Redigerer Linuxkjernen (avsnitt)

== Historie ==

=== MINIX ===
{{utdypende|MINIX}}
[[Fil:Andrew tanenbaum froscon.jpg|thumb|200px|Professor [[Andrew S. Tanenbaum]].{{byline|Foro: Smalltown Boy|23. august 2008|}}]]
[[Fil:KL Intel i386DX.jpg|thumb|16 MHz [[Intel 80386|Intel 80386 DX]]. Intel 80386 var den første arkitekturen for Linux ….{{byline|Foto: Konstantin Lanzet|13. juni 2008}}]]
[[Fil:Motorola MC68HC000RC12F 1b.jpg|thumb|… Deretter fulgte [[Motorola 68000-serien]] … På bildet ser vi en 12 MHz [[Motorola 68000|Motorola MC68HC000]].{{byline|Foto:Christian Bassow|29. januar 2017}}]]
[[Fil:IBM PowerPC601 PPC601FD-080-2 top.jpg|thumb|… [[PowerPC]] … På bildet ser vi en 80 MHz IBM PowerPC 601.{{byline|Foto: Morkork|29. mars 2005}}]]
[[Fil:DEC Alpha 21164.jpg|thumb|… [[DEC Alpha]] … Bildet viser en 500 MHz DEC Alpha 21164 (EV56).{{byline|Foto: Appaloosa|12. november 2008}}]]
[[Fil:KL Sun UltraSparc.jpg|thumb|… og [[SPARC]] … Bildet viser en 200 MHz [[UltraSPARC]].{{byline|Foro: Konstantin Lanzet|12. september 2008}}]]
Da UNIX var et ungt operativsystem, var kildekoden åpent tilgjengelig. [[UNIX versjon 6]] ble for eksempel lansert i mai 1975 og kildekoden kunne fritt distribueres på universiteter. [[John Lions]] ved [[University of New South Wales]] publiserte i mai 1976 boken ''[[Lions' Commentary on UNIX 6th Edition, with Source Code]]'' som inneholdt en beskrivelse av hver eneste linje i kildekoden.

[[AT&T]] oppdaget etter hvert operativsystemets kommersielle potensial, og ved lanseringen av [[UNIX System III]] (som var basert på [[UNIX versjon 7]] og [[PWB/UNIX]]) i 1982 var kildekoden blitt en forretningshemmelighet som var ulovlig å studere på universiteter.

I denne situasjonen ble MINIX utviklet av [[Andrew S. Tanenbaum]] ved [[Vrije Universiteit Amsterdam]]. I 1987 publiserte han hele kildekoden med sine 12&nbsp;649 linjer i en lærebok om operativsystemer.<ref>[[Andrew S. Tanenbaum]]: ''Operating Systems: Design and Implementation'', Appendix E: ''Minix source code listing'', side 433&#x2013;686, Prentice-Hall International, Inc., [[1987]], ISBN 0-13-637331-3</ref>

MINIX 1.0 var blitt utviklet for å kjøre på Intels 16-biter mikroposessorer. MINIX 1.5 (1991) ble portert til Motorola 68000 og SPARC, mens MINIX 2.0 (1997) ble laget for 32-biter Intel 80386 og SPARC.

[[MINIX 3]] som ble lansert 24. oktober 2005 støtter 32-biter Intel 80386 og ARM. Siste versjon av MINIX er 3.3.0, som ble lansert 16. september 2014.

=== Linux tar form ===
Forløperen til Linuxkjernen var MINIX, og i begynnelsen var Linuxkjernen avhengig av MINIX under oppstart. Og blant brukerne av MINIX var Linus Torvalds.

I 1991 var MINIX 2.0 ennå ikke lansert, og Linus savnet et fritt operativsystem for de nye 32-biter mikroprosessorene Intel 80386 og [[Intel 80486]], som hadde vokst i popularitet. Han begynte arbeidet med å lage et nytt operativsystem for denne nye familien av mikroprosessorer.

