Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Langtids grensekostnad====
{| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center" align="right"
|+ '''Kraftverk satt i drift i perioden 1965-2006 av Statskraftverkene eller Statkraft'''<ref>[[#SKMM|Yngve Nilsen og Lars Thue:''Statens kraft 1965-2006'' side 12.]]</ref>
! style="text-align:left" valign="top"| Navn || Elv og sted || valign="top"| Byggeperiode
|-
|style="text-align:left"| [[Skjomen kraftverk]]	
|[[Langvaten]], [[Narvik]]
|1973-1980
|-
|style="text-align:left" |[[Jukla kraftverk]]
|Juklevatn, [[Kvinnherad]]
|1974
|-
|style="text-align:left" |[[Mauranger kraftverk]] 	
|Mysevatn, [[Kvinnherad]]
|1975
|-
| style="text-align:left" |[[Grytten kraftverk]] 
|[[Mardøla]], [[Nesset]]
|1975
|-
| style="text-align:left" |[[Sima kraftverk]] 
|[[Sima]] og [[Bjoreio]], [[Eidfjord]]
|1980
|-
| style="text-align:left" |[[Ulla-Førreverkene]]
|[[Blåsjø]] og flere andre, [[Suldal]]
|1960-1966
|-
| style="text-align:left" |[[Kobbelv kraftverk]]
|[[Langvatnet (Sørfold)|Langvatnet]] og flere andre, [[Sørfold]]	
|1987
|-
| style="text-align:left" |[[Alta kraftverk]]
|[[Alta-Kautokeinovassdraget]], [[Alta]]	
|1987
|-
| style="text-align:left" |[[Jostedal kraftverk]]
|[[Jostedøla]], [[Luster]]	
|1990
|-
| style="text-align:left" |[[Svartisen kraftverk]]
|[[Storglomvatnet]], [[Meløy]]	
|1993
|-
| style="text-align:left" |[[Bjølvo kraftverk]]
|[[Bjølsegrøvvatnet]], [[Kvam]]	
|2003
|-
| style="text-align:left" |[[Smøla vindpark]]
| [[Smøla]]	
|2003-2005
|-
| style="text-align:left" |[[Hitra vindpark]]
| [[Hitra]]	
|2004
|}

I 1978 ble et utvalg ledet av økonomiprofessor [[Ole Myrvoll]] satt ned for å se på spørsmålet om kraftprisene for kraftkrevende industri. Økonomene i utvalget gikk inn for langtids grensekostnad som norm for prisfastsettelsen. Representantene for industri og kraftsektor mente på sin side at kraftkrevende industri skulle gis fordeler med lave priser. Det siste synspunktet fikk gjennomslag og flertallets argumenter var at prisen på kraft måtte sees på i en større samfunnssammenheng. Lave kraftpriser var til nytte for distriktene, og at det hadde gitt en konkurransedyktig industri var viktige poenger. Teorien for prisdannelse slik som økonomene beskrev den ble kritisert for ikke å ta hensyn til at flere av innsatsfaktorene ikke er mobile. [[Realkapital]]en og kunnskapen i industrien kan ikke uten videre flyttes.<ref name="ReferenceR"/>

Selv om økonomene i utvalget ikke vant frem, ble prisene for kraftkrevende industri skjerpet i siste halvdel av 1970-tallet. Kontraktene ble som tidligere nevnt ikke lenger inngått for 40 år, men for 20 år, dessuten ble det bestemt indeksregulering hvert år istedenfor hver femte. Langtids grensekostnad ble langsomt mer akseptert av politikerne, men industrien gjorde motstand og påpekte at dyrere kraftpriser ville få store konsekvenser for lønnsomheten. Staten responderte med å redusere kalkulasjonsrenten for investeringer i kraftanlegg fra det generelt vanlige syv prosent til fem. Statskraftverkene fikk på sin side økonomiske problemer med de gunstige kraftkontraktene utover på 1980-tallet, og løsningen ble en økning av kraftprisene for alminnelig forsyning. Det sier sitt at alminnelig strømforbruk stod for 33 % av Statkraftverkenes solgte kraft, men bidrog til 65 % av inntektene i 1988.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 79.]]</ref>