Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Natur- og miljøvern====
En annen kritikk som gjorde seg stadig mer gjeldende var kritikken fra naturvernere. Statkraftverkene hadde prioritert store utbygginger på kortest mulig tid. Det ble fra politisk hold lagt vekt på økonomisk vekst, valutainntekter, distriktshensyn og sysselsetning.<ref name="ReferenceQ"/>

Senere på begynnelsen av 1970-tallet begynte NVE med konkret planlegging av [[kjernekraft]]. Et sted i Oslofjordområdet ble pekt ut for bygging av Norges første kjernekraftverk. Dette var forøvrig et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Hydro, Institutt for atomenergi og NVE. Planene ble lagt frem i 1972, og skapte stor motstand både lokalt og nasjonalt. Kjernekraft i Norge ble etter dette aldri mer diskutert.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 74.]]</ref>

Utover på 1970-tallet ble natur- og miljøvern en del av forvaltningen, og verneplanene for utnyttelse av vassdragene kom på dagsordenen allerede på 1960-tallet. Verneplanene ble utarbeidet for å peke ut de vassdrags som skulle vernes mot utbygging. Protestene mot vannkraftutbygging ble  mindre utover på 1980-tallet. Årsakene til dette var at færre vassdrag var aktuelle for utbygging, samt at naturvern ble tatt hensyn til under konsesjonsbehandlingen. Videre utover på slutten av 1980-tallet ble motstand mot gasskraft en kampsak for miljøvernbevegelsen, og i dette perspektivet fremstod vannkraft som miljøvennlig.<ref>[[#StStyring|Lars Thue:''Strøm og styring'' side 74-75.]]</ref>