Redigerer Arnhem-operasjonen (avsnitt)

==== Senere vurderinger ====
[[Fil:AirbornemonumentStOedenrode.jpg|thumb|Monument for for nederlendere ved Sint-Oedenrode.]]
[[Fil:Monument at Plac Polski, Driel.jpg|thumb|Det polske monument i [[Driel]] på 'Polenplein']]

Den amerikanske offisielle historien til kampanjen etter krigen, skrevet av Charles MacDonald, uttalte at operasjonen «oppnådde mye av det den var utformet for å oppnå. Likevel, ved krigens nådeløse logikk, var Market Garden en fiasko.»<ref name="MacDonald_198"> MacDonald (1963), s. 198.</ref> Operasjonen klarte ikke å etablere et brohode over elven Neder Rijn (Nedre Rhinen) og snu den nordlige flanken av [[vestvollen]]. MacDonald uttalte at et framspring 105 km dyp var blitt opprettet i de tyske linjene. Denne skapte en konstant trussel mot et alliert utbrudd mot nord og viste seg å være fordelaktig da den 21. armégruppen begynte påfølgende operasjoner. Mens en kollaps av det tyske militæret i Nederland ikke var et formelt mål for operasjonen, skrev MacDonald at «få ville benekte at mange allierte befal hadde båret håpet», men operasjonen klarte heller ikke å realisere dette.<ref name="MacDonald_198"/> Den offisielle britiske historien til kampanjen bemerket at operasjonen mislyktes, men vant «et verdifull framspring og et brohode over Waal.»<ref> Ellis, Lionel Frederic (1968): [https://books.google.no/books?id=StRmAAAAMAAJ&pg=PA51&lpg=PA51&dq=%22a+valuable+salient+and+a+bridgehead+over+the+Waal%22&source=bl&ots=GnBbDo5P0K&sig=ACfU3U3xyE2ve0LNSrVzhPlK5Hb4r04TnQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiflLiEpJWHAxUOQVUIHSTIDwgQ6AF6BAgoEAM#v=onepage&q=%22a%20valuable%20salient%20and%20a%20bridgehead%20over%20the%20Waal%22&f=false ''Victory in the West: The defeat of Germany''], H.M. Stationery Office; s. 51</ref> Den offisielle historien innrømmet at disse «ikke hadde noen umiddelbar effekt på de allierte framrykking inn i Tyskland.»<ref name="Ellis&Warhurst_50–51"> Ellis & Warhurst (2004), s. 50–51.</ref> Den tyske offisielle historien uttalte at «I form av de alliertes opprinnelige mål var operasjonen en total fiasko»; den klarte ikke å avskjære de tyske styrker i Nederland, klarte heller ikke å flankere vestvollen og satte stopper for enhver mulighet for at krigen kunne ende før slutten av året. Årsakene til disse feilene oppgis primært å ha vært dårlig terreng, dårlige værforhold og mangelfull etterretning. Historien innrømmet imidlertid at de tyske motmålene («å hindre de allierte troppene sør for Neder Rijn og ødelegge dem der») heller ikke ble oppfylt.<ref>Boog, Horst; Krebs, Gerhard; Vogel, Detlef (2006): ''Germany and the Second World War: Volume VII: The Strategic Air War in Europe and the War in the West and East Asia, 1943-1944/5'', Clarendon Press, ISBN 978-0198228899; s. 669</ref>

Den amerikanske forfatteren Rick Atkinson skrev at mens «en femtedel av Nederland hadde blitt frigjort ... ville resten tåle ytterligere ni måneder med okkupasjon», noe som resulterte i 16 000 sivile dødsfall. Atkinson uttalte at terrenget som ble erobret «førte ingen steder», og at operasjonen ikke klarte å nå sine mål på grunn av «en episk brøler [av] dårlig planlegging med mangelfull etterretning, tilfeldig henrettelse og likegyldig generalskap».<ref>Atkinson (2013), s. 287–288.</ref> Carlo D'Este skrev at «Det som hadde begynt med stor optimisme hadde blitt til en militær katastrofe», og at til tross for heltemotet ved Arnhem-broen, klarte operasjonen «ikke å etablere et brohode nord for Rhinen». D'Este hevdet at dette resulterte i et dødpunkt gjennom vinteren, som så lange utmattende kamper som oppnådde lite betydelig territorium og forårsaket store tap.<ref>D'Este (1994), s. 302–303.</ref>