Prosjektet ble innledet av Linus den 26. august 1991 med en posting på Usenets diskusjonsgruppe <code>comp.os.minix</code>:
{{Sitat|''Jeg lager et (fritt) operativsystem (bare en hobby, vil ikke bli stort og profesjonelt som gnu) for 386(486) [[IBM Personal Computer/AT|AT-kloner]]... Dette har vært i anmarsj siden april, og begynner å bli ferdig. ... Jeg har for øyeblikket portert [[bash|bash(1.08)]] og [[GCC|gcc(1.40)]]. ... Det er uten noen minix-kode, og har et filsystem med multitråder.''|Linus Torvalds<ref name=Linus_usenet>{{Språkikon|en|Engelsk}} 
{{Kilde www
 |url=http://groups.google.com/group/comp.os.minix/msg/b813d52cbc5a044b
 |tittel= «What would you like to see most in minix?»
 |utgiver= comp.os.minix
 |forfatter= Linus Benedict Torvalds
 |dato= 26. august 1991
 |sitat= 
 |besøksdato=29. oktober 2009
}}</ref>}}

GNU-prosjektet hadde skapt mange komponenter i et fritt operativsystem, men mikrokjernen GNU Mach og operativsystemet GNU Hurd var ennå ikke ferdig utviklet. Avarter av [[Berkeley Software Distribution]] (BSD) var ikke frigjort fra juridiske problemstillinger, slik at de kunne distribueres som fri programvare. [[386BSD]] ble lansert 12. mars 1992,<ref name="foldoc">{{Kilde www
| url=http://foldoc.org/jolix
| tittel=386BSD
| dato=8. juni 2006
| utgiver=Free Online Dictionary of Computing
| besøksdato=17. november 2009
| språk=Engelsk}}</ref> og siste versjon ble lansert 12. november 1994.<ref>[https://web.fe.up.pt/~jmcruz/etc/unix/unix-levenez/unix_a4.pdf Open Systems], november 21, 2000, Eric Levenez 1998-2000</ref> 386BSD ble imidlertid stanset fordi den hadde brutt opphavsretten. [[NetBSD]] ble lansert i mai 1993,<ref name="netbsd-0.8">{{cite web|url=http://ftp.netbsd.org/pub/NetBSD/misc/release/NetBSD/NetBSD-0.8|title=So you say you want an interim release of 386bsd?|author=Chris G. Demetriou|date=19. april 1993|message-id=1qvpc9$1e8@agate.berkeley.edu|newsgroup=comp.os.386bsd.announce|accessdate=25. februar 2018}}</ref> [[FreeBSD]] den 1. november 1993<ref>[https://web.archive.org/web/20140219215202/http://oreilly.com/catalog/opensources/book/kirkmck.html Open Sources: Voices from the Open Source Revolution],  January 1999, 1-56592-582-3, Order Number: 5823</ref> og [[OpenBSD]] den 18. oktober 1995.<ref>[https://www.openbsd.org/papers/crypt-paper.pdf Cryptography in OpenBSD􀀀 An Overview], Theo de Raadt, Niklas Hallqvist, Artur Grabowski, Angelos D� Keromytis, Niels Provos, fderaadt,niklas,art,angelos,provosg�openbsd�org, The OpenBSD Project </ref>

Pantentene til AT&T og [[University of California, Berkeley]] tvang frem et fritt alternativ. Linus hadde ikke noe avansert operativsystem i tankene. Ei heller var det ment for allment bruk. Han ante ikke at prosjektet raskt skulle samle utviklere og brukere, der Minix-[[hacker]]e tidlig bidro med kode og idéer til Linuxkjernen. Ei heller ante han at kjernen etterhvert skulle få hjelp av flere tusen [[programvareutvikling|programvareutviklere]].

Minix bestod av en mikrokjerne, som var basert på Mach fra Carnegie Mellon University. Dette representerte avansert nytenkning på denne tiden i universitetsmiljøer. Linux mangler mikrokjerne. Det både var (og er) «monolittisk» liksom den opprinnelige UNIX. Linus benyttet heller ikke segmentert swapping etter modell fra operativsystemet Multics, fordi dette lettere gir et fragmentert minne enn sideveksling. I stedet valgte han samme minnemodell som IBM benyttet tre år senere i OS/2 «Warp» 3.0:
{{Sitat|Det er for det meste skrevet i [programmeringsspråket] C. ... Det utnytter enhver tenkelig egenskap ved 386 som jeg kunne finne, ettersom dette også var et prosjekt for å lære meg selv om 386-[prosessoren]. Som allerede nevnt, benytter det en MMU [''Memory Management Unit'' eller [[minnehåndterer]]] for både sideveksling (ennå ikke til disk) og segmentering. Det er segmenteringen som VIRKELIG gjør det 386-avhengig (enhver oppgave har et 64Mb segment for kode & data &ndash; maksimalt 64 oppgaver i 4Gb) .... Fragmentering er et onde ...Jeg vil muligens gjøre det slik at [minne]-grensene enkelt kan forandres (til 32 Mb/128 oppgaver for eksempel) gjennom bare en [lettvint] rekompilering av kjernen.<ref name=Linus_usenet/> }}

