle strømvarmetap for å fremskaffe magnetisk felt,<ref>[[#EMS|F. Moeller og P. Vaske : ''Elektriske maskiner og omformere'' side 66.]]</ref> disse er bestemt av joules lov, det vil si at de er bestemt av resistansen og kvadratet av strømmen.

Når det gjelder de belastningsavhengige tapene, kommer disse i tillegg til tomgangstapene. De består av belastnings-, ''overgangs-'' og ''tilleggstap''. Belastningstapene, eller ''strømvarmetapene'', består av ''kobbertap'', som igjen deles opp i ''rotorkobbertap'' og ''statorkobbertap''. Disse tapene er  bestemt av jules lov og opptrer i alle viklinger som fører laststrøm. En synkronmotor har derfor ikke rotorkobbertap som er lastavhengige, bare statorkobbertapene som er lastavhengige.<ref name="EMS6667">[[#EMS|F. Moeller og P. Vaske : ''Elektriske maskiner og omformere'' side 66-67.]]</ref>

Overgangstapene skriver seg fra strømovergangen mellom kommutator og børster, eller mellom sleperinger og børster. Tilleggstapene forekommer fordi den magnetiske fluksen kan komme til å endres når maskinen belastes. For eksempel kan det oppstå større flukstetthet i tennene, altså delene av blikket mellom to spor, de såkalte ''tannmettingstapene''. Jerntapene som ble nevnt som en type tomgangtap kan også være lastavhengige. Årsaken er at lastavhengige spenningsfall kan redusere jerntapene, økte strømmer kan på sin side øke flukstettheten og gi større tap.<ref name="EMS6667" />

For mange av motortypene over er typiske virkningsgrad nevnt over. For store motorer kan selv meget god virkningsgrad bety at flere hundre kW omformes til varme. Kjøling av motoren blir derfor viktig.