David Fraser skrev at Market Garden var en strategisk fiasko,<ref> Fraser (1999), s. 348.</ref> mens Stephen Ashley Hart uttalte at operasjonen var «delvis mislykket», og at Montgomery «umiddelbart rekonstituerte britiske [[Annen armé (Storbritannia)|Annen armé]] slik at den kunne sette i gang Operasjon Gatwick, en østlig skyvekraft ment å nå Rhinen nær Krefeld». Operasjon Gatwick ble senere implementert som Operasjon Veritable<ref>[https://codenames.info/operation/gatwick/ «Gatwick | Operations & Codenames of WWII»], ''Codenames.info''</ref> Dette andre forsøket ble kansellert på grunn av «den prekære tilstanden ... og unnlatelsen av å fjerne fiendens flanketruende framspring ved Venlo».<ref>Hart (2007), s. 78, 170.</ref> Michael Reynolds skrev at «Med krigen fortsatt i gang, var det uunngåelig at Market-Garden ville bli presentert for det britiske og amerikanske folket som en seier», men uttalte «I virkeligheten var det en strategisk fiasko» som ikke klarte å oppnå de ønskede målene. Reynolds mente at det «førte ingen steder og skulle vise seg å bli ekstremt kostbart i de kommende månedene», og at «De syv [britiske befalene] som er mest direkte involvert ... bærer ansvaret for feilen i operasjonen. Det er også klart at mens tyske befal var forberedt på å ta alle nødvendige tiltak og risikere å vinne kampen, til og med å bruke menn utrente i bakkekrigføring, var deres britiske motstandere det [ikke]».<ref>Reynolds (2001), s. 174.</ref>

Milton Shulman skrev at den «luftbårne operasjonen hadde oppnådd noen nyttige resultater» ved å drive en kile inn i den tyske posisjonen og «derved isolere den tyske femtende armé nord for Antwerpen ved den første fallskjermhæren på østsiden av bulen. Denne segregeringen fra resten av den tyske fronten kompliserte forsyningsproblemet til den femtende armé, som ble tvunget til å stole på de dårligere kryssinger over elvene Maas og Waal vest for den allierte gjennomtrengingen.» Shulman uttalte at terrenget som ble erobret «fungerte som en viktig base for påfølgende operasjoner mot tyskerne på Rhinen», sørget for at de allierte styrkene opprettholdt initiativet, tvang tyskerne til å forbli på defensiven og sørget også for at de ikke kunne samle nok styrker til et motangrep mot Antwerpen, og uttalte at sjefen for den tyske femtende armé kalte tapet av broer og terreng som «en stor forlegenhet for oss».<ref> Shulamn, Milton (2017): ''Defeat in the West'', Independently published, ISBN 978-1521722541; s. 210</ref>

Chester Wilmot uttalte at det terrenget som ble erobret var «av enorm taktisk verdi», noe som fjernet «trusselen om et øyeblikkelig motangrep mot Antwerpen; strategisk var det imidlertid i fare for å bli en blindgate, med mindre brohodene over Maas og vestvollen kunne raskt utnyttes.»<ref name="Wilmot_523">Wilmot (1997), s. 523.</ref> Imidlertid bemerket Wilmot at operasjonen ikke klarte å nå sine faktiske mål, og at Montgomerys påstand om en 90 prosent suksess «er vanskelig å støtte, med mindre suksessen til operasjonen bare bedømmes i form av antall broer som som ble erobret.» Med henvisning til sjefen for den første fallskjermhæren, uttalte Wilmot at været var den viktigste medvirkende årsaken til at operasjonen mislyktes.<ref name="Wilmot_523"/> John Warren skrev at «krigens største luftbårne operasjon» hadde «endt i fiasko», som hadde sett «alle mål unntatt Arnhem ... vunnet, men uten Arnhem var resten som ingenting.»<ref>Warren (1956), s. 146.</ref> Gerhard Weinberg skrev at «På slutten av ti dager med bitre kamper … forsøket på å ’sprette over’ [Rhinen] hadde mislyktes med en knapp margin i møte med ... Tysklands motstand»<ref> Weinberg (1994), s. 701–702.</ref>