Første versjon ble lansert den 17. september 1991 med versjonsnummeret 0.01. Datoen kan regnes som Linuxkjernens «fødselsdato», selv om den formelt ennå var uferdig. Kjernen hadde da 8&nbsp;413 linjer med kode, og det ble solgt 90 datamaskiner som var bygd og sentrert omkring den nye operativsystemkjernen.

Versjon 0.02 ble lansert den 5. oktober 1991.<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}}
{{Kilde www
 |url= http://groups.google.com/group/comp.os.minix/msg/2194d253268b0a1b
 |tittel= «Free minix-like kernel sources for 386-AT»
 |utgiver= comp.os.minix
 |forfatter= Linus Benedict Torvalds
 |dato= 5. oktober 1991
 |sitat= 
 |besøksdato=29. oktober 2009
}}</ref>
Tredje versjon (desember 1991) hadde versjonsnummeret 0.11, og kunne rekompileres uavhengig av MINIX. Ved lanseringen av verjon 0.12 i februar 1992, erstattet Linus sin egen lisens (som ikke tillot kommersiell distribuering) med GNU-lisensen for fri programvare.<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}}
{{Kilde www
 |url=http://www.kernel.org/pub/linux/kernel/Historic/old-versions/RELNOTES-0.12
 |tittel= «Release notes for Linux v0.12»
 |utgiver=www.kernel.org
 |forfatter= Linus Benedict Torvalds
 |dato= februar 1992
 |sitat= 
 |besøksdato=29. oktober 2009
}}</ref>

Den første postingen på Usenets diskusjonsgruppe <code>alt.os.linux</code> kom den 19. januar 1992.<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}}
{{Kilde www
 |url= http://groups.google.com/group/alt.os.linux/msg/c638df159fa15159
 |tittel= «Troubles with partions»
 |utgiver= 
 |forfatter= David D. Summers
 |dato= 19. januar 1992
 |sitat= 
 |besøksdato=29. oktober 2009
}}</ref>
Den 31. mars 1992 ble den omdøpt til <code>comp.os.linux</code>.<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}}
{{Kilde www
 |url= http://groups.google.com/group/comp.os.linux/msg/81fe3618c4803d1e
 |tittel= «It's here!»
 |utgiver= 
 |forfatter= Allan B. Clegg
 |dato= 31. mars 1992
 |sitat= 
 |besøksdato=29. oktober 2009
}}</ref>

Versjon 0.95 (7. mars 1992) kunne kjøre XFree86, som var en fri klone av vindussystemet X. Hoppet i nummereringen fra 0.12 til 0.95, skyldtes troen på at versjon 1.0 var umiddelbart forestående. Dette var en overoptimistisk antagelse: Versjon 0.95 ble etterfulgt av 0.95a (24. mars 1992), 0.96a (med fire revisjoner), 0.96b (med to revisjoner), 0.96c (med to revisjoner), 0.97 (1. august 1992) og 0.99. Fra 1993 til 1994 ble det lansert 15 oppdaterte versjoner av 0.99.

Den 13. mars 1994 ble versjon 1.0 av Linuxkjernen endelig lansert. En fri operativsystemkjerne for Intel 80386 var en realitet, og er fødselsdatoen til den første stabile Linuxkjernen.

=== Versjon 1.2 ===
Versjon 1.1 var en utviklingsversjon som kulminerte i lanseringen av den stabile versjon 1.2 den 7. mars 1995. En mer modulær oppbygning av kildekoden gjorde det enklere å portere Linuxkjernen til andre datamaskinarkitekturer enn Intel 80386.

