Redigerer Linuxkjernen (avsnitt)

=== Varianter av Linuxkjernen ===
[[Fil:Lines of Code Linux Kernel.svg|thumb|Antall linjer med kode i ulike versjoner av Linuxkjernen]]
Flere nåværende og tidligere varianter av Linuxkjernen sørger for tilleggsfunksjonalitet, men tilhører ikke den offisielle utviklingsgreinen.

Av varianter kan nevnes [[μClinux]], [[Linux-libre]], [[Compute Node Linux]], [[Cooperative Linux]], [[Longene]], [[grsecurity]], [[INK (operativsystemkjerne)|INK]], [[L4Linux|L<sup>4</sup>Linux]], [[MkLinux]], [[RTLinux]] og [[User-mode Linux]]. Noen varianter har etterhvert blitt slått sammen med den offisielle utviklingsgreinen.<ref>{{cite web
 |url         = https://linuxplumbersconf.org/ocw/proposals/49
 |title       = The state of preempt-rt
 |accessdate  = 14. juni 2016
 |website     = linuxplumbersconf.org
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20161015044835/https://linuxplumbersconf.org/ocw/proposals/49
 |archivedate = 2016-10-15
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2016-06-14
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20170108064417/https://linuxplumbersconf.org/ocw/proposals/49
 |arkivdato   = 2017-01-08
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=https://linuxplumbersconf.org/ocw/proposals/49 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-07-04 |arkiv-dato=2016-10-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161015044835/https://linuxplumbersconf.org/ocw/proposals/49 |url-status=unfit }}</ref>

μClinux var en [[fork]] av Linuxkjernen for [[mikrokontroller]]e i [[innebygd system|innebygde systemer]] uten en [[minnehåndterer]].<ref>{{cite web|url=http://www.uclinux.org/description/|title=uClinux Description|accessdate=2007-12-31|author=D. Jeff Dionne|author2=Michael Durrant|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20071225125038/http://www.uclinux.org/description/|archivedate=2007-12-25|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2007-12-31|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071225125038/http://www.uclinux.org/description/|arkivdato=2007-12-25|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.uclinux.org/description/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-07-04 |arkiv-dato=2007-12-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071225125038/http://www.uclinux.org/description/ |url-status=yes }}</ref> μClinux ble skapt som en fork av versjon 2.0.33 av Linuxkjernen, og ble gjenforent med hovedversjonen av Linuxkjernen i versjon 2.5.46.

Linux-libre er en kjerne uten binary blobs. Compute Node Linux (CNL) er en avart av Linuxkjernen som kjører på [[superdatamaskin]]er fra [[Cray Inc.]] Den er basert på [[SUSE Linux Enterprise Server]].<ref name="wallace-2007a">{{cite web|last1=Wallace|first1=David|title=Compute Node Linux: Overview, Progress to Date & Roadmap|date=2007-05-04|url=http://www.ece.uc.edu/~paw/classes/ece975/sp2010/papers/wallace-07.pdf|accessdate=2015-02-16|archive-date=2015-02-16|archive-url=https://web.archive.org/web/20150216062717/http://www.ece.uc.edu/~paw/classes/ece975/sp2010/papers/wallace-07.pdf|url-status=yes}}</ref><ref name="wallace-2007b">{{cite web|last1=Wallace|first1=David|title=Compute Node Linux: New Frontiers in Compute Node Operating System|url=https://cug.org/5-publications/proceedings_attendee_lists/2007CD/S07_Proceedings/pages/Authors/Wallace-12B/Wallace-12B_paper.pdf|website=Cray User Group|accessdate=2015-02-16}}</ref> CNL er en del av [[UNICOS|Cray Linux Environment]]. I november 2016 ble CNL kjørt på verdens tredje raskeste superdatamaskin. Cooperative Linux er en tidligere distribusjon som var basert på [[Slackware]] og som kunne kjøres i parallell med Microsoft Windows på samme datamaskin. Longene er en variant som har som formål å være binærkompatibel med applikasjonsprogramvare og utstyrsdrivere som er laget for både Microsoft Windows og Linux.<ref>[http://www.longene.org/en/index.php Longene web site] {{Wayback|url=http://www.longene.org/en/index.php |date=20090225090005 }}</ref> Grsecurity er en variant som ivektlegger forbedringer på [[datasikkerhet]],<ref>{{cite web|url=https://grsecurity.net/features.php|title=Grsecurity Features|last=|first=|date=|website=|archive-url=|archive-date=|access-date=}}</ref> deriblant på [[webtjener]]e med nettverkstilgang til usikre steder. INK<ref name=EuroPar2006 /> er konstruert for å kjøre på superdatamaskinen [[Blue Gene]] fra IBM.<ref name=EuroPar2004>''Euro-Par 2004 Parallel Processing: 10th International Euro-Par Conference'' 2004, by Marco Danelutto, Marco Vanneschi and Domenico Laforenza {{ISBN|3-540-22924-8}} pages 835</ref><ref name=EuroPar2006 >''Euro-Par 2006 Parallel Processing: 12th International Euro-Par Conference'', 2006, by Wolfgang E. Nagel, Wolfgang V. Walter and Wolfgang Lehner {{ISBN|3-540-37783-2}} page</ref> L<sup>4</sup>Linux er en variant av Linuxkjernen som kan kjøre [[virtualisering|virtualisert]] på [[L4 mikrokjernefamilien]]. MkLinux («mikrokjerne Linux») er en tidligere Linuxdistribusjon som ble startet av [[Open Software Foundation]] Research Institute<ref name="LinuxonOSFMach3">{{cite web|title=Linux on the OSF Mach3 microkernel |url=http://bat8.inria.fr/~lang/hotlist/free/licence/fsf96/mklinux.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120211081545/http://bat8.inria.fr/~lang/hotlist/free/licence/fsf96/mklinux.html |url-status=live |archivedate=2012-02-11 |accessdate=4. april 2013 |first1=François |last1=Barbou des Places |first2=Nick |last2=Stephen |first3=Franklin D. |last3=Reynolds |publisher=OSF Research Institute |location=Grenoble and Cambridge |date=12. januar 1996 }}</ref> og [[Apple Computer]].<ref name="LinuxonOSFMach3" /><ref name="AppleKernelProgrammingGuide">{{cite web | title=Kernel Programming Guide: Mach API Reference | url=http://developer.apple.com/documentation/Darwin/Conceptual/KernelProgramming/About/About.html#//apple_ref/doc/uid/TP30000905-CH204-CHDHDDGC | publisher=Apple, Inc | accessdate=4. april 2013 }}</ref> MkLinux var beregnet på [[Macintosh]] med PowerPC mikroprosessorer. RTLinux («real time Linux») er en mikrokjerne for [[sanntidsoperativsystem]]er som kjører Linux som en prosess med [[Forkjøpsrett (informatikk)|forkjøpsrett]]. [[Sanntidssystem]]et gjør det mulig å kontrollere [[robot]]er, datainnsamling, produksjonsystemer og andre tidssensitive instrumenter og maskiner. User-mode Linux (UML) er en variant av Linuxkjernen som gjør det mulig for flere virtuelle Linuxbaserte operativsystemer (kjent som «gjester») å kjøre som en applikasjon innenfor et Linuxsystem («vert»).