Redigerer Oslo (avsnitt)

=== Segl og flagg ===
Oslos [[Landskapsvåpen|byvåpen]] er en omtegning av byens [[segl]] fra middelalderen, med delvis forandret innhold. Det er ikke et [[Våpen (heraldikk)|våpen]] i heraldisk forstand, men et mangefarget segl. Byene Oslo, [[Bergen]] og [[Tønsberg]] bruker tegninger av segl som våpen, [[Trondheim]] gjør det samme, men har plassert seglets innhold i et skjold og gitt det heraldiske farger. Også for Oslo/Kristiania er det flere ganger tegnet uoffisielle «byvåpen» med seglets innhold innsatt i et skjold.<ref>Roede, Lars. «Det flager i byen og på Rådhuset : om Oslos nye og gamle symboler». ''Byminner'' 1–2004 s. 22–37.</ref>

Flere avtrykk av det opprinnelige seglet fra ca. 1300 er bevart. Det er sirkelrundt med en innskrift på [[latin]] som forteller at det er osloborgernes merke. Billedfeltet viser byens skytshelgen [[Hallvard Vebjørnsson|St. Hallvard]] med sine attributter – de tre pilene han ble drept med, og kvernsteinen som drapsmennene bandt rundt halsen hans for å senke liket i [[Drammensfjorden]]. Ved hans føtter ligger en utydelig figur som i tidens løp er blitt feiltolket. Den forestiller en kriger i ringbrynje og våpenskjorte, og bildet symboliserer Hallvards triumf over den onde fiende han har beseiret.<ref name="Hohler" />

St. Hallvard var byens seglmotiv gjennom hele middelalderen og overlevde byens flytting og nyanlegg under navnet Christiania. På 1600-tallet fikk byen et motto som ble brukt som randinnskrift på seglet: «Unanimiter et constanter» – ''enig og standhaftig''. Men i senere versjoner ble seglets innhold misforstått og fremstilt som en tronende kvinne – lykkens gudinne [[Fortuna]] eller den personifiserte Christiania. På 1800-tallet gjenoppdaget man hvem hovedpersonen var, men nå var det figuren nederst som ble feiltolket som den kvinnen Hallvard forsøkte å redde.<ref name="Hals" />

13. januar 1892 vedtok formannskapet i Kristiania en ny autorisert utforming av seglet og kalte det «byvåpen». Her er kvinnen ved Hallvards føtter anstendig påkledd. Ved byjubileet i 1924 fikk våpenet en ny offisiell utforming, tegnet ved byarkitektens kontor. Kvinnen var fortsatt med i bildet, og nå helt naken. Denne utformingen har Oslo kommune siden fastholdt, og den er senest stadfestet av bystyret ved utarbeidelsen av «Designhåndbok for Oslo» i 1990-årene.

<gallery widths="250" heights="150">
Fil:Oslo komm.svg|Oslos byvåpen.
Fil:Flag of Oslo 1924.svg|Oslos byflagg fra 1924, erstattet i 2000 av et flagg med byens segl på blå duk.
Fil:Flag of Oslo.svg|Oslos byflagg fra 2000.
</gallery>

Ved jubileet i 1924 innførte Oslo kommune også et byflagg. Det fikk fire vannrette striper – blått, hvitt, blått og hvitt. Fargene var formodentlig hentet fra byseglet, siden versjonen fra 1892 ofte ble fremstilt i blått og hvitt. Dette flagget ble merkelig nok aldri formelt vedtatt av bystyret, og det ble heller ikke søkt om godkjennelse, slik ''lov av 29. juni 1933 om flagging på kommunenes offentlige bygninger'' krever. I 1996 ble blåfargen offisielt normert.

Ved det seneste byjubileet i 2000 innførte kommunen et helt nytt flagg. Det viser byseglet fra 1924 i mangefarget utgave på blå duk. Dette flagget er heller ikke godkjent av staten, og bruken er dermed ulovlig på kommunale bygninger.<ref>Engene, Jan Oskar: «Nytt byflagg for Oslo? Noen kommentarer til tusenårsjubilantens 'særpregete' nye flagg.» ''Nordisk Flaggkontakt'' 3-2000 s. 31–33.</ref>