En variant av Linuxkjernen (versjonene 1.2 og 2.0) for Motorola 68000-serien, kalt Linux/mk68, ble utviklet uavhengig av den offisielle Linuxkjernen. Debian's Linuxdistribusjon ''Debian/mk68k'' benyttet denne porteringen av versjon 2.0.<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}}
{{Kilde www
 |url= http://www.linuxjournal.com/article/2090
 |tittel= Linux/m68k: Linux on Motorola's 68000 Processor
 |utgiver= Linux Journal
 |forfatter= Chris Lawrence
 |dato= 1. mai 1997
 |sitat= 
 |besøksdato=29. oktober 2009
}}</ref>

=== Versjon 2.0 ===
Versjon 2.0 ble lansert den 9. juni 1996, etter å ha blitt utviklet gjennom utviklingsversjonen 1.3. Denne nye stabile versjonen ble utviklet ved hjelp av GNU C versjon 2.7.2 og [[GNU Binutils]] 2.6.0.14.

Versjon 2.0 hadde bedre støtte for [[Datanett|nettverk]], med protokollene [[Point-to-Point Protocol]] (PPP), [[Serial Line Internet Protocol]] (SLIP), Compressed SLIP (CSLIP) og [[Parallel Line Internet Protocol]] (PLIP), såvel som DDP ([[AppleTalk]]), samt flere utstyrsdrivere. Den støttet symmetrisk flerprosessering med opptil 16 mikroprosessorer på en og samme datamaskin. Den var enda mer modulært oppbygd enn versjon 1.2, og hadde dynamisk opplastbare moduler hvor blant annet [[aksesskontrolliste]]r ble implementert.

Versjon 2.0 var også den første operativsystemkjernen med innebygd støtte for [[Java (programmeringsspråk)|Java]].

=== Versjon 2.2 ===
Versjon 2.2, den stabile utgaven av utviklingsversjonen 2.1, ble lansert den 25. januar 1999.<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}}
{{Kilde www
 |url= http://www.linuxtoday.com/news_story.php3?ltsn=1999-01-26-015-05-NW-SM
 |tittel= The Wonderful World of Linux 2.2 -- 'revised millennium penguin' version
 |utgiver= Linux Today
 |forfatter= Joseph Pranevich
 |dato= 26. januar 1999
 |sitat= 
 |besøksdato= 29. oktober 2009
 |arkiv-dato= 2009-12-07
 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20091207145518/http://www.linuxtoday.com/news_story.php3?ltsn=1999-01-26-015-05-NW-SM
 |url-status=død
 }}</ref>
Den ble portert til Motorola 68000-serien, PowerPC, såvel som til 64-biter mikroprosessorene [[SPARC64]] og DEC Alpha. Den støttet også optimaliseringer for x86-kloner fra [[AMD]] og [[Cyrix Corporation]]. Versjon 2.2 innførte også støtte for [[Micro Channel architecture]] (MCA), [[Plug and play]]-støtte for [[PCI|PCI-kort]], støtte for [[CD-ROM]], [[DVD]], [[Iomega]] [[Zip-drive]], [[irDA]], [[digital penn]], og utvidet støtte for de fleste typer av [[Joystick]]. Koden for håndtering av lyd, [[lydkort]] og periferiutstyr for lyd ([[høytaler]]e, etc.), var gjort mer modulær og enklere å oppdatere. Støtten for [[video]] var kraftig forbedret: Støtten for et voksende antall [[TV-kort]] ble utvidet gjennom [[Video4Linux]]. Det samme gjaldt støtten for [[radio]] og [[digitalkamera]]er. Støtten for [[amatørradiostasjon]]er ble utvidet ved å tilføye støtte for protokollene NetROM og [[Remote Operations Service Element protocol|ROSE]] (''Remote Operations Service Element protocol''), og forbedringer i [[AX.25]]-laget.

Versjon 2.2 innførte også støtte for [[Internet Protocol|internettprotokollen]] [[IPv6]], med [[IPX/SPX|SPX]] og [[IPX]], og var den første operativsystemkjernen som var fullstendig kompatibel med [[IPv4]].

Filsystemet [[extended file system]] (ext) i de tidligere utgavene av Linuxkjernen, ble erstattet av [[ext2]].

