Redigerer Konrad Adenauer (avsnitt)

==== Luxemburg-avtalen med Israel og Claims Conference ====
Forhandlingene med jødene førte til den såkalte [[Luxembourg-avtalen]] om materiell erstatning til jødene i og utenfor Israel. Konrad Adenauer og [[Israel|Israels]] utenriksminister [[Moshe Sharett|Moshe Scharett]] underskrev avtalen 10. september 1952 i Luxembourg. Avtalen innebar en forpliktelse for Tyskland til i løpet av 14 år å betale erstatning eller levere varer for til sammen 3 milliarder tyske mark. I tillegg skulle [[Claims Conference]] som representerte jødedommen utenfor Israel, motta 450 millioner tyske mark.<ref name=":7" /><ref>{{Kilde www|url=http://web.nli.org.il/sites/NLI/English/collections/personalsites/Israel-Germany/Israel-Deutschland/Die-Teilung-Deutschlands/Pages/Luxemburger-Abkommen.aspx|tittel=Das Luxemburger Abkommen (Wiedergutmachungsabkommen) von 1952 und die innerisraelische Reaktion darauf|besøksdato=2017-05-28|språk=en-US|verk=web.nli.org.il}}</ref><ref name=":15">{{Kilde www|url=https://www.hdg.de/lemo/kapitel/geteiltes-deutschland-gruenderjahre/erinnerung-und-wiedergutmachung/luxemburger-abkommen.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Luxemburger Abkommen|besøksdato=2017-06-04|dato=29.02.2016|fornavn=|etternavn=|forfatter=Hinz-Wessels, Annette/Würz, Markus|språk=de|verk=www.hdg.de|forlag=Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik Deutschland|sitat=}}</ref>

Avtalen var omstridt både i Tyskland og Israel. I Forbundsdagen stemte SPD uten unntak for avtalen, mens det var motstand i CDU/CSU. Avtalen ble vedtatt med 238 av de 358 tilstedeværende medlemmene av Forbundsdagen. DDR avslo å betale erstatning, i det landet ikke anså seg som etterfølger av det nasjonalsosialistiske Tyskland, og dermed ikke hadde noen forpliktelse til å bidra til reparasjon.<ref name=":15" />