Redigerer Vannkraftverk (avsnitt)

== Drift og energiplanlegging i det nordiske kraftsystemet ==
Ved driftsplanleggingen i det liberaliserte nordiske kraftmarkedet er det kjøpere og selgere av elektrisk energi som planlegger produksjonen. Hvert kraftselskap planlegger hvor mye kraftverkene skal produsere time for time. Dette innebærer også at noen kraftverk stanses, for eksempel fordi magasinene er tomme, en vil spare vannet til en tid med høyere pris eller for å få utført nødvendig vedlikehold. På den annen side kan det være et sjansespill å vente for lenge med å produsere kraft, kanskje må en aktør selge sin vannkraft billig for å unngå at magasinene renne over. Om magasinene virkelig renner over fås ikke noen inntekter fra dette vannet.

I markedet for krafthandel skjer handelen dagen i forvegen. Noe selges og kjøpes på langtidskontrakter, kanskje flere år i forvegen, men mye avgjøres på korte tidsperspektiver. Denne produksjonsplanleggingen kan ikke treffe helt presist, selv ikke om handelen altså avgjøres dagen i forvegen. Det kan bli varmere eller kaldere vær slik at husholdningene bruker mer eller mindre energi enn forutsatt. Videre kan smelteverk som bruker mye elektrisk kraft få feil slik at det må stanses uforutsett. Det kan også oppstå utfall av kraftlinjer, transformatorer eller aggregater får feil og må stanses. Statnett har til oppgave å sørge for den endelige balansen, og er systemansvarlig i Norge.<ref>{{Cite web |title= Nettdrift er en balansekunst |url= http://www.statnett.no/Samfunnsoppdrag/vart-samfunnsoppdrag/Nettdrift-er-en-balansekunst/ |publisher= Statnett |date= 24. juni 2013 |accessdate= 23. november 2014 |archiveurl= https://web.archive.org/web/20141110121317/http://www.statnett.no/Samfunnsoppdrag/vart-samfunnsoppdrag/Nettdrift-er-en-balansekunst/ |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.statnett.no/Samfunnsoppdrag/vart-samfunnsoppdrag/Nettdrift-er-en-balansekunst/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-12-05 |arkiv-dato=2014-11-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141110121317/http://www.statnett.no/Samfunnsoppdrag/vart-samfunnsoppdrag/Nettdrift-er-en-balansekunst/ |url-status=yes }}</ref>

At det finnes roterende reserve og mulighet for å regulere pådraget i kraftverkene noe opp eller ned kalles for kraftsystemets ''primærreserver''. Alle kraftverkene i Finland, Norge og Sverige er sammenkoblet og reguleringen skjer samtidig i alle kraftverkene. Det er en viktig oppgave for den som har systemansvar å sørge for tilstrekkelig roterende reserve.<ref>{{Cite web |title= Primærreserver (FCR) |url= http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/Primarreserver/ |publisher= Statnett |date= 4. februar 2013 |accessdate= 22. november 2014 |url-status=dead |archiveurl= https://web.archive.org/web/20141129050608/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/Primarreserver/ |archivedate= 2014-11-29 |tittel= Arkivert kopi |besøksdato= 2014-11-22 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20141129050608/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/Primarreserver/ |arkivdato= 2014-11-29 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/Primarreserver/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-12-05 |arkiv-dato=2014-11-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129050608/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/Primarreserver/ |url-status=yes }}</ref>

Etter at primærreguleringen, altså turbinregulatoren, har sørget for likevekt mellom produksjon og forbruk vil det oppstå et ''frekvensavvik'', altså at frekvensen er kommet utenfor det ønskede intervallet, som i Skandinavia er på 49,90-50,10&nbsp;Hz . Imidlertid er det et krav at frekvensen skal være så nær 50&nbsp;Hz som mulig og produksjonen blir regulert opp eller ned for å oppnå dette. For å gjøre dette blir turbinregulatorenes statikk justert noe opp eller ned. Stigningstallet er allikevel det samme (linjen som viser regulerstyrken blir altså parallellforskjøvet). Denne typen regulering kalles ''sekunderregulering'' og også den skjer automatisk. Responsen på sekundærreguleringen skal være ca. 120-210 sekunder i Skandinavia.<ref name="FRR-A">{{Cite web |title=Sekundærreserver (FRR-A) |url=http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/sekundarreserver/ |publisher=Statnett |date=4. februar 2013 |accessdate=22. november 2014 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150327225417/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/sekundarreserver/ |archivedate=2015-03-27 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-11-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150327225417/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/sekundarreserver/ |arkivdato=2015-03-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/sekundarreserver/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-12-05 |arkiv-dato=2015-03-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150327225417/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/sekundarreserver/ |url-status=yes }}</ref>

Sekundærreguleringen er i likhet med primærreguleringen en reserve, kalt ''sekunderreserven''. Denne står også til rådighet for uforutsette endringer. I Skandinavia brukes den som nevnt for å utjevne frekvensavvik og holde 50&nbsp;Hz mest mulig konstant, mens den i resten av Europa også brukes for å håndtere avvik i effektflyten mellom landene.<ref name="FRR-A" />

I tillegg til primær- og sekundærreguleringen som skal utjevne frekvensforskjeller automatisk finnes en ''tertiærregulering'' som er manuell. At det finnes tertiærregulering vil si at det finnes reserver i kraftproduksjonssystemet som kan aktiveres. Dette kan for eksempel være kraftstasjoner som ikke er i drift, men som på kort varsel kan startes for kortere eller lengre tid. Dette kalles ''tertiærreserver'' og omtales som ''regulerkraft''. Denne energien omsettes i et nordisk ''regulerkraftmarked''. Responstiden for å kunne aktivere tertiærreserver er opptil 15 minutter i Norge.<ref>{{Cite web |title= Tertiærreserve (FFR-M) |url= http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/RKOM1/ |publisher= Statnett |date= 4. februar 2013 |accessdate= 22. november 2014 |url-status=dead |archiveurl= https://web.archive.org/web/20141129050613/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/RKOM1/ |archivedate= 2014-11-29 |tittel= Arkivert kopi |besøksdato= 2014-11-22 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20141129050613/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/RKOM1/ |arkivdato= 2014-11-29 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/RKOM1/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-12-05 |arkiv-dato=2014-11-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129050613/http://www.statnett.no/Drift-og-marked/Markedsinformasjon/RKOM1/ |url-status=yes }}</ref>