I datanett ble det mulig å lese innholdet på datamaskiner med andre operativsystemer og deres filsystemer. Det ble innført slik støtte for [[NTFS]] ([[Windows NT]]), [[FAT]] ([[MS-DOS]]), Virtual FAT og FAT32 ([[Windows 95]] og [[Windows 98]]), [[Microsoft]]s filsystem [[Joliet (filsystem)|Joliet]] (med lange filnavn på CD-ROM), [[Hierarchical File System (Apple Macintosh)|Hierarchical File System]] ([[Apple Macintosh]]), [[Amiga Fast File System]] ([[Amiga]]), [[Unix File System]] for blant annet [[Berkeley Software Distribution]] (BSD), filsystemer for [[UNIX System V]], [[Minix file system]] ([[MINIX]]), filsystemet til [[RISC OS|Acorn RISC OS]], samt filsystemer for [[FreeBSD]], [[SunOS]] og [[Solaris (operativsystem)|Solaris]] (deriblant [[ZFS]]). I nettverk ble støtten for [[NetWare]] forbedret.

To andre nyheter var støtte for [[Unicode]] og en tilpasning til UNIX98 som er en del av [[Single UNIX Specification]].

=== Versjon 2.4 ===
Versjon 2.4, den stabile utgaven av utviklingsversjonen 2.3, ble lansert den 4. januar 2001. I [[heterogent nettverk|heterogene nettverk]] ble støtten til andre operativsystemers filformater utvidet med [[High Performance File System]] (OS/2), [[Extent File System]] ([[IRIX]]) og [[NeXTSTEP]]. Linuxkjernen støttet for første gang [[Network File System|Sun NFS 3.0]].<ref>{{Språkikon|en|Engelsk}}
{{Kilde www
 |url= http://features.linuxtoday.com/news_story.php3?ltsn=1999-09-14-001-10-NW-KN
 |tittel= Wonderful World of Linux 2.4 (Quite Nearly There Edition)
 |utgiver= Linux Today
 |forfatter= Joseph Pranevich
 |dato= 14. september 1999
 |sitat= 
 |besøksdato= 29. oktober 2009
 |arkiv-dato= 2009-11-19
 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20091119014300/http://features.linuxtoday.com/news_story.php3?ltsn=1999-09-14-001-10-NW-KN
 |url-status=død
 }}</ref>
I versjon 2.4 gjorde implementasjonen av IPv4 gjort enda mer skalerbar. I [[nettverkslaget]] ble det også tilføyd støtte for [[DECnet]], og innenfor [[OSI-modellen]]s [[datalink-laget|datalink-lag]] ble de to lagene for PPP og [[ISDN]] i versjon 2.2 slått sammen til ét lag.

Versjon 2.2 satte en grense på 1024 samtidig kjørende prosesser eller tråder. I versjon 2.4 var grensen skalerbar under kjøring, slik at det eneste som begrenser antall prosesser var datamaskinens mengde med RAM.

Versjon 2.4 tilføyde støtte for [[USB]], [[PCMCIA]], PCI-utvidelsen [[I2O]] og ISA Plug and Play. [[Integrated Drive Electronics|IDE-kontrollere]] støttet maksimalt 4 lagringsenheter i en datamaskin, det være seg harddisker, CD-ROM eller DVD. Versjon 2.2 utvidet grensen til 4 kontrollere og 10 IDE-enheter. I versjon 2.4 ble dette utvidet til 10 kontrollere og 20 enheter. Versjon 2.4 kunne også kjøres i [[innebygd system|innebygde systemer]].

En generisk [[oppstart]]slaster gjorde det mulig å kjøre DOS- og Windows-programmer direkte fra kjernen gjennom emulatorer som [[Wine]] og [[DOSEMU]]. Versjon 2.4 var også mer kompatibel med [[POSIX]], og mer avhengig av formatet [[ELF]] enn versjon 2.2, selv om versjon 2.2 var den første Linuxkjernen som bare kunne kompileres som ELF.

=== Versjon 2.6 ===
{{seksjonsstubb}}
Kjerneserien 2.5 ble påbegynt den 23. november 2011 og kulminerte i kjerneserien 2.6 som ble lansert den 17. desember 2003. Serien ble utviklet på grunnlag av den tidligere 2.4-serien og hadde omfattende innovasjoner. For utviklere var den nye kildekoden lettere å oppdatere, mens brukerne kunne dra nytte av en revidert [[skedulering (informatikk)|prosess-skedulerer]], en revisjon av [[I/O]]-funksjoner og en lavere ventetid.<ref>Dr. Oliver Diedrich: ''[https://www.heise.de/ct/artikel/The-Next-Generation-289090.html The Next Generation – Linux 2.6: Fit für die Zukunft]'', i 24/2003 den 17.11. 2003, side 194</ref>

==== Ny prosess-skedulerer ====
I et operativsystem med fleroppgavekjøring er det et program som tildeler beregningstiden til de ulike prosessene som skal kjøre. Dette programmet er prosess-skedulereren. Siden lanseringen av versjon 2.6 har flere grunnleggende oppgaver blitt utført av skedulereren. Den ungarske utvikleren [[Ingo Molnár]] designet og implementerte en ny skedulerer for den første 2.6-kjernen, den såkalte <Math>O (1)</Math> skedulereren. Relevante algoritmer til denne skedulereren har tidskompleksiteten <math>O(1)</math>, der <math>O</math> er [[stor O-notasjon]].

Skedulereren arbeidet effektivt selv med mange prosesser og krevde svært liten beregningstid. I prinsippet benyttet den to koblede lister med prosesser, en som ønsket å kjøre og en annen som allerede kjørte. Når alle prosessene var i den andre listen, ble [[Tabell (datastruktur)|tabellene]] byttet om prosessen startet på nytt. Skedulereren var utformet slik at prosesser som brukte store mengde beregningstid ble straffet i forhold til interaktive prosesser hvis begge ønsket å kjøre samtidig.

Interaktive prosesser krever som regel svært liten beregningstid, men er svært tidskritiske, for eksempel hvis brukeren ventet lenge på svar fra det [[grafisk brukergrensesnitt|grafiske brukergrensesnitter]]. <math>O(1)</math>-skedulereren benyttet [[heuristikk]] for å avgjøre om en prosess var interaktiv eller om mikroprosessoren benyttet lang tid. 

Den interne «klokken» i kjernen ble økt fra 100 til 1000 [[hertz]] i versjon 2.6, dvs. den kortest mulige lengde av en ''[[Forkjøpsrett (informatikk)|timeslice]]'' (den periode hvorved en prosess har lov til å kjøre) er satt til et [[millisekund]]. Interaktive prosesser drar også fordeler av dette, ettersom de også befinner seg i køen. Men fordi dette gir mer belastning på mikroprosessoren og dermed et høyere strømforbruk, bestemte man å stille klokken til 250 Hz i versjon 2.6.13. Under konfigurasjon av kjernen kan imidlertid også verdiene 100, 300 og 1000 Hz velges.

I versjon 2.6.23 av Linuxkjernen, som ble lansert 9. oktober 2007, ble <math>O(1)</math>-skedulereren erstattet av en ''[[Completely Fair Scheduler]]'' (CFS), som også ble utviklet av Ingo Molnár. CFS er kontroversiell blant utviklere, da den gir skalerbarhet også for tjenere med mange prosessorkjerner. Utviklere som [[Con Kolivas]] er av den oppfatning at dette har gitt lavere ytelse på typiske stasjonære systemer.<ref>[http://www.linux-magazin.de/NEWS/Con-Kolivas-meldet-sich-mit-neuem-Scheduler-zurueck Con Kolivas meldet sich mit neuem Scheduler zurück] 2. september 2009, ''Linux-Magazin'', Marcel Hilzinger, 27. april 2014-04-27</ref>

==== Forbedrede sanntidsegenskaper med mulighet for å sette aktive systemkall på pause ====

Fra og med versjon 2.6 er de fleste [[systemkall]] [[Fleroppgavekjøring#Preemptiv multitasking|preemptive]], dvs. selv om systemet utfører oppgaver i [[Ring (CPU) | kjernemodus]], kan systemkall, spesielt de som bruker for lang tid, bli satt på pause for å kjøre andre oppgaver i [[Ring (CPU) | brukermodus]]. Systemkallet fortsetter deretter når brukermodusprosessen har brukt opp sin tilmålte tid eller hvis den skulle be om en ny [[skedulering|tidsplan]]. Ett unntak er systemkall som er [[atomisk operasjon|atomiske]], dvs. at de er garantert ikke-avbrytbare.

==== ISA "plug & play" ====

Automatisk håndtering av enheter som støtter [[Industrial Standard Architecture|ISA]] "plug & play". Tidligere var det mulig å benytte slike enheter ved hjelp av dedikert programvare for konfigurasjon (isapnp).

=== Versjon 3.0 ===
{{seksjonsstubb}}

=== Versjon 4.0 ===
{{seksjonsstubb}}